Bent Ingar og Aud Mari har vekstskiftesamarbeid med flere gårdbrukere i Levanger og Verdal i Trøndelag. Målet er å finne et best mulig vekstskifte som alle i samarbeidet drar nytte av. I vekstskiftet er det hovedsakelig gras og korn, og kveke er ofte en utfordring.
Normalt er vekstskifte og Kvickup-harv de foretrukne tiltaka mot kveke, men det er ikke alltid det er duger for å få jorda kvekefri nok for gulrot. I Trøndelag er det heller ikke bestandig gode nok forhold for å få best mulig effekt av Kvickup-harva på våren.
Bildet til høyre viser kvekerøtter på vendeteigen.
Den beste jorda
På jord som er godt egna til gulrotdyrking kan man tillate seg å ta fram grovere skyts mot kveke. I 2020 ble steinstrengleggeren tatt i bruk for å få vekk kveke- og åkerdyllerøtter på to skifter som det i utgangspunktet var for mye røtter i til at de hadde tatt sjansen på å dyrke gulrot der.
Det ble kjørt en 1,6 meter bred steinstrenglegger med en arbeidshastighet på 1-2 km/timen, noe som gjør at man kommer over ca. 1,5-3 dekar i timen. Det er arbeidskrevende, men alternativet var å ikke ha gulrot på den jorda. Siden dette er noe av den beste økologiske gulrotjorda de hadde tilgang til denne sesongen, var de villige til å legge ned ekstra innsats.
Strengleggeren såldet ut kveke- og åkerdyllerøttene og lar dem i kjørespora mellom gulrotradene. De ble ikke fjerna fra jordet. På det ene skiftet ble det kjørt langfingerharv etter strenglegginga for å rake vekk kvekerøtter som lå igjen der drillen skulle være, før en siste finish med tatt for hånd med rive. Brukerne har konkludert med at en siderive ville ha gjort denne jobben raskere og mer effektivt.
Frøugraskamp
Før såing, og maks ni dager etter såing, kjører de over med gassbrenner for å ta det tidligste frøugraset. Det radrenses tett inn til gulrota med presist GPS-utstyr. Ugraset som blir stående igjen i raden, håndlukes med en lukevogn med plass til ti personer.
Håndluking gjennomføres normalt to ganger, og det er der hovedproblemet med kveka kommer inn. Om det er mye kveke, kan ei kvekerot dra med seg 4-10 gulrotplanter når det lukes. Dette gir igjen plass til nytt ugras, som gir behov for mer håndluking. Det går naturligvis ut over avlinga, og derfor velger man å gjøre så mange tiltak som mulig før såing.
I 2020 var meldestokk og linbendel det frøugraset som gjorde mest ut av seg. Meldestokk er lett å luke når den tas tidlig nok, så den ble ikke noen stor utfordring. Linbendel har veldig like frøblad som gulrota, så den måtte bli større før den kunne lukes, og var et litt større problem.
Status ved høsting
I oktober ble gulrota tatt opp under fine forhold (se foto), og avlinga på jordet så svært lovende ut. Det ble høsta 6,7 tonn gulrot per dekar på det beste skiftet, og det er Aud Mari og Bent Ingar svært godt fornøyd med. Det var svært lite kveke i åkeren i sommer, også i kjørespora hvor alle kvekerøttene ble lagt. De er spent på hvor mange av disse som vil spire i 2021.
Bildet til høyre viser en av få kvekeplanter som var å se i kjørespora før høsting.
Det er mulig de skal ha gulrot ett år til på disse skiftene, og da vil hjulspora legges på samme sted som i 2020. Så konklusjonen må være at om man har skifter med stort avlings- og kvalitetspotensiale så kan strenglegger være et godt verktøy mot kveka, men det er ikke det billigste hjelpemiddelet med tanke på tidsforbruk, så det må tas med i beregninga.
