Artikkelen er første gang publisert i Forsøksmelding Agder 2021.
Slåmaskinen er nøkkelen til suksess eller fiasko i grasberginga. Tidligere forsøk og praksis viser at slåmaskin med stengelbehandler som kan bredspre godt pluss sammenraking har gitt betydelig bedre fortørking. Totalt sett blir det billigere grasberging sammenlignet med strengeleggingmaskiner med stengelbehandler og bredsprederslåmaskiner uten stengelknekker.
Ja, slåmaskin uten stengelknekker er billigere og mindre energikrevende slik at selve slåinga blir billigere, men fortørkinga er så mye dårligere at resten av grasbergingsprosessen blir mye dyrere.
Forsøk og mange målinger viser at hver økning i fortørking med 1% enhet i området 25 - 35% tørrstoff i graset gir mer pakkevillig gras og ca. 5 FEm mer i hver ball. Mer i hver ball gir færre baller totalt med dertil mindre kostnader til pressing, plast, ensileringsmiddel, handterings- og hjemtransportkostnader.
Økonomiberegninger i Grovfôrøkonomiprogrammet viser at bredspredermaskin med stengelbehandler må tørke graset 2% enheter bedre enn med slåmaskin uten stengelbehandler for å ha samme totaløkonomi når fôret er ferdig hjemtransportert.
Tidligere norske og internasjonale forsøk viser at bredspredermaskiner med stengelbehandler som kan bredspre godt gir ca. 4 - 5% enheter høyere tørrstoffinnhold i graset sammenlignet med bredsprederslåmakiner uten stengelknekker. Bredsprederslåmaskin uten stengelknekker kan bredspre godt når graset høstes inn ved 30 - 35% tørrstoff.
I alle slåmaskinforsøkene i NLR Agder blir det for alle maskiner tatt ut representative prøver flere ganger undervegs i tørkeprosessen for å undersøke tørkefart. Det blir også målt slåttebredde, beregnet % tørkebredde av totalarealet, samt veid baller og tatt ut fôrprøver etter konservering. Resultatene fra tidligere års forsøk er skrevet om i Forsøksmeldingene for 2019 og 2020.
I forsøket utført i 2021 ble det prøvd bredsprederslåmaskiner med og uten stengelbehandler og hver av disse ble prøvd med og uten sprederive 2 - 3 timer etter slåinga. Forsøksarealet hadde jevn jord og tett jevn 2. års eng sådd i 2019 med timotei, engsvingel, litt raigras og rødkløver.
Denne artikkelen er åpen for NLR-medlemmer
Registrer deg i dag og få tilgang til alle våre fagartikler!
Som medlem i NLR får du også tilgang til alle våre rådgivingstjenester.
Allerede medlem?
Logg inn