Tørke på Sørlandet – hva gjør du?

11.06.2018 , Svein Lysestøl , Josefa Andreassen Torp

På Sørlandet er enger og beiter sterkt preget av tørken. Her får du tips til tiltak som kan berge grasavlinga.

Tørkeskadd eng på Lista. Foto: Svein Lysestøl

Våren 2018 har på Sørlandet bydd på rekordvarme og lite nedbør. Ved NIBIO sin meteorologiske stasjon i Lyngdal og på Landvik, Grimstad er det registrert en varmesum siden 1. april på ca. 200 grader høyere enn normalen. Nedbøren i både april og mai har ligget på under 100 mm. I østre del av Agder har det ikke kommet nedbør siden 10. mai. Den østre delen hadde mer regn tidligere i vår, men har hatt enda mindre regn i heteperiodene i mai.

 

Tørkestresset gras

Enger og beiter på sandjord er nå sterkt preget av tørken. Bilde over viser tørkeskadd eng i nærheten av Borhaug på Lista. Graset er blitt brunt og viser tydelige tegn på tørkestress. Det er også betydelige utfordringer med å få gjenvekst på beitene.

De fleste bønder ved kysten har slått. Også et godt stykke inn i landet slås det nå på tørkesvak jord. Til tross for at snøen lå et stykke ut i april i innlandet, slås det i disse dager rekordtidlig. Mange må slå til hest og andre produksjoner som ikke krever næringsrikt fôr. Dette for å unngå at avlingene svinner hen i tørken.

I tillegg er det mange som har gjenlegg som ble sådd relativt seint på grunn av en sein vår. Flere steder opplever bøndene betydelige utfordringer med at veksten stopper opp. Dersom gjenlegg visner bort og ikke kommer seg igjen kan det være aktuelt å så ettårig raigras i stedet for å sikre mer avling i år. Det er også aktuelt hvor kornet står og sturer, å heller slå det til grønnfôr i stedet for å la kornet stå til modning.

 

Svært liten avling på tørkestresset eng. Foto: Josefa A. Torp

Mindre avlinger

Agder-bøndene rapporterer at avlingene gjennomgående er små/mindre enn normalt. Et helt vanlig avlingsnivå i år på tørkesvak mark er én rundball per dekar. Det er nok likevel flere fôrenheter per dekar enn det antall rundballer skulle tilsi, da fôret for det aller meste har blitt godt fôrtørka og veldig mye er slått tidlig på en god og optimal kvalitet. Slåttetidspunktet har i år i stor grad blitt bestemt av tørken.

Vanning

Det er svært få som vanner engarealer og gjenlegg, men de få som gjør det har hatt en veldig god effekt av dette i år. Det er viktig å komme i gang med vanninga i tide før tørkestresset begynner. Nå som svært mange har slått, bør du vanne godt for å få opp gjenveksten. I motsatt fall risikerer du at det går flere uker før veksten tiltar igjen, og da vil du miste enda mer av avlingsgrunnlaget for i år. I tillegg vil du på arealer som vannes bedre kunne utnytte gjødselverdien i husdyrgjødsla. For å få ordentlig vekst nå, må det minst til ei rotbløyte på 50 mm regn. Dersom regnet ikke kommer, er det aktuelt å vanne 25 m3 på eng per dekar og gjenta dette etter fire-fem dager. På mineralrik jord kan du øke doseringen noe, men vanne sjeldnere.

Gjødsling i tørken

På eng der det ennå er vekst er det en fordel å få ut gjødsla tidlig for at gjenveksten raskt skal komme i gang. På tørkeskadde områder bør du være mer forsiktig med gjødslinga. Har du tilgang til nedlegger eller stripespreder vil det være enda mer aktuelt å få ut husdyrgjødsla nå. Det vil også være en fordel å fortynne gjødsla godt. Særlig aktuelt er dette for dem som bruker slepeslange, eventuelt også for dem med veldig korte transportavstander. Har du husdyrgjødsel med høy tørrstoffprosent bør du være forsiktig med å bruke store gjødselmengder. Uansett metode må du beregne et betydelig nitrogentap fra husdyrgjødsel. Husdyrgjødsel spredt med fanespreder i temperaturer opp mot 25 grader bør du ikke beregne at bidrar med nitrogen til veksten. Det kan være aktuelt å kompensere for dette ved å justere opp nitrogengjødslinga. Det meldes noe regn mot slutten av uken og nå hvor jorda er såpass kjøresterk er det bare å få ut husdyrgjødsla, da blir også nitrogentapet minimalt.

I innlandet er det mange som gjødsla seint. Dette kombinert med lave avlinger vil kunne få konsekvenser for gjødslingsbehovet før 2. slått. For dem som gjødsla normalt tidlig på våren vil vi likevel anbefale normal gjødsling til 2. slåtten. Mesteparten av jorda har en næringsreserve etter forrige gjødsling, og med de jordtemperaturene vi har hatt, har det også skjedd en betydelig omsetning av næringsstoffer i jorda. Likevel bør bøndene mange steder gjødsle normalt, for om mulig å kompensere for noe av avlingssvikten i 1.slåtten, på 2. og eventuelt 3. slåtten.

Meld ifra om skader

Mange bønder i innlandet planlegger kun to slåtter. For de som slo i slutten av mai eller begynnelsen av juni vil det være mulig å planlegge for 3 slåtter, dersom det snart kommer regn og gjenveksten kommer raskt i gang. Det er ikke for seint til at det sesongen sett under ett fortsatt kan bli brukbare avlinger. Det er veldig viktig å sørge for å få ut gjødsla i rett tid og i hvert fall før større nedbørsmengder måtte komme.

Samtidig må du tenke på at dette kan bli et år med avlingsreduksjoner. Det er særdeles viktig at bøndene informerer kommunens landbruksforvaltning om avlingsskadene fortløpende. Det holder ikke å melde skade etter endt sesong. Du skal melde fra når skaden oppstår, slik at myndighetene har muligheter til å befare og sjekke ut de rapporterte avlingstapene.

Vi oppfordrer også de som har grovfôr for salg til å melde i fra til oss i landbruksrådgivinga, så vi kan videreformidle.

 

 

 

 

 

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.