Med snaut 60 kalvinger i året kan det tidvis være hektiske dager i fjøset for Hilde Ødeli og Halvor Dehli fra Brøttum i Innlandet. Besetningen med renraset limousine-dyr krever sitt. Selv om Hilde har full jobb utenom gården, er begge svært aktive i drifta.

I forkant av egenrevisjon og KSL-kontroll satt brukerparet med en halvgod magefølelse på eget internkontrollsystem på gården.

– Vi følte at det meste var på stell, men at det manglet det siste for alt skulle komme på plass, sier Hilde.

Dette var bakgrunnen for at de tok kontakt med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet. HMS-rådgiver Linn Thorud dro på gårdsbesøk og bistod Hilde og Halvor med å systematisere og komplettere internkontrollsystemet på gården.

– Som selvstendig næringsdrivende er bonden i realiteten nødt til å forholde seg til 1800 til 2000 sider med lover og forskrifter. Dette er sammenfattet i KSL. Her har varemottakere, Arbeidstilsyn og en rekke andre instanser utarbeidet sjekklister sammen med folk i landbruksnæringa, forklarer Linn Thorud.

3 A7 A4514
Risikovurdering i arbeidet er en viktig bit av internkontrollsystemet på en gård. Det handler om å tenke på hva som kan gå galt, før det gjør nettopp det. Hilde Ødeli (t.v.) og Halvor Dehli får hjelp av Linn Thorud, HMS-rådgiver i NLR Innlandet. Foto: Morten Livenengen

Utvikling med avvik

KSL (kvalitetssystem i landbruket) har utarbeidet sjekklister for flere produksjoner, som skal hjelpe bonden med å ha orden på sitt internkontrollsystem. Rådgiveren mener at det ikke er et mål i seg selv å ikke ha avvik på egenrevisjonen.

– Ingen avvik vitner om liten aktivitet på gården. Selvsagt er det forskjell på alvorlighetsgraden, men noen avvik er helt vanlig. Et gårdsbruk bør ikke være statisk over år, sier Thorud.

Hun forteller videre at de fleste avvik på gården hun besøker handler om å beskrive rutiner og dokumentasjon.

– Hos Hilde og Halvor er det meste i orden. De har gode rutiner i sin daglige drift, sier rådgiveren.

Ønsker du hjelp med ditt internkontrollsystem?

Rådgiving i KSL-sjekkliste og dokumentasjon

Verktøy i drifta

For Hilde og Halvor er det ønsket å bruke internkontrollsystemet som et verktøy for å gjøre gårdsdrifta bedre.

– Vi ser jo at det lønner seg med orden i sakene. Linn var flink til å peke på områder med forbedringer da vi vandret rundt på gården. Det var svært nyttig, sier Halvor.

– Egenrevisjonen til neste år kommer til å gå mye lettere. Nå har vi ting på stell og det er bare å følge de gode eksemplene som er gitt oss, sier Hilde.

Linn Thorud har med seg et lite som beskriver kort risikovurderingen ved håndtering av kjemikalier på gården. Dette er papirer som Hilde og Halvor skal ha i sin HMS-perm.

– Poenget med risikovurdering er å øke bevisstheten rundt faremomenter på gården. Dette er eksempler som det kan være godt å se til når dere skal gjøre egne vurderinger, sier Thorud.

3 A7 A4537
Et godt system er også til glede i den hektiske bondehverdagen. Foto: Morten Livenengen

Videre drift

Hilde og Halvor har gjort en god jobb med sitt system siden sist Linn Thorud var på besøk. Blant annet har de fått på plass et årshjul for gårdsdrifta, samt ei rutinebeskrivelse for en vanlig dag på gården.

– Sjøl om vi har god oversikt over hva som skal gjøres, var dette en nyttig øvelse. Det fungerer veldig fint som ei huskeliste, forteller Hilde.

Linn Thorud roser innsatsen som er lagt ned i dette arbeidet, og forteller at det vil være nyttig for den som eventuelt må steppe inn i drifta ved for eksempel sjukdom eller andre uforutsette hendelser.

– Særlig er slike rutinebeskrivelser viktig der det er husdyrproduksjoner, der dyra krever daglig stell. En avløser eller andre kan raskt lese seg til hva som må gjøres dersom en daglig rutine er beskrevet, sier hun.

Hilde og Halvor er glad for rådgivingen som er gitt dem av NLR. De råder andre til også å spandere både tid og penger på å få orden på sitt interkontrollsystem.