Oppfølging av driftsplaner på husdyrbruk

01.02.2018 (Oppdatert: 12.02.2018)

Målet med prosjektet var å synliggjøre for utbyggere i landbruket verdien av å oppdatere og bruke driftsplanen som et aktivt styringsverktøy.

Resultatene ble presentert på Sørlandssamlinga 2018. Foto: NLR Agder

Bakgrunn

Det vises til utførlig bakgrunnsmateriale i søknaden som tidligere er sendt Fylkesmannens Landbruksavdeling Agder. Her vil vi likevel peke på at fra den spede starten da NLR Agder (tidligere Førsøksringen) starta med økonomirådgiving i 2007 og fram til 2017 har omfanget og arbeidsmengden innenfor fagfeltet økt betraktelig. De siste åra har økonomirådgiving i NLR Agder vært på ca. ett årsverk. Økonomirådgivningen i NLR Agder er under stadig utviding og stadig flere fagfelt (planteproduksjoner) har inkludert økonomirådgivning 

Denne rapporten omfatter kun driftsplaner i husdyrbruket:

  • Melkebruk med storfekjøttproduksjon,
  • Spesialiserte storfekjøttprodusenter med ammeku og oppforing av okser for slakt.
  • Sauebruk, både i kombinasjon med andre husdyr og der sau og lam er eneste husdyrslag på bruket.

Rapporten omhandler utarbeida kalkyler som er gjort på forhånd, med sammenligning av reelle regnskapsresultat fra gården. Det vil si kalkyler er sammenligna med fasiten.

Driftsplaner er utarbeida i forbindelse med bruksutbygging, det er her den store oppdragsmengden av driftsplaner har vært. Det er også ved bruksutbygging de største usikkerhetsmomentene er om den framtidige økonomiske utviklingen på gården.

Rapporten omhandler bruksutbygginger med stor spennvidde i investeringskostnader. Fra kostnadsoverslag på utbygging fra kr 620 000,- til kr 9 500 000,-.

Det er totalt innhenta regnskapsopplysninger for 26 bruk som fordeler seg slik:

  • 11 gardsbruk med melkeproduksjon i kombinasjon med storfekjøttproduksjon og noe livdyrsalg.
  • 8 gardsbruk som er storfekjøttprodusenter, 7 av de har ammekyr, en kun oppfôring.
  • 7 bruk med sau, 4 av disse reine sauebruk.

De fleste driftsplanene som er kontrollert opp mot regnskapsresultat er utarbeida av NLR Agder med Torleiv Roland som økonomirådgiver.

Tre stykker er kontrollert opp mot driftsplan utarbeida av Tine v/ Jonny Fjukstad. Tine har utarbeida egen rapport for disse bruka som er brukt som sammenligning.

Sammenligning regnskap mot driftsplan er tatt når driften er kommet godt i gang.

  • 8 bruk har sammenligning over tre regnskapsår.
  • 13 bruk har sammenligning over to regnskapsår.
  • 6 bruk har kun sammenligning i ett år.

Ingen av brukene som er med i undersøkelsen har utarbeida driftsregnskap, alle rapporter bygger på skatteregnskap. Det må tilføyes at bruka som Tine har utarbeida rapport for blir det tatt justeringer slik at det er mer tilnærma driftsregnskap.

Det er en stor mangel ved mange bruk at det ikke blir utarbeida driftsregnskap. Her nevnes det spesielt at større vedlikeholdsarbeid på bygninger og store grøftearbeid på jorda kan utgiftsføres på ett år i skatteregnskapene. Det kan være gunstig skattemessig, men det er investeringer som varer i mange år og skulle vært statusført i driftsregnskap.

På denne bakgrunn forholder denne undersøkelsen seg til skatteregnskap med påfølgende kommentarer.

Undersøkelsen stopper med driftsresultat før avskrivninger. Det har også sammenheng med at i skatteregnskap kan det i investeringsperioden være gunstig å utsette avskrivninger til det blir bedre skattemessig grunnlag.

Undersøkelsen bruker disse resultater for sammenligning:

  • Produksjonsinntekter (melk, slakt, livdyr)
  • - Variable (produksjonsavhengige kostnader)
    • Gjødsel, kraftfor, veterinær, medisin osv.
  • = Dekningsbidrag uten tilskudd
  • + Produksjonstilskudd
  • = Dekningsbidrag med produksjonstilskudd
  • - Faste (produksjonsuavhengige) kostnader og lønnsutgifter.
  • = Driftsresultat før avskrivninger

I tillegg er renteutgifter og gjeld på gården kontrollert opp mot driftsplan.

Undersøkelsen justerer også for verdien av buskapsendringer.

I tillegg til å hente inn og behandle regnskapsopplysninger ble det utarbeida et spørreskjema med spørsmål fra tida før utbygging, byggeperioden og tida etter byggeperioden. Opplysninger i forhold til spørreskjema ble innhenta på telefon. 

Alle innhenta økonomiske opplysninger er behandla konfidensielt av prosjektleder og med taushetsplikt. Opplysningene fra enkeltbruk er heller ikke tilgjengelig for andre ansatte i NLR Agder uten tillatelse fra bonden.

Unntak fra denne taushetsplikten er opplysninger fra bruket til Eilev Angelstad. Han har gitt tillatelse til at opplysninger fra bruket kan presenteres for andre.

Presentasjon av undersøkelsen.

Det er utarbeida en egen presentasjon av undersøkelsen som ble presentert på Sørlandsamlinga 2018 13. januar. Denne presentasjonen omhandler sammenligninger fra alle bruk som er undersøkt. Presentasjonen er vedlagt rapporten. Her omtales ikke enkeltbruk. 

I tillegg har Eilev Angelstad stilt alle sine opplysninger fra eget bruk til disposisjon, det er laga egen rapport for dette bruket som også er vedlagt. Denne rapporten ble også presentert på Sørlandsamlinga 2018 der Eilev Angelstad var med på presentasjonen. 

Opplysninger fra spørreundersøkelsen er det også sammendrag av i vedlagt PDF: «Oppfølging av driftsplaner Sørlandsamlinga 2018.»

 

Problemstillinger

Problemstillinger og kontrollspørsmål omtalt i prosjektsøknaden er gjennomført ved innhentinger av opplysninger og ved spørreundersøkelse på telefon til brukerne. Samla resultat er omtalt i vedlegg: «Oppfølging av driftsplaner Sørlandsamlinga 2018.»

 

Hovedmål: Synliggjøre for utbyggere i landbruket verdien av å oppdatere og bruke driftsplanen som et aktivt styringsverktøy. 

Delmål:

  • Få utbyggerne til å styre produksjonen best mulig ved hjelp av driftsplanen
  • Opparbeide kunnskap og presentere det slik at det kommer framtidige utbyggere til gode 

Det er stilt spørsmål om driftsplanen er et styringsverktøy for bonden eller den kun er brukt for å tilfredsstille Innovasjon Norge og andre kredittinstitusjoner. I vedlegget omtales problemstillingen. Noen, selv om det ikke er mange, har svart at de bruker driftsplanen aktivt. NLR Agder har heller ikke hatt rutiner for å tilby oppfølging. Men det finnes unntak og resultat på enkeltbruk er sendt til den enkelte når det er ønske om det.

Det må også presiseres at Tine ved Jonny Fjukstad er flinkere til å justere og rullere driftsplaner enn NLR Agder. Her er det også å bemerke at de utbygginger som Tine lager driftsplaner i gjennomsnitt er for utbygginger med større kostnadsramme enn gjennomsnitt for de som NLR Agder utarbeider.

Så kan det også hevdes at dersom driften på gården går bra ser nok ikke bonden hensikt i å bruke både sin egen tid og i tillegg betale rådgiver for oppdrag med justering og rullering av driftsplanen.

Men konklusjonen bør bli at NLR Agder bør ha et mer offensivt tilbud om rullering og justering av driftsplaner og så må det være bonden som velger å bruke det eller ikke.

Andre problemstillinger og svar.

I spørsmålsrunden er det også tatt opp om tilsendte dokumenter i driftsplanen er for omfattende med for mange sider, mange tall og delvis mange gjentakelser av tall. I det hele tatt om driftsplanen er forståelig for bonden. Det er viktig å gå gjennom planen sammen med bonden og i det fleste tilfeller blir det gjort. Likevel kan driftsplanen være for vanskelig å forstå da lesing av slike planer ikke er det daglige gjøremål for bonden.             Det kan stilles spørsmål ved om utarbeida driftsplaner mer tilfredsstiller rådgivers behov enn bondens behov.

Driftsplaner utarbeida både av NLR og av Tine er omfattende lesning for bonden. I noen tilfeller har økonomirådgiver i NLR Agder tatt jobben på egen hånd med å utarbeide et sammendrag kun på ei side som er sendt bonden. Økonomirådgiver har også tatt opp disse problemstillinger sentralt i NLR. Denne problemstillingen ble også tatt opp på økonomiseksjonen på Sørlandsamlinga 2018 med ca. 40 interesserte tilhørere. Problemstillingen er også flere ganger tatt opp av Peder Skåre i Landkreditt bank ved søknad om lån.

Om driftsplaner skal forenkles og gjøres mer brukervennlig i forhold til bonden blir en sak for framtidige økonomirådgivere i NLR.

 

Gjennomføring for å nå målene og ønsket resultat.

Gjennomføring og presentasjoner er omtalt tidligere i rapporten.

Ønsket resultat:

Søknaden peker på resultat vi vil ha svar på:

  • Hvilke områder innenfor driftsplanen som har størst faktisk avvik etter gjennomføring.
    • Her vises det til vedlegg: «Oppfølging av driftsplaner Sørlandsamlinga 2018.».
      • Økt produksjonsomfang. Økte melkekvoter, økte priser.
      • Har kommet i gang seinere enn planlagt.
      • NB. Tilskudd utbetales året etter driftsåret.
      • Ved økte investeringer enn planlagt (ofte maskiner) har gården har hatt mulighet da det også innhentes inntekt utenfra. Det vil si at det var bevisst valg å bruke inntekter utenom bruket i totaløkonomien for familien.
      •  
  • Om det er forskjell på avvik for de ulike produksjonene, sau, storfe og melk.
    • Avvik slår mer ut i melkeproduksjonen da det ofte her er et større driftsomfang.
    • Ellers er det en gjenganger at det tar lenger tid enn planlagt å bygge opp besetning i ammeku produksjonen, dermed tar det lenger tid å få godt produksjonsresultat. Se vedlegg «Driftsplan NLR Fra plan til god drift på garden»
  • Hvilke justeringer som er nødvendig å gjøre innenfor driftsplanleggingen.
    • Det vises til diskusjon om temaet i avsnitt: Andre problemstillinger og svar.
  • Statistiske opplysninger av faktiske resultat i forhold til kalkyler og driftsplaner.
    • Det vises til vedlegg: «Oppfølging av driftsplaner Sørlandsamlinga 2018.».

  

Hovedkonklusjon etter arbeid med oppfølging av driftsplaner:

  • Når besetning økes på husdyrbruk; som ofte er situasjonen i forbindelse med investeringer på gården, har det som hovedregel tatt lenger tid å oppnå økonomisk driftsresultat som er planlagt i driftsplanen. Årsak til det kan forklares med:
    • Det er vanskelig å oppfylle melkekvoten så raskt som planlagt.
    • Både på sauebruk og bruk med storfekjøttproduksjon tas det vare på produksjonsdyr som ellers blir slakta og utrangert når det ikke er oppbygging av besetning.
    • Produksjonstilskudd kommer året etter i forhold til oppsett i driftsplanen. Det kan by på likviditetsvansker i en oppbyggingsfase.
  • Mulighet for bonden til å få et mer aktivt forhold til driftsplanen under og etter utbygging kan gjøres med ulike tiltak:
    • Mer offensiv holdning fra økonomirådgiver.
    • Enklere driftsplaner med færre tall og færre sider som blir sendt til bonden.
    • Mer samarbeid mellom regnskapsfører og driftsplanlegger. Økonomirådgiver bør bli innbudt til samlinger for regnskapsførere.
    • Mer fokus på driftsregnskap i forhold til skatteregnskap.
    • Mer fokus på økonomirådgiving på ulike samlinger.
  • Presentasjon av resultatene:
    • Økonomiseksjonen på Sørlandsamlinga 13. januar 2018 med presentasjon av Peder Skåre i Landkreditt. Presentasjon av rapport «Oppfølging av driftsplaner» ved økonomirådgiver i NLR Agder og presentasjon fra en bonde med regnskapstall har satt fokus på driftsplan som et styringsverktøy. På denne seksjonen var det god kommunikasjon med ca. 40 interesserte tilhørere, regnskapsfører, økonomirådgiver i Tine og rådgiver i bank.

Prosjektet i hovedtrekk

Hovedmål: Synliggjøre for utbyggere i landbruket verdien av å oppdatere og bruke driftsplanen som et aktivt styringsverktøy. 

Delmål:

  • Få utbyggerne til å styre produksjonen best mulig ved hjelp av driftsplanen
  • Opparbeide kunnskap og presentere det slik at det kommer framtidige utbyggere til gode

Hovedkonklusjon etter arbeid med oppfølging av driftsplaner:

  • Når besetning økes på husdyrbruk; som ofte er situasjonen i forbindelse med investeringer på gården, har det som hovedregel tatt lenger tid å oppnå økonomisk driftsresultat som er planlagt i driftsplanen.
  • Mulighet for bonden til å få et mer aktivt forhold til driftsplanen under og etter utbygging kan gjøres med ulike tiltak
  • Resultatene ble presentert på Sørlandssamlinga 2018.

Takk.

  • Takk til Fylkesmannen i Agder som har støtta NLR Agder med prosjektmidler for å gjennomføre prosjektet: Oppfølging av driftsplaner.
  • Takk til Tine for samarbeid.
  • Takk til alle bønder som har stilt sine regnskaper til rådighet for undersøkelsen.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.