Ulik vekt og dekktrykk

22.01.2018 (Oppdatert: 24.01.2018) , Jan Karstein Henriksen

Levende jord som produserer store kvalitetsavlinger er en forutsetning for å kunne tjene penger i landbruket framover. Stadig tyngre maskiner gir fare for uheldig jordbelastning, men det kan vi gjøre noe med.

Kjøring med høy vekt (10 tonn) hos Rune Undheim på myrjord. Foto: Karstein Henriksen

NLR Agder hadde i regi av prosjektet "Optimal jordvelferd – for miljø, kvalitet og lønnsomhet i planteproduksjonen på Agder 2015-2017", et grasforsøk på tre ulike jordarter i 2016 og 2017. Der prøvde vi ut hvordan ulike vektbelastninger og ulike dekktrykk påvirker jordpakking og avlingsnivå.

Viktige sammenhenger

Avlingsnedgang i eng skyldes enten påvirkning av jordfysiske forhold som gir rotsystemet dårligere vekstvilkår, eller direkte skader på grasplantenes overjordiske deler. Optimal rot- og plantevekst oppnås når jorda har en fasthet tilsvarende 0,5-0,8 kg trykk pr cm2 (7-11,5 psi). Den pakkinga som jorda i matjordlaget rett under dekkene utsettes for, er svært likt det trykket du har inni dekkene. Det vil si at kjøring med høyere dekktrykk enn 0,8 bar (11,5 psi) i dekkene gir avlingsnedgang i matjordlaget og skadene blir verre jo høyere dekktrykk du har i dekkene. Pakking i undergrunnsjorda dypere enn 30 cm påvirkes mest av maskinenes tyngde. Tung maskin, eller tunge lass pakker mere og dypere i undergrunnsjorda enn lettere maskiner selv om den tunge maskinen har bra hjulutstyr med lavt marktrykk.

 

Med økt dekktrykk går også uheldig pakking dypere ned i jorda. Det verste er å kjøre på for fuktig jord – da tåler jorda og plantene svært lite belastninger. Tørr jord tåler mer. Det er verre å kjøre med lett utstyr på for blaut jord enn å kjøre med tungt utstyr på tørrere jord. Alle dekk har belastnings- og fartskode skrevet inn i dekksiden, og dekktrykkstabeller viser hva dekket tåler på forskjellige trykk og kjørehastigheter. Alle dekk tåler mindre vektbelastning når trykket senkes, men tåler mere når hastigheten senkes. Moderat vekt og brede dekk som kan kjøres med lave lufttrykk er viktig tiltak.

 

Jordvelferdsprosjekt på Agder

En del av jordprosjektet har gått ut på at vi brukte tabellverk med oversikt over hva de fleste ulike dekktyper og dimensjoner tåler av vektbelastning ved ulike trykk og kjørehastigheter, kombinert med maskinveginger med ulikt utstyr på fire ulike gårdsbruk. Dermed har vi grunnlag for å si hva som er optimale dekktrykk ved ulike vektbelastninger og kjørehastigheter. Hoveddelen av prosjektet er at vi har tre forsøk med ulik jordbelastning i gras og to forsøk med jordløsning og jordløsningsvekster i tidligpoteter. I forsøkene foretas avlingsmålinger og en god del registreringer på jordegenskaper.

 

Om prøvingene i gras

I grasforsøkene kartlegger vi hvordan jordpakkinga blir og hvordan graset reagerer på ulike dekktrykk og ulike vektbelastninger på tre forskjellige jordarter. Identiske forsøk ble lagt ut våren 2016 på sandjord hos Kjell Magne Larsen i Lyngdal, på leirjord hos Ugland Gård i Grimstad, samt på myrjord hos Rune Undheim i Songdalen. Enga hos Larsen drives økologisk og de to andre drives konvensjonelt.

Maskinveiingene ga grunnlag for å tilpasse vektbelastninger og å finne optimale lufttrykk. I alle forsøkene foretok bonden sine vanlige operasjoner gjennom sesongen med gjødselkjøring, slåing og høsting. Denne «bondens normale praksis» tilsvarer kontrolleddet i feltene. På alle de andre leddene i forsøkene kjørte vi på våren under gunstige kjøreforhold en ekstra gang med traktoren hjul i hjul på tvers av bondens kjøreretning. Denne tilleggspakkingen gjøres med den riktige kombinasjon av dekktrykk og vektbelastning. Ved lavt trykk ble det kjørt med 9-12 psi i dekkene og ved høyt trykk ble det kjørt med 20-24 psi i dekkene. Lav vekt var 6-7 tonn og høy vekt var 3 tonn ekstra-vekt. I alle felt ble det foretatt full høsteregistrering på alle slåtter årlig.

Avlingsresultat 2016 på grovfôrfelt etter kjøring med ulike dekktrykk og totalvekt. Ingen ekstra kjøring er satt som relativt tall=100, andre ledd i prosent av dette.

Behandling

Leirjord

Myrjord

Sandjord

Ingen ekstra kjøring. Kg tørrstoff/daa

1 554

1 257

745

Relative tall

100

100

100

Lav vekt og lavt dekktrykk

96

92

102

Lav vekt og høyt dekktrykk

92

95

97

Høy vekt og lavt dekktrykk

91

96

96

Høy vekt og høy dekktrykk

89

86

94

Gjennomsnitt alle med lav vekt

94

94

99

Gjennomsnitt alle med høy vekt

90

92

95

Gjennomsnitt alle med lavt dekktrykk

93

94

99

Gjennomsnitt alle med høyt dekktrykk

90

91

95

 

 

Konklusjoner fra grasforsøkene 2016

  • Det ble tatt to slåtter på sandjord og myrjord og tre slåtter på leirjord. Årsavlingene på kontrolleddet uten ekstra kjøring på leirjord, myrjord og sandjord var henholdsvis 1554, 1257 og 745 kg tørrstoff per dekar. Årsavlingene fanger godt opp avlingsutslagene undervegs i ulike slåtter i året.
  • Ved lave dekktrykk ble det svært lite synlige hjulspor i graset/jorda sammenlignet med der vi kjørte med høye trykk.
  • Grassammensetning i enga og tørrstoffprosent i graset ble ikke påvirket av ulike kjøringer første året.
  • Avlingsresultatene første året viser klar tendens til at leirjord og myrjord ble mest negativt påvirket av store tunge maskiner og høyt dekktrykk, mens sandjord er mindre påvirket. Sammenlignet med kontrolleddet uten ekstra kjøring ga kombinasjonen høy vekt og høyt dekktrykk 11 prosent (170 kg tørrstoff pr dekar) avlingsnedgang på leirjord, 14 prosent (150 kg tørrstoff pr dekar) avlingsnedgang på myrjord og 6 prosent (45 kg tørrstoff/daa) avlingsnedgang på sandjord. Avlingsnedgangen var statistisk sikker på leirjord (forskjell mellom ledd mer enn 5,7 prosent), nær statistisk sikker på myrjord og bare tendens på sandjord.
  • Ekstra kjøring med lavt dekktrykk og lav vekt ga generelt relativt lite negative avlingsutslag sammenlignet med kontrolleddet uten ekstra kjøring. Høyt dekktrykk eller høy vekt ga hver for seg ganske like middels negative avlingsutslag.
  • Totalt sett er det meget positivt å sørge for lavest mulig vekt, samt ha godt hjulutstyr/dekk som en kjører med lave dekktrykk.
  • Økonomiske beregninger viser at en på en gård på 300 dekar trenger vi ca. fire prosent avlingsøkning for å dekke inn de ekstra kostnader det medfører dersom vi investerer 80.000 kr. i gode lavtrykksdekk. På leirjord og myrjord er avlingsutslagene større enn dette, noe som innebærer at slik dekkinvestering anses direkte lønnsom.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.