Det er mulig å bruke husdyrgjødsel til potet, men det er ikke så vanlig i Agder. Hovedårsaken er at en stor del av produksjonen hos oss er spesialisert på tidligpotet, der ulempene med å bruke husdyrgjødsel ofte er større enn fordelene. Husdyrgjødsel er bedre egnet til seine potetsorter til mat og industri som utnytter en større del av vekstsesongen. Siden nitrogeneffekten av husdyrgjødsel er vanskelig å forutsi anbefaler vi uansett å bruke moderate mengder og supplere med mineralgjødsel.
Tidligpotet
Når målet er å høste tidligpotet fra månedsskiftet mai/juni er det helt nødvendig med veldig tidlig setting. Å spre husdyrgjødsel med tungt utstyr så tidlig på våren kan gi kjøreskader og jordpakking. Dette kan igjen redusere avlingsmengde og kvalitet. I tillegg er det en ekstra arbeidsoperasjon som krever tid.
Presis gjødsling er avgjørende for å lykkes med tidligpotet. Særlig nitrogenmengden har stor betydning for avlingsmengde og kvalitet. For lite nitrogen vil gi redusert knollstørrelse og lavt avlingspotensiale, og for mye nitrogen utsetter knolldanning og reduserer tørrstoffinnholdet. Lavt tørrstoffinnhold betyr ofte at potetene blir mindre smakfulle og får dårligere holdbarhet etter vasking og pakking.
Selv om vi har gode analyser av husdyrgjødsla og godt spredeutstyr vil det alltid være en viss grad av usikkerhet i hvor mye nitrogen som faktisk vil bli tilgjengelig for potetplantene når man bruker husdyrgjødsel. Derfor er det risikabelt å bruke husdyrgjødsel til tidligpotet.
Gjødselkostnaden når man bruker mineralgjødsel til tidligpotet er en relativt liten del av avlingsverdien, gjerne i størrelsesorden 5 % ved høsting i juni / juli. Ut fra en agronomisk vurdering kunne man uansett ikke redusert mengde mineralgjødsel mer enn 25 % ved bruk av husdyrgjødsel til tidligpotet, og besparelsen blir da så marginal at den heller ikke kan anbefales ut fra et økonomisk motiv.
Seine potetsorter til mat og industri
Husdyrgjødsel er bedre egnet til seine potetsorter fordi de blir satt når jorda har tørket mer opp. Faren for kjøreskader og jordpakking er derfor mindre, og ei god pløying vil løsne opp jorda i matjordlaget.
Mange av potetsortene som vi bruker til mat og industri har en vekstrytme som gjør at de tar opp næring over en ganske lang periode i sommermånedene. Disse sortene kan derfor nyttiggjøre seg av både ammonium-nitrogen og en viss andel av det organiske nitrogenet i husdyrgjødsla. Risikoen er at det kan bli for mye nitrogen frigjort utover sensommeren da vi ønsker at den vegetative veksten i matpotet og chipspotet skal avta, slik at knollene oppnår ønsket tørrstoffinnhold og at avmodninga og skalldannelsen starter. Derfor må man ikke bruke store mengder husdyrgjødsel til potet. En tommelfingerregel er at man maksimalt legger opp til at 40 % av nitrogenbehovet dekkes av husdyrgjødsel, og at resten tilføres med mineralgjødsel.
Spredetidspunkt
Vårspredd husdyrgjødsel på høstbrakka kornstubb er det beste. Gjødsla pløyes ned så fort som mulig etter spredning for å redusere tap av ammoniakk. Til potet anbefales relativt djup pløying, gjerne ca 25 cm slik at jorda løses godt opp. Da ligger alt til rette for et stort knollansett og god plass til stor avling. På høstpløyd åker spres husdyrgjødsla etter slodding. Nedmolding med tindeharv eller rotorharv rett etter spredning. Dersom det er stein i jorda er det aktuelt å bruke steinstrenglegger. Husdyrgjødsla bør da spres før bedplogen kjøres. Steinstrengleggeren vil blande gjødsla godt inn i hele jordvolumet.
Det er også mulig å spre husdyrgjødsla på høsten før pløying. Ulempen er utvasking av næringsstoff, særlig ammonium-nitrogen og kalium gjennom senhøst og vinter. Dersom det er et visst leirinnhold i jorda reduseres faren for utvasking siden leirmineralene holder på næringsstoffene, men som regel taper man halvparten av nitrogenet.
Kombinasjon med mineralgjødsel
Poteter har et moderat nitrogenbehov, men et relativt høyt behov for fosfor og kalium. Fullgjødsel 12-4-18 er veldig godt tilpasset næringsbehovet til potet, og 100-120 kg av denne typen vil dekke behovet for de fleste seine potetsorter som dyrkes i vårt område. Blautgjødsel fra storfe (6 % tst) inneholder N, P og K i et forhold som passer godt til potetene sitt behov. Man bør likevel begrense mengden til ca 3 tonn per dekar på grunn av usikkerheten i nitrogenfrigjøring og risiko for forsinket avmodning. Forutsatt rask nedmolding under gode forhold vil dette dekke knapt 40 % av behovet for N og P, og noe mer for kalium. Resten av gjødselbehovet dekkes med ca 70 kg fullgjødsel 12-4-18/daa, slik at det blir det en balansert gjødsling med omtrent samme mengde N, P og K som 110 kg fullgjødsel 12-4-18. Besparelsen i gjødselkostnad med dagens priser blir 412 kr/daa, eller omregnet til 137 kr/tonn blautgjødsel.
Hvis husdyrgjødsla er vårspredd og pløyd ned til 25 cm vil det ta tid litt før røttene til potetplantene får tak i næringa. I tillegg tar det litt tid før nitrogenet i husdyrgjødsla omdannes til plantetilgjengelig nitrat av mikroorganismer i jorda. Derfor bør hoveddelen av mineralgjødsla også gis før eller ved setting, minst 50 kg fullgjødsel 12-4-18/daa. Mange har radgjødslingsutstyr som plasserer gjødsla litt under og til siden for settepotetene. På jord med lavt fosforinnhold vil det i tillegg være aktuelt å tilføre startgjødsel sammen med settepotetene. På sandjord med lavt moldinnhold kan det være lurt å holde tilbake minst 20 kg av fullgjødsla til potetene skal hyppes. Dersom det kommer store nedbørsmengder i perioden fra spredning av gjødsel til hypping må man regne med at noe nitrogen og kalium kan ha gått tapt. I slike tilfeller vil det være riktig å øke mengden 12-4-18 utover det man har planlagt, evt. supplere med litt kalksalpeter.
