Landøyda - uønsket i eng og beitemark

06.08.2020 (Oppdatert: 20.08.2020) Josefa Andreassen Torp

Landøyda er fin og gul, men er svært giftig for storfe og hest. Det er viktig å bekjempe landøyda overalt og det viktigste nå er å hindre frøspredning.

Denne vil vi helst ikke se i eng og beiter. Foto: Lars Kjetil Flesland

 

Landøyda har stått i full blomst en god stund og det registreres mer og mer landøyda, også østover i Agder. Den er godt etablert i veikanten langs E18/E39, men registreres også langs fylkesveiene. Her må vegvesenet ta grep og vi er i dialog med dem og Fylkesmannen for ytterligere tiltak langs veien. Det blir et møte om landøyda hos Fylkesmannen i Agder 2. september der både vegvesenet og folk fra landbruksetatene og landbruksorganisasjonen er med. Målet er å bli enige om tiltak for bekjemping av landøyda, og hvordan dette best kan organiseres. Eksisterende handlingsplan som går ut i 2020, skal fornyes, og de ulike aktørene må avklare sine roller. Det må jobbes på flere plan, både opp mot myndighetene for en plan for aktiv bekjempelse, og lokalt for direkte tiltak fra vegvesenets side og fra landbrukets side.

 

Ser du den i enga, beitet eller i grøftekanter like ved gården din, oppfordrer vi sterkt til å bekjempe den.


Det er for seint å bekjempe Landøyda kjemisk i år, men å hindre frøspredning er nå et svært viktig tiltak. Landøyda har frø med fnokk som sprer seg lett med vinden. En plante har i gjennomsnitt 2100 frø. Planten bør kuttes/lukes og fjernes, aller helst brennes.


Landøyda er giftig for storfe og hest. På beite blir den som oftest vraket, men i høy og surfôr er det vanskeligere for dyra og sortere den ut, og den er fortsatt giftig etter tørking/ensilering. Planten kan forårsake alvorlige skader på lever og i fordøyelsessystemet. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.