Grasdyrking i Finland

23.09.2019 (Oppdatert: 30.09.2019) Svein Lysestøl

Vi besøkte i høst området rundt Turku i sør-Finland for å se nærmere på hva finske bønder og rådgivere gjør for å få best mulig avlinger. Dette området likner klimatisk på vårt område.

Diskusjonsgruppe i det grønne, i Finland! Foto: Josefa A Torp

NLR Agder har gjennom NLR sentralt etablert god kontakt med grovfôrrådgivere i Finland og Sverige. Området vi besøkte er for andre år på rad utsatt for betydelig tørkeproblematikk.

 

Store grovfôrbruk

På det meste av arealet i området dyrkes korn. Grasarealet utgjør kun en liten andel, men til gjengjeld er arealene på disse brukene betydelige. Det ene bruket vi besøkte planla 180 årskyr i nytt fjøs. De finske og svenske rådgiverne forholder seg til at det normalt bør være gjenlegg etter 3. engår, og det var stort fokus på engtettheten. Den ble beregna ved hjelp av en enkel ramme som ble lagt på bakken og graset ble klippet i stubbhøyde.

Yara har sammen med finske forskere utvikla en målestav som kan brukes til å beregne avlingsmengde. Den tar utgangspunkt i at det skal beregnes engtetthet, og man leser av en skala for ulike tetthetsgrader. Da får en målt direkte antatt kilo tørrstoff i enga. Dette kan være et godt verktøy for å beregne utvikling av avling over tid, samt for å beregne slåttetid sammen med grasanalyser.

 

Grasfrøblandinger og tette enger

Som nevnt har tørke vært en utfordring i området i de siste årene, og klima er viktig kriterium for bestemmelse av hvilket såfrø som skal brukes.

I området er det mye brukt raigras, timotei, engsvingel, strandsvingel, kløver og luserne. Disse sortene er gjerne brukt i et blandingsforhold. I Finland har de gjort det mulig for bonden å komponere sin egen frøblanding. Dette er blitt veldig populært tiltak. Ellers er det interessant at Finland i likhet med alle våre naboland har et betydelig innslag av strandsvingel. Noe av årsaken til bruken av denne er den betydelige gjenvekstevnen den har, og at den er god under tørre forhold siden plantene har dype røtter. Det er rimelig å anta at strandsvingel vil være en hyppigere gjest i våre frøblandinger i framtida. Det var i tillegg en del som hadde hundegras i blandingene. Det var flere steder satsa på luserne. Dette var særlig på områder som var tørkeutsatte. I Norge er det ofte utfordringer med å få luserne til å trives, og dette kan ofte ha med å gjøre at pH i de dypere jordlag er begrensende. Luserne skal ha pH godt over 6. I området vi besøkte var den naturlige pH ca. 6,5 så dette er ideelt for Luserne. Bildet under viser rotutviklingen på timotei t.v. og luserne t.h. Det er enkelt å se for seg at luserne med sitt dype rotsystem klarer å ta til seg mer vann.

Det var betydelig fokus på tettheten på enga. Bl.a. var det vurdert til å gi mer avling det å ha breisåing framfor radsåing ved etablering av gjenlegg. I tillegg var det vanlig med isåing i etablert eng enten tidlig på våren eller på høsten. Det var brukt flere ulike frøkombinasjoner i samband med isåing.

 

Doblet avling med erfaringsgruppe

Det har i flere år pågått et arbeid med å etablere erfarings- og diskusjonsgrupper innenfor grovfôrdyrking i Finland. De som har deltatt i disse gruppene har i gjennomsnitt doblet sine avlinger.

Konseptet er svært likt det vi har utviklet gjennom vår Grovfôrskole, samt det som nå videreføres i vårt prosjekt "Mer og bedre grovfôr". I dette arbeidet setter man sammen en eller to rådgivere til å lede gruppene, og man har deltakende bønder med i gruppa som alle bor innen en gitt avstand. Det ble fremholdt at det kan være en fordel at ikke bøndene kjenner hverandre godt fra før. Forbedringsprosessene vil gå mellom bøndene og rådgiveren er først og fremst en tilrettelegger for at læringa mellom bøndene skal kunne skje. Det er både læring inne, men ikke minst ute i marka.

Det har vært interessant utveksling av kunnskap mellom finske og norske bønder i løpet av det siste året. Finske bønder har besøk bønder i Hedmark og de norske skal besøke de finske neste år. Vi er i diskusjon med finske rådgivere om å få til en lignende utveksling med bønder her fra Agder.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.