RÅD FOR SPRØYTING MED JORDBÆRRADSPRØYTE
Bakgrunn: Optimal sprøyteteknikk i jordbær er omtalt tidligere i Norsk Frukt & Bær (nr. 6–2016). I OptiBærprosjektet 2016–2018 prøvde vi i reelle jordbærfelt ut en del ulike sprøytescenarier med ulik dekningsgrad, for å finne ut hvilken sprøyteteknikk som gav god nok biologisk effekt. Ulike forsøksruter fikk utført sin sprøyteteknikk hele sesongen, og registreringer av skadegjørerangrep på plantene og avlingsregistreringer verifiserte sprøytevirkningen. Den mest optimale sprøytingen er med de dyser, innstillinger og kjøreteknikk som gir akseptabel sprøytedekning med god nok biologisk effekt med så lite væskeforbruk som mulig.
De biologiske prøvingene viste at vi kan opprettholde sprøyteråd vi tidligere har gitt ved sprøyting mot veksthusspinnmidd og jordbærmidd, men at vi ved sprøyting mot sopp kan bruke mindre dyser og mindre trykk med noe mindre væskekonsentrasjon, og derved reduserte væskemengder og plantevernmiddelforbruk, sammenlignet med tidligere anbefalinger. Sprøytemal med anbefalinger for ulike bestandsstørrelser og skadegjørere med jordbærradsprøyte vist i figur 1, er derfor justert og tilpasset resultatene fra forsøkene i OptiBær.
Generelle erfaringer og råd
- Ryggsprøyter egner seg dårlig fordi de gir for lite trykk. Tåkesprøyter godt tilpasset med redusert luftmengde kan brukes, men det er stor fare for avdrift. Åkersprøytebom kan brukes mot sopp og skadedyr på åpne små planter fra tidlig om våren og etter nyplanting, men på større planter fra 1–2 uker før blomstring og særlig ved sprøyting mot midd, gjør radsprøyteutstyr en betydelig bedre jobb enn åkerbommer. Radsprøyte med skjerm gir svært lite avdrift, ingen væskeforbruk mellom radene og god sprøyteeffekt med moderate væskemengder. Videre omtalte anbefalinger gjelder med radsprøyte for jordbær.
- Bladene skal stå og vibrere i væskestrømmen i et visst tidsrom for å bli maks eksponert. For lavt trykk på bom-/radsprøyter, for små dyser og for rask kjørefart gir for dårlig inntrenging, ujevn og for dårlig væskefordeling og væskeavsetning. For mye trykk, for store dyser og for lav kjørefart kan gi avrenning, «forklistring» av blad ved at et blad bare blåser seg fast over et annet til væskestrømmen er forbi, og dessuten at væskedråper slår helt gjennom plantebestandet og ender som væskespill.
- Riktig, dyse, dysestilling, trykk, kjørefart og væskekonsentrasjon gir mulighet for god sprøyteeffekt med mindre fare for sviing og mulighet for mindre væske- og kjemikalieforbruk, redusert fare for resistens hos skadegjørere, bedre totaløkonomi og er bedre miljømessig.
Hvordan ta dette i bruk i praksis?
Rådgivingsarkene/sprøytemalene vist i figur 1 har klare råd. På den enkelte gård kan du selv eller rådgiver i NLR kontrollmåle væske ved ulike trykk i jordbærbommen og kontrollere traktorens kjørehastighet på ulike gir. Så fylles opplysningene inn i sprøytemal slik at du får kjøreskjema for din traktor og sprøyte. Komplett utfylt skjema laminert i plast kan du så ta med i traktoren. Når du skal sprøyte, så kan du velge riktig rad i kjøretabellen ut fra hva du skal sprøyte mot, hvilken bestandsstørrelse du har og hvilket middel du bruker. I riktig rad står alle detaljer om innstillinger, dysetype, dysetall, trykk, gir og motorturtall med tilhørende væskeforbruk. Rask årlig kontrollsjekk på dysekapasitet gjør deg sikker på at alt fungerer som det skal.
