Hoveddelen av landbruksarealet i Norge egner seg best for storfe- og småfehold, eng- og beitedrift. Å bruke disse arealene, beitedyra og fotosyntesen bedre for å øke matsikkerheten gir mening. Slik landbruket har utviklet seg er det stadig færre beitedyr, og dagens beiteforvaltning gir økt gjengroing og stedvis overbeiting. Det viser seg at det bindes mindre karbon når kratt og skog overtar grasmarkene. Det semi-åpne beitelandskapet reflekter også ut mer varme enn skog og kratt.

Det er registrert vesentlig mer karbonfangst med målrettet og styrt beiting og engdyrking enn ved intensiv grovfôrproduksjon og kontinuerlig beiting. Å berike jordsmonnet med mer karbon og jordliv gir også grunnlag for mer liv over bakken. For tapet av dyr og plantearter, både med hensyn til mengde og artsrikdom, er en like stor miljøtrussel som global oppvarming.

Sol inn og fossiller ut
Vi trenger kunnskap om hvordan landbruket kan bytte ut innsatsmidler basert på mye fossil energi med mer samspill med naturen. Dette er en av flere grunner til at fem NLR regioner i samarbeid med Regenerativt Norge satt i gang prosjektet som heter Målrettet beiting for bedre jord- og økosystemhelse. Målrettet beiting er en naturbasert og kan hjelpe samfunnet og bonden i møte med en krevende miljøkrise.

Bønder som tar i bruk målrettet beiting, tenker gjerne litt annerledes om drifta. For bonden er dyra i denne sammenheng mer etverktøy for å få mest ut av fotosyntesen og naturressursene på stedet. Det er altså ikke nødvendigvis mest mulig melk, kjøtt og egg som er målet. Bonden definerer først mer overordna mål med lenger tidshorisont. Beitedyra og beiteplanlegging er ledd i å bedre jordhelsa og gårdens ressursgrunnlag på sikt. Dette krever en bevisstgjøringsprosess med planlegging for hele drifta i et langtidsperspektiv, som ivaretar familiens livskvalitet og økonomiske behov nå og i framtida.

Radgivere forskere gardbrukere Foto Dayton Skjerve Gordley
Det er bønder fra fem NLR-regioner med i prosjektet. Sammen med rådgivere fra NLR, Regenerativt Norge skal de jobbe med målretta beiting på sine gårder. Forskere fra Nibio og Norsøk er med for å evaluere metodikken. Foto: Dayton Skjerve-Gordley

Mer hviletid

Målrettet beiting går ut på å etterligne påvirkningen som skjer i naturen når flokker av beitedyr spiser, tråkker og gjødsler grasmark. Grasmark, som er evolusjonært tilpasset beiting, stimuleres til ny vekst. Det blir nisjer for flere arter, planterester tråkkes ned, møkk gjødsler og gir godt miljø for nedbrytere og effektiv resirkulering av næringsstoffer. Beitedyra sprer næring, frø og mikrober som øker omsetningen. Det blir større mangfold av planter, jordliv, insekter, dyr og fugler. En vanlig utfordring på beitene er overbeiting. Altså at dyra enten er for lenge på et areal, eller komme tilbake før plantene har fått tid til å hente seg inn igjen. Da går vi glipp av mye tid med fotosyntese. For maksimal vekst og bladareal for fotosyntese i enga forutsettes tilstrekkelig med hviletid for plantene etter at dyra har beita dem.

For å sikre kontroll over dyrepåvirkningen må arealene deles opp i nok skifter. Passe beiting stimulerer til ny vekst, men for mye beiting gir stressreaksjoner hos plantene. For lite beiting fører fort til at plantene går i frø og avslutter vegetativ vekst for tidlig. Vi må altså styre dyra på en måte gir plantene mulighet til å være produktive. Det handler også om å bevisst fremme ønskede arter, og hemme de uønskede. Hviletid er ett virkemiddel, ett annet kan være bevisst overbeiting for å svekke ugras som har tatt overhånd. Å fremelske flere arter gras, belgvekster og urter i enga er også med på å gi en større totalproduksjon som følge av større total overflate med fotosyntese.

Bilde 1 Gras med beitebitt STOR EHB9153
Kunnskap om grasartene og beiteøkologi er viktig for å tolke det som skjer på marka. Foto: Hege Sundet

Identifiserer svake ledd

Innenfor beiteproblemstillinger kan det være utfordringer med parasitter, fôrkvalitet, avlingsmengde eller ugras. Da er det viktig å finne årsakssammenhenger. Vi bruker også et målesystem til å finne svake ledd i gårdens økosystemprosesser. Dersom vi for eksempel finner at mineralkretsløpet er svakt, er det her vi «setter inn støtet». Det kan være at nedbrytinga av gjødsel og strø går saktere enn forventet, det er lite meitemark å se. Da må vi jo spørre oss hvorfor det er slik. Hva må til for å få mer aktiv nedbryting? Kan det være mangel på mat eller feil miljøforhold for nedbryterne? Kanskje vil bonden da prøve å sette igjen noe mer plantemasse som dyrka tråkker ned. Det kan gi både mat, fuktighet og beskyttelse for nedbryterne. Slike enkle tiltak kan etter noe tid sette fart på vekst og utvikling hos plantene.

Å bruke kunnskap på ny måte

Det nye med målrettet beiting er at god gammel kunnskap om beiting, agronomi og økologi er satt sammen og brukes sammen med planleggingsverktøy. Det må til for å kunne ta gode beslutninger i en kompleks helhet. Det som er mest lønnsomt på kort sikt, kan fåhøye kostnader på lenger sikt. Helheten er viktigere enn hver enkelt del i produksjonen. Vi forvalter mot andre mål, og med større bevissthet og kunnskap - om å bruke energien fra sola slik at det kommer mest mulig til nytte i landskapet. Karbon i bakken er vel og bra, men viktigere for helheten er at karbonflyten er del av rike kretsløp både over og under bakken. En viktig perspektivendring er å ta innover seg at vi alle er del av en helhet, som er satt sammen av mange små helheter. Vi er natur og må innrette landbruket slik at vi ikke motarbeider vårt eget livsgrunnlag

Første året går mot slutten

Vi har i år lagt et solid grunnlag for samarbeidet mellom bønder, rådgiverlaget og forskerne. Fem gårder i fem NLR regioner er med i prosjektet, og det er utført EOV-baseline (undersøkelse) på alle gårdene. Her inngår startmåling av jordkarbon, og undersøkelse av 14 parametere som sammen gir status for økosystemprosessene. Intensjonsavtalene med gårdbrukerne er at undersøkelsen gjentas etter fem år. Alle involverte har fått teoretisk og praktisk innføring i verktøyene for å overvåke regenerering av gårdens økosystemprosesser og helhetlig planlegging. Vi har så langt erfart stor interesse for denne formen for beiteplanlegging og styring av drifta. Prosjektets nettside er godt besøk, det er god deltakelse på webinarer og stor interesse for informasjon fra prosjektet.