Uår/Ekstremår i Agder – hva gjør vi nå?

10.08.2018 , Svein Lysestøl

Tørkesommeren på Agder i år har gitt store utfordringer bor bøndene i form av lave avlinger og mye ekstra arbeid. Det er ennå mange steder ca. 2 måneder igjen av vekstsesongen, og det er viktig å ha fokus på optimalisering av fôrproduksjonen. Med riktige tiltak og en god høst kan det fortsatt mange steder berges mye fôr som kan redusere grovfôrmangelen.

Urovekkende: Tørkestressa areale på Lista i mai 2018 Foto: Svein Lysestøl

Sommeren 2018 har gitt ekstremtørke over hele Agder. Svært lite nedbør kombinert med ekstreme temperaturer har gjort det krevende for agderbonden. Sesongen startet ved at vinteren ble avløst av en kort vår, før sommertemperaturene kom midt i mai. Tørkestresset begynte for alvor i siste del av mai på de mest utsatte stedene, og de aller fleste slo en tidlig slått da de risikerte at avlinga tørka på rot. Avlingene på førsteslåtten viser stor variasjon, men det meste ligger fra ca. halv avling og nedover i forhold til tidligere års avlinger. Problemene fortsatte bare etter førsteslått i enda sterkere grad. Mange har avlinger på 10-20 prosent av normalen på andreslåtten. Hos andre har praktisk talt all avling tørka bort. De som har minst avlingsnedgang er de som har en høy andel myrjord og har tørketolerante grasarter som for eksempel strandrør. I tillegg har en god del berget avlingen ved å vanne.Svært mange som aldri før har slått tre ganger forbereder seg nå på å ta en tredjeslått. Kanskje kan noe fôr berges likevel?

Hva har vi gjort?

I intensive åkerkulturer har bøndene vannet aktivt hele vekstsesongen. Når det gjelder grovfôrarealene har bruken av vanning økt nå etter førsteslåtten. Mange har ikke hatt utstyr og utstyrsleverandørene har hatt utfordringer med å skaffe deler til vanningsanlegg. Flere har etter hvert skaffet seg vanningsutstyr. Noe av problemet i juli har vært at temperaturen har vært så høy at grasplantene får problemer med veksten, vanning til tross. Grasplantene trives dårlig i 25-30 grader.

Bøndene har utnyttet de få nedbørsepisodene vi har hatt til å spre husdyrgjødsel. I forkant har de spredd mineralgjødsel for å få løst opp næringa når det har vært mulig.

Hva kan gjøres nå? Det meste av gjødsla er ute i forkant av tredjeslåtten. Flere valgte å gjødsle i samband med nedbør i slutten av juli. Mange fikk ei god rotbløyte, men bøyene var lokale og fordelingen av nedbøren ujevn. I de områdene som fikk lite regn i slutten av juli er det fortsatt noen som ikke har gjødsla til tredjeslåtten, da det tidlig i august var dårlige utsikter til vesentlig nedbør utover i måneden. Det vil fortsatt kunne være aktuelt å gjødsle dersom det kommer regn inntil tre uker før forventa slått. Vårt råd er å gjødsle 1 kg N per uke fram til forventa slått. For dem som ikke har gjødsla ennå vil det være aktuelt å gjødsle i august om det kommer nedbør.

Det viktigste tiltaket er å berge fôret optimalt. De få som i år skal slå i slutten av august, bør vurdere en fjerdeslått, da særlig på raigrasenger ved kysten. De som skal slå i september bør drøye slåtten så mye de tør i forhold til høsteforholdene, slik at fôret får mest mulig struktur, og slik at det blir mest mulig mengde og fôrenheter. Nyere eng bør ideelt sett ha en ettervekst for å sikre god vinteroverlevelse, men i år betyr nok mengden gras mer enn risikoen for økt vinterskade.

Så grønnfôrvekster nå?

Såing av grønnfôrvekster for å optimalisere avlingene kan være aktuelt der det har vært mislykka gjenlegg eller åkervekster, eller på dårlig eng. Grønnforvekst eller Westervoldsk raigras bør helst sås i juli. Ved såing i august øker risikoen hver dag for at avlinga ikke blir ferdig og at det kun blir beite. Så seint som andre uka i august bør du bruke seksrads bygg. Såing er kun aktuelt de beste stedene ved kysten.

Der eng kan gi avling på en tredjeslått vil det stort sett lønne seg å utsette høstgjenlegget. Om du velger høstgjenlegg kan du vurdere å så bygg i gjenlegget (10-15 kg) for å få ei høsteavling i år. Det vil imidlertid være forbundet med en viss risiko at gjenlegget blir ødelagt av kjøreskader når grønnforet skal slås seint på høsten, eventuelt også at grønnfôret ikke blir ferdig utviklet så seint på ettersommeren. Om aktuelt bør det være på sandjord med lavt moldinnhold.

Hva har du, hva trenger du?

Det er også viktig at alle så fort som mulig skaffer seg oversikt over hvor mye fôr de har. Det er verdt å merke seg at mange har slått tidlig og har høyt tørrstoffinhold i fôret. Fôrsituasjonen kan derfor være bedre enn mange tror. Antall rundballer i forhold til i fjor er derfor ikke et godt mål på mengden forenheter. Derfor er det viktig bøndene tar prøver av fôret. Når du har oversikt over egne fôrressurser kan du gjøre kvalifiserte vurderinger av hvor mye grovfôr og fiberblandinger (grovfôrerstattere) du skal kjøpe inn, eller eventuelt hvor mange dyr du skal sende til slakt. Vi tilrår at bøndene handler med seriøse aktører, og at du tenker igjennom både pris og kvalitet på fôret du kjøper.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.