Utmarksbeite - også til storfe

02.10.2018 (Oppdatert: 05.10.2018) ,  Jakob J Saaghus | Nyhet

Når matfatet er tomt, biter hestene…..

Kyrne trives på beite på Rygnestad i Valle! Foto: Jakob J Saaghus

Om ikke akkurat dramatisk, så ble årets beitesesong i alle fall en prøvelse både for dyr og bonde. Verst ut kom nok storfeholdet, som i all hovedsak beiter på innmarksbeite.

 

I ammekuproduksjonen kan opptil 50 % av næringsbehovet komme fra beite. Derfor er det ekstra viktig at vi er bevisst på fôrkostnaden fra beite. I mange tilfeller ser vi at kostnaden på beite er halv pris av innhøsta grovfôr. Mindre arbeid med fôrberging, fôring og dyrestell er også viktige faktorer som reduserer kostnaden fra beite. I tillegg til fôrverdien skal vi ikke undervurdere hva beitet har å si for dyrevelferden. Vi må heller ikke glemme at dyr på beite er god reklame for norsk storfehold.  

 

Mange Agderbønder har i år berga seg gjennom fôrkrisa ved å gjerde inne utmarksarealer. Dette er en glimrende måte å utvide gårdens produksjonskapasitet og ressurs-grunnlag på. Årets vekstsesong bekrefter hvor verdifulle slike arealer er. Storfe er trolig enda flinkere til å rydde og holde nede busker og kratt enn sauen. I tillegg vet vi at disse store dyrene gjerne beiter på myrlendt mark, i motsetning til sauen som foretrekker mer tørrlendt mark. Hvor mye utmarka kan avlaste innmarksbeite avhenger først og fremst av beitekvaliteten. Denne kan variere fra 10-50 FEm/daa. Vurder beiteressursen på din gård og ta tilbake en eldgammel driftsform som har et stort potensiale. Sjekk ut med kommunen om nytt beiteområde er berettiga tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket, SMIL -ordninga.

Har du behov for hjelp til søknad, kontakt oss:

inger.slagedal@nlr.no, tlf. 91870893 jakob.saaghus@nlr.no , tlf. 97141754



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.