Økologisk

Forsøksmelding 2023: Delgjødsling til bygg blir brukt for å spare tid på våren. I år var det størst avlings økning på siste delegjødsling, det er det motsatte av i fjor.

Forsøksmelding 2023: I begge forsøkene var det liten forskjell i avling ut fra hvilket gjødselslag som ble brukt. Byggforsøket hadde en snittavling på 182kg per daa og hveteforsøket ga en snittavling på 225kg per daa. Med andre ord er avlingene generelt sett lave.

Forsøksmelding 2023: Urea kan i år med høye gjødselpriser være et fristende alternativ til tradisjonell nitrogengjødsel, men ulempene kan være vesentlige og effekten usikker. I forsøket i 2023 var det mangel på vann som styrte årets avlinger og proteininnhold.

Forsøksmelding 2023: Tidspunkt for delgjødsling har ikke gitt noen effekt på hverken avling eller andre kvalitetsparametere i vårhvete i 2023.

Sjølv om gammalnorsk sau, eller villsau som den ofte blir kalt, er en hardfør og nøysom rase er også den avhengig av tilstrekkelig med fôr for å dekke behovet for energi, protein og mineraler.

Man våkner kanskje ikke helt før det gjelder seg sjøl. Hønsehirse er omtalt i mange år, men årlig er det noen som gjør sitt førstefunn. Hva gjør du da?

Det har vært gode forhold for fôrmaisen i år, det har resultert i veldig høye planter som har satt mange kolber.

I februar 2022 arrangerte Team Grønnsaker i NLR Viken et fagkurs for produsenter av gulrot, løk og bønner.

For å kunne søke på RMP må man spre all husdyrgjødsel innen 20.august.

Tørke kan være en utfordrende tid for både dere bønder og for dyra deres. En viss mengde grovfôr er helt nødvendig for å få dyras fordøyelsessystem til å fungere, men man kan opprettholde en god produksjon ved å redusere tilgangen på grovfôr relativt mye. I denne artikkelen har vi samlet noen forslag til tiltak dersom du har for lite grovfôr.

Det er fryktelig tørt mange steder i landet i år, andre steder har hatt det vått og kaldt. På Østlandet ser det ut til at konsekvensene kan bli større enn de var i 2018, siden førsteslåtten i år er dårligere enn den var da. Mattilsynet og Debio vurderer fortløpende hvilke områder som skal omfattes av eventuelle lokale forskrifter.

Potetsikadene (både voksne og nymfer), suger plantesaft fra mange type planter, men i Norge er de hovedsakelig et skadedyr i potet på Østlandet. De voksne sikadene foretrekker de øvre bladene.