Saken ble første gang publisert i Grønt i fokus nr. 3 - 2019.

Jordart og hvordan jorda egner seg til potetdyrking er viktige faktorer når en skal planlegge neste års produksjon. Allerede ved å se på jordanalysene ser man hvilke næringsstoff jorda har mye eller lite av. Oppsett av gjødslingsplan for ulike potetsorter og bruksområder på skiftene er viktig arbeid. I tillegg kan det være avgjørende å planlegge et godt vekstskifte for å redusere problemer med noen sjukdommer. Notater fra tidligere erfaring med poteter på samme areal er lurt å ta med seg.

Gi planta balansert næringstilgang

Potetplanta er ei robust plante som gir ei avling under de fleste forhold. Men – for å oppnå ei høy avling med rett størrelsesfordeling og best kvalitet er det viktig at alle nødvendige næringsstoff er tilgjengelig i rett mengde under hele veksten. Ulike vekststadier (spiring, rotut- vikling, knolldanning, ris- og knollvekst, modning) har forskjellige næringsbehov.
Når vi vuderer plantenes næringsbehov referer vi gjerne til «Liebig’s minimumslov» som sier at «Veksten hos planter er begrenset av det næringsstoffet det er minst av (= den begrensende faktor), og ikke av den totale næringstilgangen». Det betyr at plantene ikke vokser optimalt hvis det er mangel på et av de nødvendige næringsstoffene. Fordi ulike næringsstoff påvirker vekstprosessene i planta på sin måte vil veksten kunne stoppe opp hvis det bare er et enkelt næringsstoff som mangler. Magnesium (Mg) er et godt eksempel på dette. Mg er et essensielt næringsstoff i fotosyntesen, som gjør at potetplantene vokser og produserer karbohydrater og annen næring som lagres i knollene. Planter som mangler Mg får etter hvert veldig tydelige mangelsymptomer på bladene, og hele veksten stopper opp. Resultatet er en åker som visner ned for tidlig, avlinga blir dårlig og det kommer altfor få kroner inn på kontoen.

Liebigs minimum
Figur 1: Alle næringsstoffene må være på plass i planta for å at planta skal være i god vekst. Liebigs minimumslov illustrert med ei stavtønne.

Er alle næringsstoffene på plass?

Begynnende næringsmangel i potetplantene er i starten ikke synlig med det blotte øyet. Det tar gjerne et par uker fra planta faktisk mangler et næringsstoff til vi klarer å se de første mangelsymptomene i åkeren. Forskjeller i vekstvilkår som fuktighetsforhold og temperatur gjør at utviklingen fram mot synlige symptomer kan variere fra år til år. Ved å ta ut planteprøver og sende de til analysering for næringsinnhold kan en finne ut hvordan næringsbalansen er i plantene. Rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har noen års erfaring med analyser av bladstilker fra potetplanter. Ifølge erfaringer fra annet hold gir analyser av bladstilker et bedre bilde av potetplantas næringstilstand enn hva bladprøver gjør. Bladstilkanalyser tatt i rett tid gjør det mulig å rette opp man- gler i god tid før veksten begrenses eller stopper opp.

Siden 2012 har NLR samarbeidet med Yara om analysering av korn- og potetplanter ved laboratoriet Megalab i England. NLR har tatt ut bladstilker i potetåkre (eller bladprøver i korn), og sendt dem til analyse. Megalab utfører tørrstoffanalyser av bladstilken med NIR-analyser (NIR = near infrared). I resultatene oppgir de innholdet av næringsstoff som ppm (parts per million), eller i prosent av tørrstoffet.

Megalabanalyse eks
Figur 2: Eksempel på hvordan resultatet av ei bladstilkanalyse kan se ut.

Tabell 1: Grenseverdier for de ulike næringsstoffene som undersøkes i laboratoriet Megalab (B=bor, Ca=kalsium, K=kalium, Mg=magnesium, Mn=mangan, P=fosfor, S=svovel, Zn=sink). Noen næringsstoff oppgis i ppm (parts per million), andre i prosent av tørrstoffet.

NæringsstoffB (ppm)Ca (%)K (%)Mg (%)Mn (ppm)P (%)S (%)Zn (ppm)
Grenseverdi> 20< 0,6> 7>0,25> 30> 0,35> 0,25> 0,25


Beste tidspunkt er fem til seks uker etter spiring

Beste tidspunkt å ta ut bladstilker for å sjekke nærings- mangler i potetåkeren er 5-6 uker etter spiring. Da vokser plantene godt, og det er ennå tidsnok å rette opp mangler. Bladstilkanalyser hos Megalab gir god kunnskap om åkerens næringstilstand, om jorda der potetplantene vokser, og det gir god informasjon om årsvariasjoner.

Ta kontakt med din lokale potetrådgiver første gang du skal ta ut bladstilkprøver. Det er lurt å gå gjennom rutinene for uttak for representative prøver. Prøva bør tørkes før pakking og sending. Lokale rådgivere kan hjelpe deg med både prøveuttak, forsendelse og tolking av resultatene.

Ei bladstilkprøve består av ca. 30 bladstilker av siste fullt utvikla blad (oftest fjerde blad sett fra toppen av planta). Fjern småblad fra bladstilkene. Samle bladstilk- ene i en pose (1 pose per prøve). Prøvene bør tørke i tørke- skap i ett døgn ved 50-55 oC.

Send prøvene via din lokale rådgivingsenhet. Merk prøvene godt med ditt navn og adresse og potetsort. Du bør også notere hvor prøvene er tatt ut (navn på skifte og nummer hvis du leverer flere prøver). Send prøvene umiddelbart etter tørking. Med prøvene skal det følge fullstendig og korrekt utfylt tollpapirer.

Prøvesvaret kommer på e-post etter 1-2 uker, avhengig av postgang og hvor raskt forsendelsen blir håndtert i England. Usikkerhet rundt tida det tar fra prøvene blir sendt med posten i Norge til vi har prøvesvaret i e-postkassa er det svake leddet med Megalabanalysene. Forsinket postgang og mulig stopp i tollen øker svartida. Selve analysen er rask og god.
Diskuter prøvesvaret med din rådgiver. Ta en diskusjon med rådgiver om hvilke tiltak som er nødvendig. Ved påvisning av næringsmangel blir oftest bladgjødsling anfalt umiddelbart, med mindre det er andre klare årsaker til at resultatene er som de er.

Figur 2 viser resultat av en analyse fra en potetåker hvor nivået av både nitrogen, fosfor, kalium, svovel og sink er for lave, mens innholdet av mangan er litt i høyeste laget. Med prøvesvaret følger det også med kommentarer til de enkelte funnene. Det er viktig å vurdere kommentarene sammen med rådgiver, i lys av hvordan åkeren vokser, hva som er tilført av næringsstoff, jordanalyser, tidligere erfaringer og hvilket utviklingsstadium åkeren er i.

Nitratprosjektet

Hovedmålet med prosjektet var å utvikle beslutningsverktøy for å optimalisere gjødslinga mht. avling, kvalitet og miljøeffekter.