Vanning – et viktig tiltak i arbeidet for økte avlinger.

14.09.2020 (Oppdatert: 15.09.2020) Svein Lysestøl

Det er nå, i god tid før neste vekstsesong at tida er inne for å planlegge vanningsanlegg. Når forsommertørken allerede har slått inn er det for seint.

Mange interessert på vanningsmøte i høst. Foto: Nere Haugå

Den 27.08. var det vanningsmøte hos Terje Birkeland, Evje i Agder. Terje har utvida produksjonen sin de seinere år og har pga dette behov for å optimalisere avlingene. Mye av arealet er tørkeutsatt og mange år er det begrensa nedbør i vekstsesongen. Terje har to større grasarealer med vanningsbehov på hhv 110 og 160 dekar pluss ett mindre areal på ca 50 dekar i området ved driftsbygningene. Med vanningsutstyret han har i dag rekkes det ikke over alt areal og det må prioriteres mellom arealene. Anslagsvis er det på disse arealene et årlig vanningsbehov 4-5 ganger i løpet av vekstsesongen. Avlingstapet er betydelig på arealer som ikke får vanning og bonden selv anslår dette avlingstapet til minst 300 FEm per dekar.

 

Er vanning kun aktuelt i ekstremår?

Vanningsanlegg kan sjelden forsvares bare med utgangspunkt i en tørkesesong. NLR Agder har studert teoretisk vanningsbehov utfra metrologiske data fra 2015-2018. Foruten tørkeåret 2018 var det på de utvalgte metrologistasjonene fra 2-4 perioder med vanningsbehov på tørkeutsatt jord. På middels tørkesterk jord var vanningsbehovet 1-2 ganger og på tørkesterk jord 0-1. På tørkeutsatt jord vil det altså i de aller fleste år i våre områder være 2 eller flere perioder med vanningsbehov.  På slik jord kan det bli vanningsbehov etter ei lita uke ved temperaturer over 18 grader. I en slik situasjon er vanningsbehovet 5 mm per dag eller 35 mm per uke. Vanner en 25 mm hver gang må vanning skje hver 5 dag. Mye av vanninga skjer når en ser at graset stagnerer. Om en velger å vanne for seint, har tørken allerede gjort mye skade. En må være på hugget på de arealene en prioriterer, og en bør prioritere godt arronderte areal som lett kan vannes og som har et godt avlingspotensial. Graset responderer på vanning i hele vekstsesongen i alle utviklingsstadier når det er vannmangel.

Investering i vanningsanlegg

Jan Karstein Henriksen, NLR Agder har regna vanningsøkonomi på bruket som innledningsvis ble omtalt. Investeringene i faste vanningsinstallasjoner kommer i dette tilfellet på ca 1 mill. kr, eks tilskudd fra Innovasjon Norge. Omtalte prosjekt er relativt omfattende da det er store avstander og betydelige arealer.  I tillegg trengs 2 nye vanningsvogner med totalkostnad kr. 550 000,- (ikke tilskuddsberettiget).

Tabell 1 Vanningsøkonomi på 270 dekar grasareal hos Terje Birkeland, Evje (Jan Karstein Henriksen 2020).

Vanninger per år

Kr totalt per år

Kr/m3

Kr/daa

+FEm/daa a kr 2,50

0

110 000

 

407

163

1

126 000

18,70

467

187

2

142 000

10,50

526

210

3

158 000

7,80

585

234

+1

16 000

2,40

+60

+24

 

Kostnaden ved å ha anlegget uten å bruke det er 110 000 i vårt eksempel og for å dekke inn de faste og variable kostnadene må en ha en meravling på 234 FEm ved tre vanninger. For hver ekstra vanning må en ha 25 FEm i meravling for at vanninga skal være lønnsom.  Det koster 16000 kr for hver vanning.

Nye muligheter innenfor vanning

Det skjer en stadig utvikling på utstyrsfronten innenfor temaet. Øyvind Olsen fra vanningsfirmaet Br. Freberg demonstrerte og forklarte bruken av noe av dette. Blant annet finnes overvåkingsutstyr slik at en kan avdekke trykktap og velt på vanningsvogna. Melding om feil kan fås som melding direkte på mobilen. I tillegg fins utstyr for å stille inn sektor for vanning på mobilen. Dette kan være aktuelt i f.eks. områder der gardsveger og hus ligger inni vanningsområdet. I tillegg fins det justerbar brems på vanningsvogna slik at farten nedoverbakke kan reguleres. Det finnes også spredere med variabel spredevinkel. Normalvinkel er 21 grader, men er det lite vind kan det gi økt kastelengde ved å øke spredevinkel. Det er viktig å tilpasse utstyr til gårdens behov.  Likedan er det viktig å dimensjonere utstyret med rett dimensjon på slanger, trykk og dyser utfra det vanningsbehovet man har på aktuelle areal.

Bør du gjøre en vanningsinvestering?

Dersom du driver på tørkesvak jord og har tilgang til billig vann i tilstrekkelige mengder er det altså mye som taler for at en bør vurdere vanning av grasarealene. Har en først investert har en også tatt den største kostnaden. M.a.o. er det å bruke anlegget en begrensa kostnad, og har en investert må en bruke anlegget når det er vanningsbehov. I tillegg har en da en ekstra gevinst i tørkeår når forkostnaden ellers er høy.

Det er nå, i god tid før neste vekstsesong at tida er inne for å planlegge vanningsanlegg. Når forsommertørken allerede har slått inn er det for seint. En bør undersøke med Innovasjon Norge om støtte kan gis til prosjektet, og en må ikke starte på prosjektet før finansiering foreligger. Da vil en fort ende opp uten tilskudd til prosjektet. Det er mange som kan realisere økte avlinger ved å investere i vanningsanlegg, og dette bør være et viktig fokusområde framover for å bedre grovfôravlingene. I tillegg bør det jobbes mer med kompetanse på hvor mye avlingene kan øke ved vanning på tørkeutsatt jord i vårt område.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.