Optimal sprøyteteknikk mot sopp og skadedyr i jordbær

29.04.2019 (Oppdatert: 30.04.2019) Jan Karstein Henriksen

I perioden 2010–2016 ble det gjort omfattende testkjøringer med fysisk måling av sprøytedekningsgrad i ulike plantebestandsstørrelser ved ulike sprøyteinnstillinger, kjørehastigheter og dyser. I OptiBærprosjektet 2016–2018 har vi i tillegg prøvd ut en del sprøytescenarier for å finne hvilken dekningsgrad av sprøytevæske som må til for å oppnå god biologisk effekt mot gråskimmel og veksthusspinnmidd. Ut fra dette har vi nå laget reviderte optimale anbefalinger for sprøyting i ulike størrelser av plantebestand mot ulike sopp og skadedyr.

Rett innstilling av radsprøyta er av svært stor betydning for optimal biologisk effekt mot skadegjøreerne. Foto: Jan K Henriksen

Bakgrunn: Optimal sprøyteteknikk i jordbær er omtalt tidligere i Norsk Frukt & Bær (nr. 6–2016). I OptiBærprosjektet 2016–2018 prøvde vi i reelle jordbærfelt ut en del ulike sprøytescenarier med ulik dekningsgrad, for å finne ut hvilken sprøyteteknikk som gav god nok biologisk effekt. Ulike forsøksruter fikk utført sin sprøyteteknikk hele sesongen, og registreringer av skadegjørerangrep på plantene og avlingsregistreringer verifiserte sprøytevirkningen. Den mest optimale sprøytingen er med de dyser, innstillinger og kjøreteknikk som gir akseptabel sprøytedekning med god nok biologisk effekt med så lite væskeforbruk som mulig.

 

De biologiske prøvingene viste at vi kan opprettholde sprøyteråd vi tidligere har gitt ved sprøyting mot veksthusspinnmidd og jordbærmidd, men at vi ved sprøyting mot sopp kan bruke mindre dyser og mindre trykk med noe mindre væskekonsentrasjon, og derved reduserte væskemengder og plantevernmiddelforbruk, sammenlignet med tidligere anbefalinger. Sprøytemal med anbefalinger for ulike bestandsstørrelser og skadegjørere med jordbærradsprøyte vist i figur 1, er derfor justert og tilpasset resultatene fra forsøkene i OptiBær.

 

Generelle erfaringer og råd

  • Ryggsprøyter egner seg dårlig fordi de gir for lite trykk. Tåkesprøyter godt tilpasset med redusert luftmengde kan brukes, men det er stor fare for avdrift. Åkersprøytebom kan brukes mot sopp og skadedyr på åpne små planter fra tidlig om våren og etter nyplanting, men på større planter fra 1–2 uker før blomstring og særlig ved sprøyting mot midd, gjør radsprøyteutstyr en betydelig bedre jobb enn åkerbommer. Radsprøyte med skjerm gir svært lite avdrift, ingen væskeforbruk mellom radene og god sprøyteeffekt med moderate væskemengder. Videre omtalte anbefalinger gjelder med radsprøyte for jordbær.
  • Bladene skal stå og vibrere i væskestrømmen i et visst tidsrom for å bli maks eksponert. For lavt trykk på bom-/radsprøyter, for små dyser og for rask kjørefart gir for dårlig inntrenging, ujevn og for dårlig væskefordeling og væskeavsetning. For mye trykk, for store dyser og for lav kjørefart kan gi avrenning, «forklistring» av blad ved at et blad bare blåser seg fast over et annet til væskestrømmen er forbi, og dessuten at væskedråper slår helt gjennom plantebestandet og ender som væskespill.
  • Riktig, dyse, dysestilling, trykk, kjørefart og væskekonsentrasjon gir mulighet for god sprøyteeffekt med mindre fare for sviing og mulighet for mindre væske- og kjemikalieforbruk, redusert fare for resistens hos skadegjørere, bedre totaløkonomi og er bedre miljømessig.

 

Hvordan ta dette i bruk i praksis?

Rådgivingsarkene/sprøytemalene vist i figur 1 har klare råd. På den enkelte gård kan du selv eller rådgiver i NLR kontrollmåle væske ved ulike trykk i jordbærbommen og kontrollere traktorens kjørehastighet på ulike gir. Så fylles opplysningene inn i sprøytemal slik at du får kjøreskjema for din traktor og sprøyte. Komplett utfylt skjema laminert i plast kan du så ta med i traktoren. Når du skal sprøyte, så kan du velge riktig rad i kjøretabellen ut fra hva du skal sprøyte mot, hvilken bestandsstørrelse du har og hvilket middel du bruker. I riktig rad står alle detaljer om innstillinger, dysetype, dysetall, trykk, gir og motorturtall med tilhørende væskeforbruk. Rask årlig kontrollsjekk på dysekapasitet gjør deg sikker på at alt fungerer som det skal.

Råd for sprøyting med jordbærradsprøyte

 

  • Jordbærrada må være maks 60 cm bred regnet som gjennomsnitt av radbunnen og bredeste del av bestandet. I bredere rader enn dette får vi ikke god nok væskedekning uansett dyser, trykk og kjørefart.
  • Dyseposisjon, slanger og trykkfall: I flere testinger har det vært feilstilte dyser og for små dimensjoner/for få slanger mellom sprøyte og dyser slik at det har vært store trykkfall mellom manometer og dysespiss. Dette gir svært dramatiske følger for sprøyteresultatet. Sjekk at dysenes væskefane alltid er nær på tvers av kjøreretning og kontrollmål at dysene gir det de skal.
  • Dysetall: Optimalt med 3 dyser (toppdyse + sidedyser) i små bestand mindre enn 20 cm høgde med maks 40 cm radbredde. I høyere og bredere bestand må det brukes minst 4, helst 5 dyser pr. enkeltrad. I tette dobbeltrader må det brukes midtpinne med dobbelt sett dyser slik at hver rad sprøytes med 3–5 dyser ut fra enkeltradstørrelse.
  • Dyse: Vanlig 80-graders Flatdyse, Lowdrifts- eller Driftsguardsdyse med 10–15 cm avstand fra bladverket. Turbo-Drop eller Injetdyser må ikke brukes.
  • Maks trykk er 9.5 bar for Grønn 015-dyse, 9 bar for Gul 02-dyse, 8.5 bar for Lilla 025-dyse og 8 bar for Blå 03- dyse. Høyere trykk enn dette for de ulike dysene gir så mye energi og væskestrøm at det blir «forklistring» av bladverket.
  • Kjørehastighet: I små åpne rader kan vi ha kjørehastighet på maks 4,5 km pr. time, i mellomstore rader maks 4 km pr. time og i store kraftige rader maks 3,5 km pr. time. Raskere kjørefart enn dette vil gjøre at deler av plantebestandet får for dårlig dekningsgrad og «helligdager» på grunn av for kort eksponeringstid før sprøytebommen har passert.
  • Veksthusspinnmidd. Godkjente preparat har bare kontaktvirkning og vi må ha god dekningsgrad på undersiden av bladene der midden sitter for å få god sprøyteeffekt. De biologiske forsøkene viser tydelige og sikre utslag på at vi må ha sprøyteteknikk som sikrer oppvirvling/rotering av væske som dekker bladundersidene. God sprøyteeffekt oppnås med Gule 02–dyser på jordbærbommen pr. rad, 8 bar trykk, kjørefart 4 km pr. time og normal anbefalt væskekonsentrasjon (for eksempel 50 ml Floramite/100 liter vann). Med 5 dyser pr. rad gir dette 95–100 liter væske pr. 1000 meter rad. Ved 1,50 meter mellom radene gis det ca. 65 liter/daa. I store kraftige plantebestand må kjørefarten senkes til 3,5 km/time og ellers må det brukes trykk og konsentrasjon som nevnt ovenfor. Med 5 dyser gis ca. 110 liter pr. 1000 meter rad. Mindre dysestørrelse (Grønn 015), lavere trykk og/eller lavere væskekonsentrasjon, gav statistisk sikker dårligere sprøyteeffekt alle 3 år i alle felt. Bruk av større dyse (Lilla 025), høyere trykk og høyere væskekonsentrasjon gav ingen effektforbedring.
  • Gråskimmelsopp og meldugg: Det om kjørehastigheter nevnt ovenfor gjelder også her. I små bestand kan vi bruke Grønne 015 dyser med 5 bar trykk. I middels bestand Grønn 015 dyse med 8 bar trykk eller Gule 02–dyser med 8 bar trykk. I store plantebestand må vi bruke Gule 02-dyser med 8 bar trykk. Og det anses nok med ca. 75-80 % væskekonsentrasjon. Det vil for eksempel si 40 gram Switch pr. 100 liter vann.
  • Jordbærmidd sitter på/i de små sammenfoldede bladene innerst i plantebestandet, og vi har bare kontaktpreparater å hjelpe oss med mot dette. Da kreves enormt god sprøytekvalitet og dekning til innerst i plantebestandet. Best virkning og med minst væske- og kjemikalieforbruk kan du få ved å sprøyte i avklippet (toppet) plantebestand. Da kan en bruke 5 stk. Gule 02-dyser pr rad ved 7–8 bar trykk og kjørehastighet 4 km/time som gir 95–100 liter/1000 meter rad. Ved sprøyting i full bestand får en uansett dårligere sprøyteeffekt, men det beste da er 5 stk. Gule 02-dyser på 9 bar trykk og 3 km/time som gir 138 liter/1000 meter rad eller enda bedre 5 stk. Lilla 025 dyser på 8,5 bar trykk og kjørehastighet 3–3,5 km/time som gir 145–170 liter/1000 meter rad.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.