Beitevandring hos Gunnar Bjørndal

28.08.2019 (Oppdatert: 28.08.2019) Jakob J Saaghus

På forsommeren arrangerte storfekjøttprosjektet på Agder  beitevandring hos Øystein Gilja på Lista, Gunnar Bjørndal på Hornnes og hos Melås/Landsverk i Gjerstad.

Gunnar Bjørndal orienterer om beitebruk på sin gård og Jordbrukssjef Inge Eftevand orienterte om krav for å få godkjent nye beiter. Fote Jakob Jørgen Saaghus

Godt 50 bønder fant tid til å delta i en ellers travel forsommer. Mange gode tips både om etablering og vedlikehold  av beiter ble villig delt. Jordbrukssjefer orienterte om krav som må til for at nye areal kan søkes produksjonstilskudd på. Det er den enkelte kommune med ansvarlig person for landbruk som har oppgaven med å godkjenne nye areal. Praksisen kan se ut til å variere noe fra kommune til kommune.

No fence "gjerdesystem" ble presentert og erfaringer ble delt med bønder som bruker det i praksis.  Et spennende "gjerdesystem" som krever innlæring hos dyra. Kostnaden er fortsatt noe høy og brukervennligheten er stadig under forbedring. Et gjerdesystem som trolig blir mer og mer aktuelt fremover.

 

Forkvalitet

NLR Agder viste hvordan det nye NIR-apparatet kan brukes for å analysere forenhetskonsentrasjonen på ulike beitekvalitetet. Eksemplene viste stor forskjell på de ulike beitene, alt fra raigras til "sølvbunkebeiter".

 

Beite er billig fôr

Viktigheten av gode beiter betyr ofte mer for resultater av drifta en det mange tror. I enkelte kommuner på Agder utgjør beitearealet over 40 % av jord i drift. Med godt stell, rett beitetrykk og god kontroll på ugras kan vi høste like mye her som på middels dreven fulldyrka jord. I tillegg er kostnaden pr fôrenhet i de aller fleste tilfeller betydelig lavere enn ved maskinhøsta for. 

 

Arter, gjødsling og ugras

Kulturbeiter som leverer store avlinger domineres av raigras og ulike rapparter, gjerne med innslag av kvitkløver. Vi ser at raigras trives i beiter langt utenfor de tradisjonelle «raigrasområdene» på Agder. I mange tilfeller har stell og bruk av arealene vel så stor betydning for artssammensetningen som klimatiske forhold.

Raigras, rapp og kløver krever kalkrik jord for å trives. I beiter er det overflatekalking som er aktuelt. Siden man ikke få blandet kalken inn i jorda, må man kjøre noe mindre mengder enn man er vant med i gjenlegg. Anbefalte mengder er 300-400 kg grovdolomitt, granulert kalk eller tilsvarende. Overflatekalking er ofte ikke nok til å heve pH tilstrekkelig på sure beiter, så øvelsen bør gjentas annethvert år til man er på rett nivå.

 

Beiteplantene vi er ute etter er relativt næringskrevende, særlig raigras. Husdyrgjødsel i beiter er svær aktuelt, spesielt ved etablering av nye beiter. Husdyrgjødsla er fosforrik, og mange beiter har lite fosfor, i motsetning til eng som ofte har rikelig fra før. Maks utbytte er gjødsling med husdyrgjødsel tidlig på våren, og tilførsel av ren nitrogengjødsel resten av sesongen. Handelsgjødsel i form av fullgjødsel om våren (ofte 22-2-12) er ofte passende der man ikke benytter husdyrgjødsel, etterfulgt av ren N-gjødsling utover i sesongen. Helgjødsel, eventuelt tilsatt mineraler til beitedyrene er også et godt alternativ som vårgjødsling der husdyrgjødsla er i manko. Husk å gjødsle lite og ofte, 3-5 kg N pr gjødsling er passe.

 

I gamle og vanskelig tilgjengelige beiter, gjerne med tett og fuktig jord kan sølvbunke og lyssiv være ei utfordring. Erfaring viser at kraftig pussing, spesielt på høsten holder "ugraset" i sjakk. Manuell behandling med bruk av ryddesag og kutte planten et par cm under jordoverflaten er et godt alternativ.

 

Prioriter godt beitestell, det vil som oftest alltid være lønnsomt!

 

For dere som ikke fikk anledning til å delta på beitevandring denne sommeren, vil Storfekjøttprosjektet ta initiativ til tilsvarende samlinger senere.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.