Investeringer i ammekuproduksjon

Vær bevisst på grovfôrkostnadene

I det siste har det vært mye fokus på grovfôrøkonomi. Her har en sett på både på de variable kostnadene og maskinlinjer til surfôrproduksjonen. Kostnadene til 1 Fem ferdiglevert grovfôr ved fjøset varierer fra ca 1,20 kr./Fem til over 4 kr./Fem. Grovfôrkostnadene utgjør 70% av de variable kostnader, så en må være bevisst hvilke kostnader en selv opererer med. Beitekostnadene er ikke med i grovfôrøkonomi-beregningene, men også her finner en store variasjoner i kvalitet og kostnader. Beiteressursene er særlig viktig i ammekuproduksjon.

Dekningsbidraget skal betale alle faste kostnader, dersom det er den eneste produksjon på gården. Eller det skal være med å betale deler av faste kostnader ved flere produksjoner på gården. I tillegg skal renter og avdrag betales, og det skal være et overskudd til arbeidsvederlag. Det sier seg selv at en da må være forsiktig med investeringer – både i maskinpark og bygninger.

Bygningsløsninger

Pr. million investert i bygning eller maskiner utgjør renter og avdrag kr. 72.000 pr. år ved et annuitetslån ved 4% rente og 20 års nedbetaling. Hvis en ved å finne en enkel og funksjonell bygning kan spare en million eller mer, så vil det altså være dette mere på bunnlinjen i mange år fremover.

Narvebygget som har vært presentert i Bondevennen nr.45/2017 er et godt eksempel på bygg som er rimelig, funksjonelt og som gir god dyrevelferd. Her er det grunnmur, trebygg og talleløsning. Utendørs fôrbrett, et gangareal inne og kutting av halmen reduserer halmforbruket mye. Mye av husdyrgjødsla blir samlet opp ute og en får derfor også nyttet gjødselverdien godt her. Narvebygget er et konsept som kan brukes fritt av alle. Prisen er beregnet til ca 1,5 mill. kr og dekker byggekostnad, utvendig fôrhekk, asfaltert uteareal og 1.000 m3 gjødsellager. Bygget er på 300 m2 og har plass til 30 mordyr. Det blir ofte sagt at halm blir en dyr løsning og at det er vanskelig å få det til å fungere som talle. Grunnen til at Narvebygget fungerer og det ikke er store halmutgifter, er at dyrene oppholder seg mye ute, legger mest gjødsel rundt fôrbrettet og tallearealet primært blir brukt som liggeareal. De har anslått en halmkostnad på inntil 1.000 kr pr. ammeku pr. år, men Svein Narve Veshovda, som har dette bygget, mener at han har noe lavere kostnader enn det.

Ombygging av eldre melkekubåsfjøs fra 1970-80 tallet kan også være en rimelig løsning. Disse bygga er ofte ikke mer enn 10 i bredden innvendig. Da vil kunne få en bedre utnytting av bygget ved å flytte fôrbrettet ut. Da kan midten av fjøset benyttes til liggebåser for ammekyr, og det monteres gjødselskraper i rennene langs ytterveggen.