Tegn til resistens hos veksthusspinnmidd i bær

30.04.2019 (Oppdatert: 30.04.2019) Jan Karstein Henriksen

Det er nylig funnet nedsatt følsomhet og resistens mot enkelte plantevernmidler hos veksthusspinnmidd fra fem norske bær-produsenter. Dette kan bety at vi har et begynnende resistensproblem. For å unngå å få stor bekjempelsesproblemer er det viktig å bruke kjemiske midler minst mulig og på en måte som holder resistensen i sjakk.

Disse gule prikkene på jordbærbladet skyldes av veksthusspinnmidden sitter på bladundersiden og suger bladcellene tomme for innhold. Foto: Jørn Haslestad

Tekst: Nina Svae Johansen, Nina Trandem, Marta Bosque Fajardo, Elisa Gauslå og Marit Helgheim (NIBIO) og Jan Karstein Henriksen (NLR)

Risikoen for at veksthusspinnmidd utvikler resistens mot kjemiske plantevernmidler er stor dersom det sprøytes ensidig og ofte. Noe av grunnen til dette er at veksthusspinnmidd, som har veldig mange vertplanter, har et enzymapparat som kan takle mange kjemiske forbindelser i ulike planter. Dette gjør at de allerede i utgangspunktet er godt utrustet til å utvikle resistens mot kjemiske plantevernmidler. Dessuten legger veksthusspinnmidden mange egg og kan utvikle flere generasjoner i løpet av en vekstsesong. Midd som er blitt resistente kan derfor oppformere seg raskt. Fra utlandet er det rapporter om resistens hos veksthusspinnmidd mot en lang rekke plantevernmidler, bl.a. samtlige middmidler som er godkjent til bruk i jordbær og bringebær i Norge.

 

Spinnmidd fra jordbær og bringebær

De siste årene har enkelte bærprodusenter erfart at de har fått dårligere virkning av sprøytingene mot veksthusspinnmidd enn tidligere. Det ble derfor gjennomført en undersøkelse i vekstsesongene 2016-2018 for å finne ut om dette skyldes at midden har blitt resistent. Rådgivere fra Norges Landbruksrådgiving (NLR Agder, Innlandet og Vest) samlet inn veksthusspinnmidd i to jordbærfelt på friland i Vest-Agder og Hedmark, og i tre bringebærtunneler i Vest-Agder og Sogn og Fjordane. Veksthuspinnmidden ble testet for resistens mot Floramite 240 SC (bifenazat, biokjemisk virkemåte BVM 20D), Envidor 240 SC (spirodiklofen, BVM 23), Danitron 5C (fenpyroksimat, BVM 21A) og Vertimec (abamektin, BVM 6) hos Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).

 

Bekreftet mistanke om resistens

Envidor og Floramite er godkjent i både jordbær og bringebær. Ulik grad av resistens mot Envidor ble funnet i alle bær-feltene, og mot Floramite i tre av fire bær-felt (tabell 1). Danitron er godkjent i bringebær. Resistens mot Danitron ble funnet i alle de tre bringebærtunnelene. Det ble også funnet moderat resistens mot Danitron hos spinnmidd fra en av jordbæråkrene. Dette kan skyldes at spinnmidd har spredt seg til dette jordbærfeltet fra bringebær. Det virksomme stoffet i Danitron (fenpyroksimat) har vært godkjent mot spinnmidd og bladmidd i bringebær lenge, helt siden 2003 (da het preparatet Ortus).

 

I 2017 ble resistensen mot Floramite og Envidor i jordbær undersøkt både før og etter at det ble sprøytet én gang med hvert middel. Spinnmidden var mindre følsom for begge midlene etter sprøyting enn før. Midden ble så testet på nytt med Floramite etter 5 uker uten sprøyting. Da var de blitt mer følsomme for dette midlet igjen (Envidor ble ikke testet). Dette tyder på at resistensen mot Floramite vil øke ved gjentatte sprøytinger, men at den kan gå tilbake når det ikke sprøytes. Midd fra jordbær og bringebær som var resistente mot Danitron var derimot fortsatt like resistente etter 5-7 uker uten sprøyting.

Vertimec hadde god virkning mot alle de fem populasjonene av veksthusspinnmidd. Dette skyldes mest sannsynlig at dette midlet kun brukes mot jordbærmidd etter høsting, slik at seleksjonspresset på resistensutvikling hos veksthusspinnmidden blir lavt. Andre forsøk har vist at resistensen mot Vertimec er ustabil når det ikke sprøytes.

 

Graden av følsomhet hos spinnmidden varierte mellom sted og år. Ulik bruk av plantevernmidler i de forskjellige bær-feltene og vekstsesongene er nok en viktig årsak til variasjonen, men det kan ikke være hele forklaringen. Vi vet imidlertid for lite om hvilke faktorer som påvirker hvordan resistensen utvikler seg i praktisk dyrking, så det bør undersøkes nøyere.

 

Hva nå?

Resultatene i denne resistensundersøkelsen tyder på at vi har et gryende resistensproblem når det gjelder veksthusspinnmidd i bær. Det bør derfor gjøres en bredere kartlegging av resistenssituasjonen, og vi bør følge nøye med på virkningen av plantevernmidlene framover. Det er også svært viktig at den enkelte produsent bruker en plantevernstrategi som motvirker videre resistensutvikling. Det er ikke gitt at nye middmidler kommer på markedet så snart det er resistens mot de gamle.

 

Integrert plantevern (IPV) reduserer faren for resistensproblemer

Les om IPV på NIBIOs hjemmeside https://www.nibio.no/ipv-veileder (det er en egen IPV-veileder for jordbær) og i NLRs Plantevernplan for frukt og bær 2019

 

Resistensundersøkelsen har vært en del av prosjektet Optibær - Optimalisert strategi for bruk av plantevernmidler i norsk bærproduksjon (2016-2018)

Partnere: NLR Agder (prosjekteier, og –leder), NLR Vest og NLR Innlandet, bær-dyrkere NLR, Bjerknes Maskinforretning og Hagebutikken AS, NIBIO

Finansiering: Forskningsrådet, NLR og involverte bedrifter

 

Les mer om resistens hos skadedyr i jordbær:

  • Johansen NS & Trandem N, 2015. Forebygging av resistens mot skadedyrmidler i jordbær på friland og i tunnel. Gartneryrket 2/2015, 19-25.
  • Johansen NS & Trandem N, 2015. Resistens mot kjemiske midler hos skadedyr i jordbær på friland og i tunnel. Norsk Frukt og Bær 2/2015, 16-18.

 

 

TILTAK SOM MOTVIRKER RESISTENS

Bruk så lite kjemiske midler som mulig

  • Vær kritisk ved kjøp av planter, innkjøpte planter kan ha med seg resistent spinnmidd.
  • Se jevnlig etter spinnmiddangrep på plantene. Start inspeksjonen med en gang etter utplanting i planteåret, og fra tidlig vår i etablerte felt. Dvalehunnene kommer fram fra overvintringsplassene og begir seg opp i plantene så fort temperaturen begynner å stige om våren.
  • Bekjempelsesbehov jordbær:
    • Skadeterskel friland: Funn av veksthusspinnmidd på 25 % av småbladene (delbladene) første 5-6 uker etter planting.
    • Tunnel: Erfaringsmessig kan angrep på 10 % av småbladene før blomstring gi store angrep. Behandling må settes inn raskt.
    • Ta værutsiktene i betraktning:
      • Regn og kjølig vær: Midden trives dårlig, vent med behandling og følg med. Sprinkling med vann mot mjøldogg vil ha en tilleggseffekt mot spinnmidd.
      • Varmt og tørt vær: Midden trives godt og middangrepet kan blomstre opp svært raskt, særlig i tunnel.
    • Bekjempelsesbehov bringebær:
      • Friland: Spinnmidden oppformerer seg lite. Det er sjelden behov for bekjempelse, men vær obs. ved varmt og tørt vær.
      • Tunnel: Behandling settes inn straks det oppdages spinnmidd. Angrep starter gjerne på nederste blad. Før og under blomstring må selv ørsmå angrep bekjempes for å holde spinnmidden i sjakk.
    • Bruk rovmidd mot spinnmidd og jordbærmidd, dette er særlig viktig i tunnel.
    • Bruk biologiske preparater mot andre skadedyr så langt det er mulig.
    • Legg til rette for at nyttedyr og nyttesopp som finnes naturlig i bærfeltene trives.

 

Bruk kjemiske midler på en måte som reduserer risikoen for resistens

  • Bruk hvert av plantevernmidlene maksimum 1 gang per vekstsesong.
  • Utfør få kjemiske behandlinger, la det gå så lange perioder mellom sprøytingene som mulig, og veksle mellom de ulike plantevernmidlene.
    • Resistens mot Vertimec, Milbeknock, Envidor og Floramite ser ut til å kunne gå tilbake når det ikke sprøytes i en periode.
    • Resistens mot Danitron ser ut til å være mer stabil, dvs. at resistensen kan vare lenge hvis den først har oppstått.
    • Det kan oppstå kryssresistens mellom Vertimec og Milbeknock.
  • Velg de midlene som er mest skånsomme mot rovmidd o.a. nyttedyr og nyttesopp, men pass likevel på at sprøytingen ikke blir for ensidig. Unngå bruk av pyretroider, det ødelegger mulighetene for å bruke rovmidd o.a. nyttedyr i flere uker. Calypso 480 SC er også skadelig for nyttedyr, men har mye kortere ettervirkning.
  • Sørg for optimal sprøyteteknikk slik at effekten blir god når du først sprøyter. Det er svært viktig å få dekket undersiden av bladene der midden lever.
  • Sjekk effekten av sprøytingen. Dersom du får dårlig virkning av et middel og mistenker resistens: Ikke gjenta sprøytingen med det samme midlet, men bruk et annet middel med en annen biokjemisk virkemåte og søk råd hos din lokale rådgiver.

 

Samarbeid om å redusere resistensrisikoen

  • Ta hensyn til medprodusenter, resistente spinnmidd kan spres til andre bærdyrkere
  • Gå sammen om en felles anti-resistensstrategi i hele dyrkingsområdet

 

NYTT SKADEDYRMIDDEL I JORDBÆR MED EFFEKT MOT MIDD

Norsk Landbruksrådgiving har nå i vår fått innvilget søknad for bruk av skadedyrmidlet Movento 100 SC (spirotetramat) i jordbær (friland, tunnel og vekst­hus), av Mattilsynet. Movento er et systemisk middel som skal ha langtidsvirkning, først og fremst mot ulike lusarter som mellus og flere andre lusarter, men har også effekt mot både jordbærmidd og spinnmidd. Movento har vært godkjent i både frukt og solbær i flere år her i landet, men fikk nå også godkjenning i jordbær på en såkalt "Minor use-søknad". Fra Sverige, der dette midlet har vært brukt et par års tid nå, er det god erfaring med Movento i jordbær, også mot midd. Movento har en langsom virkemåte ved at utviklingen av skadedyrene hindres slik at de etter hvert dør, og kan ikke sammenlignes med for eksempel virkemåten til preparatet Flora­mite, som har umiddelbar virkning. Movento skal være skånsomt mot nyttedyr, men er farlig for bier og har biemerke på etiketten.

Jordbærrådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving vil framover gi føringer på hvordan Movento best skal nyttes i et bekjempelsesprogram mot aktuelle skadedyr. Nina Trandem i NIBIO, sier at Movento har samme kjemiske virkemåte som Envidor, slik at Movento absolutt ikke kan regnes som resistens­bryter mot eventuell Envidor-resistens.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.