Vanning av gras

18.05.2018 , Jan Karstein Henriksen

Nå er det på tide å finne fram vanningsvogna.

Vanning. Foto: Åsmund Langeland

Regnet som kom 1.mai gjorde godt, men det svært varme og tørre været siste uka har medført at jordas plantenyttebare vannreserver er «brukt opp» 16 – 18. mai. Langtidsvarselet viser tørt vær en lang periode videre og det tilsier vekststans og store avlingsreduksjoner der det ikke vannes. Særlig er de negative utslagene store på lettere moldfattige jordarter. Vit at etter tørkeår er det oftest svært kostbart å kjøpe fôr hvis en i det hele tatt får kjøpt. I varmt solrikt vær er derimot avlingspotensialet enormt og lønnsomheten god dersom plantene får optimalt med vann, men vanningen må starte før plantene stopper i veksten og om tørken fortsetter. I tillegg må en komme igjen med ny vanning i tide. Så til alle dere som har vanningsanlegg/vanningsmuligheter – ta det i bruk umiddelbart! Har dere lett jord, tilgang til rimelig vannforsyning og en del sammenhengende areal er det lønnsomt også å investere i nytt vanningsanlegg.

Mange tenker at vanning er arbeidsomt og ikke lønnsomt til gras uansett og at en må vanne ALT areal på gården hvis en først skal gi noe og det har en uansett ikke kapasitet til. Derfor velger mange å droppe vanninga helt. Selv flere som har vanningsanlegg tar det ikke i bruk i tørkeperioder. God økonomi vil være å ha for eksempel en vanningsvogn på gården og utnytte den maksimalt ved å følge opp vanning optimalt på de største og beste arealene så langt den kan rekke over. Da får de vannede arealene maks utbytte og vekst, mens resten av arealet med smålapper og eldre eng med lite avlingspotensiale må klare seg som best de kan.

I flere år har vi hatt fagdager med demonstrasjon av vanningsutstyr. Der presenterer vi også en del økonomiberegninger om vanning til gras som er gjort i programmet «Grovfôrøkonomi». Nedenfor gjengis punktvis en del viktige tips og konklusjoner fra de fagdagene:

  • Vannforsyning og vannkapasitet:
    • Vannforbruket og fordampingen er opptil 4 – 6 mm vann/døgn i tørt varmt vær.
    • Ulik jord har ulik vannforsyningskapasitet der lette sandjorder kan bidra med ca. 20 – 30 mm vann til plantene mens moldrik og leirholdig jord kan bidra med opptil 50 – 60 mm vann til plantene.
    • Det betyr at en lett sandjord har kapasitet til å bidra med vannforsyning til plantene max 5 -6 døgn og tyngre jord opptil 10 – 12 døgn ved varme tørkeforhold før det må vannes første gang eller vannes på nytt igjen.
    • Etablert eng: På lette jordarter er det mest optimalt å vanne ca. 20 – 25 mm hver 4-5.dag, mens på tyngre jordarter kan det gis 30 – 35 mm 1 gang/uke.
    • Gjenlegg:
    • Nysådd: Mindre fare for skade av tørke der. Ofte vil frøet ikke spire før ny nedbør kommer. Men om det spirer, så er det sårbart – se neste punkt.
    • Nysådd som spirer/nettopp har spirt er svært sårbare for tørke. Samtidig må de ikke vannes mye av gangen fordi det kan gi stygg tilslemming med hard skorpedannelse og avrenning/erosjon i jorda. Leirholdige jorder er mest utsatt for «skade». Bruk ei noe mindre dyse for å sikre at en unngår grove dråper som kan slemme jorda. Pass også på å gi mindre vann hver gang det vannes og vann heller oftere. Mest optimalt er å vanne ca. 15 mm hver 3 - 4.dag.
    •  
  • Praktisk opplegg og økonomi:
    • I langvarige tørkeperioder er det ikke god økonomi å ta bare én vanning overalt – da starter en vanninga for seint på en del areal og de arealene som får først stopper også opp i veksten fordi de også etter hvert går tomme for vann.
    • Det er viktig at arealer som vannes følges opp med at vanninga starter til optimal tid fra tørken setter inn og at ny vanning gis til optimalt intervall som beskrevet over. Det betyr at ei vanningsvogn på 90 mm x 300 meter slange og 23 mm dyse med ca. 6 - 7 bar trykk kan gi 45 m3 vann/time. Ei slik vogn vil kunne klare å gi 30 – 35 mm vann/uke til ca. 150 - 180 daa inkludert nødvendig tid til flytting og rigging.
    • Ny vanningsvogn som beskrevet over til 170 000,- pluss pumpe og faste vanninnstallasjoner til 90 000,- vil gi årlige «bakgrunnskostnader» uten at det er i bruk på ca. 60 FEm gras/daa på de 150 – 180 daa den kan rekke over.
    • Brukes vanningsvogna til én vanning pr år vil selve bruken koste ca. 40 FEm/daa inkludert traktor til pumping og flytting av vogn med uttrekk og inkludert 200,-/time for personarbeid. Det betyr at med én vanning/år vil meravlingen måtte være ca. 100 FEm/daa på de 150 – 180 daa som vannes for at utstyrskjøp og bruk skal være lønnsom. Da er det også tatt hensyn til at meravlinga koster å berge inn.
    • Brukes vanningsvogna til to vanninger pr år vil meravlingen måtte være ca. 140 FEm/år på de 180 daa som vannes for at utstyrskjøp og bruk skal være lønnsom.
    • Brukes vanningsvogna én gang annethvert år vil meravlingen måtte være ca. 160 Fem/år på de 180 daa som vannes for at utstyrskjøp og bruk skal være lønnsom.
    • Lønner det seg å vanne med gjødselvogna for de som ikke har vanningsanlegg ? For å få tilstrekkelig vanning må det gis ca. 20 -25 m3 pr daa hver 5.dag. Vanligvis vil gjødselvogn, traktor og person koste minimum 600,-/time. Med 8m3 gjødselvogn må du gi 3 vogner vann/daa hver gang. Har du et svært rasjonelt opplegg og svært kort fra fylleplass til jordet og kan klare minst 40 – 50m3/time – altså minst 2 daa/time så kan slikt opplegg være lønnsomt, men kapasiteten er liten og opplegget er meget arbeidskrevende. For de som har slangesprederutstyr med pumpe til bekk ved feltet, så er kapasiteten oftest meget god med opptil 100 – 150 m3/time og det er aktuelt og lønnsomt å bruke det til vanning. Men da blir en tidsmessig «opphengt» med å kjøre sprederen mye. I de fleste tilfeller vil det ellers være bedre og mer økonomisk å skaffe seg vanningsutstyr.
    • Med lett jord og tørkeforhold så vil normalt meravlingene av vanning være mye større enn 100 FEm/daa og slik investering og vanning vil under slike tørkeforhold som nå være bra lønnsom også til grasdyrking.
    • Vit at spredehode med høy oppovergående vinkel på vannstrømmen er utsatt for vindavdrift på vannet. I vind fungerer spredehoder med lav vinkel mye bedre.

 

Dersom du til høsten og vinteren ønsker å få beregnet kostnader og lønnsomhet for din gård med aktuelt vanningsopplegg og vanningsutstyr, kan Karstein hjelpe med. Ham kan kontaktes på tlf. 905 90 032, eller jkh@nlr.no.  

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.