Vi er ganske sikre på at tørråten i fjor skyldtes noen få settepoteter med knollsmitte fra noen få potetåkrer i Midt-Troms. I tillegg er det alltid en sjanse for at tørråte kan spre seg dersom noen setter poteter fra butikken i hagen sin. Temperatur og luftfuktighet avgjør hvor raskt tørråtesoppen utvikler seg fra smitta settepotet og ut i planten. Årlige beregninger gjennom varslingssystemet VIPS-Landbruk https://www.vips-landbruk.no/ viser at regionen har det været som skal til for at tørråtesoppen skal kunne utvikle seg årlig. Sporer fra smitta planter spre seg til naboplanter og, helt opp mot 100 km fra smitteutbruddet, med vinden. De siste årene har det dog ikke vært smitte i settepoteten, og da heller ikke smittespredning i regionen.

Gamle sorter

Forrige gang vi hadde denne ubudne gjesten på besøk var fra 2002 til 2008. Etter det har vi ingen bekrefta funn av tørråte i Midt-Troms, før i 2020. Soppen har utviklet seg i en mer aggressiv retning i løpet av disse årene. Potetstenglene blir hardere angrepet, knekker lettere, og plantene visner raskere ned, enn det vi opplevde for 12 år siden. De nye knollene blir smittet av morplanten, og gamle sorter blir ekstra hardt rammet. Vi har fått meldinger om at tilnærmet 100 % av fjorårets avling ble ødelagt. Det er forståelig at hageeiere som har spesielle potetsorter og har hatt dette settepotetmaterialet i årtier, nødig vil gi slipp på sitt materiale. For alle som dyrker vanlige sorter som en får tak i hos settepotetforretningene, anbefales det at poteten fra 2020 byttes ut. Dersom mest mulig av poteten fra i fjor erstattes med nytt, vil vi raskere komme tilbake til en situasjon hvor vi ikke plages med tørråte hvert år. For potetdyrking i mindre skala, og for de som ikke har mulighet til å sprøyte, anbefaler vi den nye norske sorten Nansen. Den er meget sterk mot tørråte på riset. Knollene er røde, og kjøttet gult. Poteten er lett å skrelle, fastkokende, men allikevel med en litt melen konsistens. Av sortene som dyrkes kommersielt i dag, er Mandel og Gulløye noen av de svakeste sortene mot tørråte.

KS 030820 Torrate Malselv I
Symptomutvikling i potetåker fra smittet settepotet. Riset får mørke flekker på stengler og blad, og visner raskt ned. Foto: Kristin Sørensen, NLR NN
KS 050820 Torrate Malselv II
Symptomutvikling i potetåker fra smittet settepotet. Riset får mørke flekker på stengler og blad, og visner raskt ned. Foto: Kristin Sørensen, NLR NN

Forebyggende behandling med soppmidler

Potetprodusenter som har sertifikat for bruk og håndtering av plantevernmidler, kan sprøyte åkrene mot angrep av tørråtesoppen. Det finnes effektive midler som virker forebyggende – men får man først et etablert angrep i åkeren, er det vanskelig å stoppe det. For å bruke minst mulig plantevernmidler, benyttes varslingstjenesten «VIPS-Landbruk» som beregner faren for utbrudd og spredning av tørråte. For å kunne stole på varslene, og sprøyte minst mulig, må settepoteten være smittefri. Den sertifiserte settepoteten er vanligvis det. En stor andel av settepoteten hos produsentene i Troms er byttet ut med ny settepotet i år. Det legges allikevel opp til et hyppigere sprøyteregime enn det som har vært praktisert de siste 12 årene i nord, inntil situasjonen har stabilisert seg igjen.

Termoterapi

Latent smitte i settepotet vises ikke på knollene. Selv om knollene ser friske ut, kan de altså ha med seg smitte. I liten skala, finnes det en måte å drepe tørråte i smitta settepoteter på, uten kjemiske plantevernmidler. Tilbake på 1960-tallet utviklet Erling Førsund en metode som gikk ut på å varme opp settepotetene til 45 grader i 2 timer (termoterapi). Dette tok knekken på tørråtesmitten, men ikke potetens evne til å gro. Avstanden mellom suksess og fiasko er imidlertid liten, og dersom potetene blir litt for varme, eller ikke varme nok, dør hhv poteten eller tørråtesmitten overlever. Velg ut knoller av ca lik størrelse. Benytt et godt steiketermometer for å holde kontroll på varmen. Stikk det inn i midten av en av potetene. Legg gjerne settepotetene til lysgroing etter varmebehandlinga, og plant ut til vanlig tid.

Følg med

Uansett bør alle følge godt med denne vekstsesongen. I hager og mindre åkrer er det overkommelig å gå jevnlig i potetlandet, gjerne en gang i uka fra midten av juli, og luke ut alle planter som ser mistenkelige ut (mørkebrune flekker på blad og eller stengler med snøhvitt soppbelegg i kantene). Legg de fjernede plantene, og knollene fra plantene, i en lukket plastsekk til de er helt døde. Da kan de ikke smitte videre. Høst knollene av det spesielle materialet du ikke vil miste, tidlig på høsten, i tørt vær, gjerne rundt 20.-25. august. Poteten er ikke spesielt store, eller spesielt gode, når de ikke får modnet i åkeren, men kanskje berges knollene fra oppsmitting, og du har i teorien settepoteter fri for tørråte til neste år. Hvis smitte oppstår sein i sesongen, fjern riset i tørt vær, før knollene høstes. Både hageeiere og potetprodusenter må legge alle kluter til for å få stoppet smittespredninga. God våronn!

KS Nansen 11 sept 2017
Den nye norske potetsorten Nansen er sterk mot tørråte. Foto: Kristin Sørensen, NLR NN