Gjerdefri beiting – Nofence

30.04.2019 (Oppdatert: 30.04.2019) Inger Birkeland Slågedal

Siden i fjor har norske geiter beita gjerdefritt på flere gårder, og det er i gang uttesting på sau og storfe. Nofence er en norsk oppfinnelse som gjør det enklere å bruke utmarka til beite.

Harald Harstad (salgssjef) og far til gründeren. Foto: Inger B Slågedal

Idèen til verdens første virtuelle gjerdeløsning oppsto på en gård på Nord-Møre på 1990-tallet, selskapet blei stifta i 2011 og i 2018 blei de første klavene solgt til geitebønder. Det er geitebonde og gründer Oscar Hovde Berntsen som står bak selskapet, som nå også skal lansere denne nye beiteteknologien til land i Europa og til USA. Systemet er prøvd ut på 1000 geiter i Norge, og firmaet samarbeider med NMBU og Nibio.

Det er mange fordeler med å slippe gjerding, som er både tidkrevende og dyrt å sette opp, som skal vedlikeholdes, som hindrer fri ferdsel og som dyr kan sette seg fast i. I følge Hovde Berntsen er visjonen å bidra til bedre dyrevelferd, enklere dyrehold, bærekraftig matproduksjon og bedre utnyttelse av arealressursene. Med Nofence kan utmarka utnyttes til beite på en ny og bedre måte, og kulturlandskapet kan holdes i hevd. Dyra får tilgang til gode og varierte beiter, og de kan leies ut til arealer som ellers ville grodd igjen.

Dyra får en klave rundt halsen, og den er drevet av solceller og batteri med GPS-teknologi og et digitalt kart. Om dyra går over den definerte Nofencegrensa og inn i varslingsfeltet, begynner klaven å pipe som varsel om strømstøt. Dyra lærer raskt hva signalene betyr og snur for å unngå strømstøtet. Slik holder de seg innenfor beiteområdet.

Bonden kan laste ned en app og ha god oversikt over dyreflokken på beitet. Blir dyra skremt over grensene, kobles lyd og strømstøt ut og man får varsel på mobiltelefonen. Gjerdet krever at det er god GPS-dekning, og appen krever mobildekning. Strømstøtet tilsvarer 1-2 % av et vanlig strømgjerde, og tilsvarer en kutrener. Dyra må vennes til dette, og det er lurt å definere et begrensa område i et kjent beite og være sammen med dyra der i starten. De lærer fort hva signalene fra klaven betyr og snur for å unngå strømstøtet. Alle voksne dyr bør ha klave, og kje/lam/kalver må ha klave når de begynner å gå bort fra flokken.

Firmaet regner med å ha systemet klar for salg til sau og storfe i 2020. Det er flere gårder som tester ut klaven på disse nå.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.