Biologi og overlevelse.
Det blir stort sett referert til åkersnegle, men det kan være både nettkjølsnegl og åkerkjølsnegl. Det er ikke store forskjellen på dem, og de har begge en kort og veldig fleksibel livssyklus. Normalt tar livssyklusen 12- 15 mnd, og de kan ha overlappende generasjoner. Det gjør at en for eksempel har overvintrende voksne snegler som er klare for å legge nye egg på våren, mens eggene som har overvintret klekker og sneglene kan bli kjønnsmodne og legge nye egg til høsten. Det tar vanligvis 4 ½ mnd fra de er klekket til de legger nye egg. De kan overvintre i ulike stadier, og kryper ned i frostfrie overvintringssteder som jordhuler, meitemarkganger og jordrottehull.
I følge russiske studier er det lite egglegging sommer og vinter, men derimot kan de legge mye egg om temperatur og fuktighet er gunstig i august og september. Temperaturene etter klekking av eggene påvirker veksten og utviklingen mest. Som bildet viser i eksempelet fra Danmark med Ibiriasnegle er alle er like gamle, men har hatt ulike temperaturer. Størrelsen påvirker visst nok kjønnsmodningen, og i tillegg legger større snegler flere egg.
Kroppen, egga og slimet har høyt vanninholld (80-98%), med mest i slimet. Derfor er de avhengige av høy fuktighet, men kan tørke ned 50- 90% av sitt vanninnhold. Det forklarer hvorfor de ikke nødvendigvis dør ut de årene det er tørke, og i motsatt fall, koloniserer ved fuktige år.
Sneglene er tvekjønnet, men de parrer seg med hverandre ved at begge to utveksler sædceller. Eggleggingen skjer i jorda ved at de lager en redehule i løs jord, der eggene legges før de dekkes med jord. Har du først sett dem en gang er eggene ganske gjenkjenbare som hvite kulerunde glassperler, og de er lette å få øye på.
Hver snegle kan legge opp til 500 egg- enormt potensiale for formering!
Aktivitet og bevegelsesmønster.
Sneglene lever i en slags koloni på hovedsakelig konsentrerte områder, men de kan også bevege seg noe rundt. Finner du mye snegler fordelt over skiftet vil dette derfor kunne være flere ulike kolonier. Det kan være en viss migrasjonsaktivitet fra sneglene. Altså at det kan være meter mellom der de skjuler seg på dagtid til plantene de spiser på om natta.
Det er fire faktorer som har størst betydning for sneglenes aktivitet og næringsopptak:
- Fuktighet (viktigst?)
- Temperatur
- Lys
- Jordtype
Fall i temperatur øker gjerne aktiviteten, fordi det som regel også har gitt økning i fuktigheten. I mellom- Europa er det målt at aktiviteten var størst ved 17- 18 C, mens den var høyest ved lavere temperaturer her nord. De trives ikke i lys og er derfor i skjul på dagtid med mindre det regner, men kommer frem i skumringa for å spise. Størst skade opplever vi på ettersommeren og høsten. Langvarige og intense kuldeperioder eller tørke om våren og forsommer tørke kan redusere bestanden. Samtidig har vi de siste to sesongene erfart at verken sprengkulde om vinteren eller forsommertørke reduserte forekomsten betydelig.
Skader, kartlegging, fiender og tiltak.
Skadene, som er lette å gjenkjenne, blir størst når unge planter eller selve salgsvaren angripes. De kan sees som ujevne hull eller gnag hvor bladnervene kan være igjen (korn) de etterlater også skrådde sårkanter på grasvekster spesielt, fordi tunga er raspete.
De er liker planter på frøbladstadiet, men kan også ta de første varige bladene. Etter det kan plantene vokse ifra skadene selv om sneglene også kan følge planta helt opp for eksempel i akset på korn. Ved dårlig vekst er det funnet skader også i kornaks etter snegler. Vi har i tillegg funnet gnag og skader på såkorn eller fangvekstfrøene som sås og spres om høsten. De kan utgjøre en betydelig skade på høstraps, høstkorn og fangvekster. Spesielt om en ikke er klar over at de er tilstede og setter inn tiltak.
En nøkkel for å lykkes med en balanse der de ikke utgjør en stor skadegjører i vekstene en dyrker er å kartlegge omfanget tidlig. Er det høyt snegletrykk og de er aktive kan en enkelt oppdage dem i stubben, eller på plantene. Beste tidspunkt for å se etter dem er på kveldstid, men en fuktig overskyet dag kan lokke dem frem tidligere. Noen ganger holder det å bare se ned i åkeren, men en kan også finne dem eller egg i et spadetak. Se da langs stubb og ved røttene. De kan som bildet viste finnes på hele jordet, men typisk er å finne dem i forsenkninger i terrenget, bløthull eller langs jordekanter. En kan også legge ut åtestasjoner med havregryn, korn eller Sluxx og følge med på hvor kjapt de forsvinner.
Sneglene har vært her siden plantene oppstod, og de har en rolle som nedbrytere, men vi må ha en bekjempelsesstrategi som holder bestanden under kontroll. En kjapp konklusjon kunne være jordarbeiding, men de opptrer på bearbeidet areal også. I tillegg vil jordarbeiding ha andre negative effekter på miljø og biologisk mangfold. Den andre kjente metoden som allerede er i bruk er Sluxx. Et jernfosfat-pellets som tiltrekker seg snegler, og gjør at de mister matlysten og dør etter noen dager. Det er på lik linje med jordarbeiding kostbart, og ser ikke ut til å være effektivt nok alene. En strategi hvor en kombinerer ulike forebyggende og bekjempende tiltak tyder på å være beste løsning.
Selv om de virker til å være uovervinnelige har også sneglene noen naturlige fiender. Spørsmålet er nok likevel hvor effektive de er, og om de i seg selv vil kunne være et problem. Pinnsvin og grevling nevnes som særlig glade i snegler. Spesielt pinnsvin, som spiser alle størrelser. Noe fugl og ender kan også spise en del snegler. Likevel er det vanskelig å beregne effekten av disse, og flokker med ender eller grevlinger i åkeren vil i seg selv utgjøre et skadepotensiale.
Derimot kan en ha mer igjen for hjelp fra løpebiller og nematoder. Samtidig sies det at sneglene kan lukte løpebillene. Det er ulike arter med løpebiller, men det er de største som spiser snegler, og da helst døde. De store løpebillene trives dårlig der det jordarbeides og er lite vekstrester. De kan øke i omfang der en direktesår og har godt plantedekke, og passer sånn sett godt med økt sneglepress i samme situasjon. Det sies at Markjordløper (en type løpebille) helst spiser snegler framfor noe annet. De kan være effektive, men sneglene vil også flytte seg fra områder med mye biller.
En annen relevant fiende er være nematoder. De lever som en bakterie i snegla, og de kan dø fra 4- 21 dager etter infisering. Det er prøvd noe bekjemping i Danmark i storskala. Erfaringene viste at det kreves store vannmengder ved spredning for å ikke risikere at nematodene tørker ut. Ikke alle sneglene dør og da kan det utvikles resistens. Over tid kan vi forvente at det vil bli utvikla noen teknikker eller metoder som gjør nematoder mer aktuelt som et tilskudd i bekjempingen etter hvert.
- Finne risikoområder
- Kartlegge omfang, og notere historikk
- Vurdere sneglepress i sammenheng med vekstskifte, klima og jorddarbeiding
- Strigle eller tromle vår/høst, når sneglene er aktive.
- Grunn jordarbeiding som etterlater en javn og findelt partikkelstørrelse i overflaten.
- Spre en andel Sluxx HP i forbindelse med etablering av ny vekst på pressområder.
- Spre resten av Sluxxdosen før egglegging på høsten, når temperaturene begynner å synke.
- Legge til rette for naturlige fiender som for eksempel løpebiller.
Erfaringer NLR Øst har samlet så langt viser at tidlig oversikt over omfang og iverksetting av kombinerte tiltak er viktigst for å ha kontroll. Dersom en får en stor oppformering av bestanden over år vil det kreve stor innsats for å begrense skadeomfanget senere.
Kilder:
