Lønnsomt å fjerne råtne bær i jordbærfeltet?

29.04.2019 (Oppdatert: 30.04.2019) Jan Karstein Henriksen

Gjennom to år er det gjort forsøk med ulike sprøytestrategier mot gråskimmel i jordbær, i tillegg til å måle effekten av å enten fjerne råtne bær eller la de bli igjen i feltet. I 2017 var råtepresset stort og det var lønnsomt å fjerne råtne bær. I 2018 tørket råten noe bort, men lagringstest av bæra viste forskjeller.

Forebyggende sprøyting mot gråskimmel i blomstring er viktig i jordbær. Hvordan påvirkes resultatet av redusert sprøyting, i tillegg til å fjerne råtne bær under høstinga.

Tekst og foto: Jørn Haslestad, NLR Innlandet og Jan Karstein Henriksen, NLR Agder

Gråskimmel i jordbær er dyrkernes største utfordring på friland. Været tenderer til mer ustabilt, med økte nedbørbørsmengder i sesong. I tillegg utfordres vi av det biologiske faktum at gråskimmelen viser stor grad av toleranse (resistens) overfor de forebyggende sprøytemidlene vi bruker i blomstringen. Da næringen ikke kan forvente snarlig tilgang til nye kjemiske preparater i det forebyggende arbeidet, må vi se på alternative tiltak i dyrkingen for å redusere gråskimmelsvinnet. Fjerning av råteangrepne bær har lenge vært pekt på som et viktig tiltak. Men, koster det mer enn det smaker?

 

Forsøksresultater fra to år

I Norsk Frukt og Bær nr. 2 2018, ble det presentert resultater fra 2017 med og uten fjerning av råte i et forsøksfelt i Grimstad (figur 1). I 2018 gjentok vi forsøket i Grimstad i Agder, i tillegg til et nytt felt i Ringsaker i Hedmark. Se tabell 1 for detaljer om forsøksopplegget. I 2017 var det fuktig i blomstring og en del av høsteperioden og da ble det store utslag av de ulike sprøyteregimene, i tillegg til effekt av å fjerne eller ikke fjerne råtne bær i feltet. I 2018 medførte en svært tørr sommer mindre forskjeller mellom behandlingene, selv om flere sprøytinger tenderer til høyere avling i begge forsøksfeltene (figur 2 og 3). Fjerning av råtne bær gav ikke effekten vi fikk i forsøket i 2017. Da mengdene av råtne bær var relativt små i begge forsøksfelt (figur 5 og 6) blir utslagene av fjerning av råte beskjeden i 2018.

 

Interessant i forsøkene i 2018 er imidlertid effekten av de ulike sprøyteregimene på holdbarheten på bær etter høsting. Bær fra hvert forsøksledd ble satt på kjølelager med 6-7 grader temperatur og undersøkt daglig. Her viser lagringsforsøk (tabell 2) at bær sprøytet med Signum før høsting har vesentlig bedre lagringsevne enn usprøytet og 3x sprøyting (uten Signum). Holdbarheten er nærmere doblet der det er brukt Signum i siste sprøyting før høsting, på tross av at det ble funnet en del resistens i prøver fra feltet på våren.

 

I 2017 og 2018 ble det i forsøket i Grimstad funnet en god del resistens mot de to aktivstoffene i Signum og noen grad av resistens mot det aktive stoffet i Teldor, på våren før sprøyting tok til. Mot de aktive stoffene i Switch var det så å si ingen resistens. Det samme var også tilfellet for forsøksfeltet i Hedmark i 2018.

 

Konklusjoner

  • Å fjerne råtne bær de første ukene i plukkesesongen er lønnsomt i år med mye nedbør og gode utviklingsforhold for gråskimmel, dersom oppgjørsprisen ligger over ca. 40 kr/daa.
  • Under fuktige forhold vil det være lønnsomt å sprøyte hyppigere med ulike preparat, forutsatt at det ikke er utviklet stor grad av resistens mot preparatene.
  • I år med tørre forhold i blomstringsperioden, vil færre sprøytinger ha god effekt. Imidlertid bør det vurderes å bruke preparatet Signum i siste sprøyting for å sikre god holdbarhet og mindre latent gråskimmel på bærene etter høsting.
  • Ved å endre sprøyteprogrammet etter infeksjonsforholdene fra år til år (redusere antall sprøytinger under tørre forhold), vil en kunne dempe utviklingen av resistente forekomster av gråskimmel mot de ulike preparatene.

Optibærprosjektet

Forsøket med gråskimmelstrategi og fjerning av råtne bær har vært en del av Optibærprosjektet 2016-2018. Prosjektet har vært eid av Norsk Landbruksrådgiving Agder og ledet av rådgiver Jan Karstein Henriksen. Videre har NIBIO Plantehelse, samt Norsk Landbruksrådgiving Innlandet og Norsk Landbruksrådgiving Vest deltatt som utførende samarbeidspartnere. I tillegg har to av leverandørene til næringa vært med og bidratt med kompetanse (Bjerknes Maskinforretning og Hagebutikken AS). Prosjektet har vært støttet gjennom Norges Forskningsråd.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.