Lønnsom og miljøvennlig husdyrgjødselspredning

23.05.2017 (Oppdatert: 23.05.2017) ,  Karin Hansen Nærland

En god tilpassing av utstyr i forhold til gårdens størrelse, jord og arrondering gir god økonomi. Det er mest motiverende å gjennomføre miljøtiltak som også svarer seg økonomisk. Beregninger viser at ulike miljøtiltak og lønnsomhet ofte henger sammen. Vi må ta utgangspunkt i det enkelte bruket og brukets forutsetninger.

På bruk med god arrondering vil slepeslangeutstyr gi betydelig tidsbesparing i tillegg til god N-utnytting. Foto: Jan Karstein Henriksen

Beregninger på flere bruk i Agder viser at det er store variasjoner i spredningskostnader for husdyrgjødsel. Her kom det frem at kostnaden pr. tonn varierte fra 41 til 118 kr./tonn. Alle brukte bredspredning. Kostnadene inkluderer alle maskinkostnader, inklusiv renter og avskrivninger samt arbeid. Beregninger som nylig er gjennomført i forhold til Grovfôr 2020 på Østlandet viser de samme tendenser. Her er det et gjennomsnitt på 65 kr./tonn og store variasjoner fra 18 til 165 kr./tonn.

Transportavstand og dyrt utstyr drar opp kostnader

Beregningene i Agder viser at gjennomsnittlig transportavstand i km/tonn er en viktig faktor. Jo lengre en skal frakte gjødsla, jo dyrere blir det. Samtidig ser en at andre faktorer er vesentlige. Tilpassing av utstyr i forhold til mengde gjødsel har stor betydning. Det er i tabell 1 vist 6 bruk, der bruk 1 og 2 har samme gjennomsnittlige avstand, men der bruk 2 har betydelig lavere kostnad pr. tonn. Bruk 2 får nytte utstyret til flere tonn enn bruk 1. Den samme tendens ser en hos bruk 5 og 6. Her er det en relativ liten mengde gjødsel som skal spres på bruk nr. 6, som samtidig har store avstander. Dette gjør at summen av en stor maskinkostnad i forhold til mengden gjødsel og stor gjennomsnittlig avstand gir en totalt svært høy kostnad pr. tonn i alt. De rimeligste kostnader har bruk nr. 4 med 3,3 km/tonn i gjennomsnittlig avstand. Her har en i større grad tilpasset utstyret til behovet og fått enda rimeligere kostnader enn de med kortere avstand.

Tabell 1. Ulike bruk, gjødselsmengder, avstand og kostnader

 

Areal

Gjødsel

Gjødselvogn

Avstand

Kostnad eget bruk

Kostnad

 

daa

Tonn

m3

Snitt km/tonn

Kr./tonn

Kr. i alt

Bruk 1

427

2 070

9

1,6

77

159 000

Bruk 2

751

4 000

12

1,6

46

184 000

Bruk 3

200

1 455

6

0,7

46

67 000

Bruk 4

307

1 800

10

3,3

41

73 000

Bruk 5

280

1 500

10

6,0

78

115 000

Bruk 6

206

700

9

5,7

118

84 000

 

Variasjonen i kostnadene forteller at det for noen kan være interessant å regne på dette på sitt bruk og å vurdere alternativer. Ikke alle har forutsetninger for å få lavere kostnader, men en del spørsmål er relevant for mange. Eksempelvis: Når lønner det seg å kjøre handelsgjødsel i stedet for husdyrgjødsel? Er det aktuelt å bytte til større vogn? Bør det vurderes sameie for å utnytte utstyret bedre? Hvordan vil nedlegger eller nedfeller slå ut i et totalregnskap? Vil det lønne seg med tak over gjødselkummen?

I beregningene på Agder fikk den enkelte bruker regnet på de alternativer som var interessant for han som bruker og for gården. Målet var å oppnå bedre lønnsomhet samtidig som det også gav en miljøeffekt.

Overgang til slepeslange og stripespreder

Bruk nr. 2 regnet på kostnaden ved overgang til slepeslanger og stripespreder. Han har 4 000 tonn gjødsel, men bare 2 300 tonn kan spres med slepeslange. Det vil si at han måtte beholde sin nåværende bredspreder samtidig som han eventuelt kjøpte nytt slepe- og spredeutstyr. Ved bruk av dette utstyret ble det også kalkulert en gevinst i form av bedre utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsla og dermed spart innkjøp av handelsgjødsel. Det er også innregnet miljøtilskudd. Beregningene viste at kostnadene for eget bruk ville bli omtrent de samme ved kjøp av utstyret, men det ville gå færre arbeidstimer totalt til dette. Dersom han i tillegg kunne ta inn litt på leiekjøring, ville han kunne tjene på å kjøpe det nye utstyret. Brukeren har nå kjøpt utstyret og tatt det i bruk for første gang denne våren. Vi får da mulighet for å følge opp på dette fra teori til praksis.

Tabell 2: Endringer som følge av overgang til nytt utstyr for bruk nr. 2

 

Kostnad

Kostnader

Tidsbruk

 

Kr./tonn

Kr. i alt

timer

Dagens situasjon

46

184 000

178

Slange– og stripespredning

45

180 000

103

+ 10 timers leiekjøring

 

160 000

113

 

Alle bruk i prosjektet fikk regnet på ulike tiltak og flere har satt i verk tiltak. Økonomiberegningene kan underbygge eller avkrefte at miljøtiltaket svarer seg økonomisk og da er det lettere å ta beslutning om å gjennomføre det. Tendensen er at for å kunne investere i stripe- eller nedleggerutstyr skal en kjøre ca 2 000 tonn eller mer.

Grovfôr 2020 setter fokus på økonomi

Beregningene er gjort i grovfôrøkonomiprogrammet som er utviklet i NLR Agder. Programmet er spesielt godt egnet til å vurdere endringer i driftsopplegg og maskinpark på egen gård. Å kunne produsere godt grovfôr og gode avlinger til en rimelig kostnad er mye av nøkkelen til å lykkes i både melk- og kjøttproduksjon. I denne sammenheng er driftsopplegget og maskinkostnadene vesentlige. Programmet kan brukes i alle ledd i produksjonen fra dyrking til fôring. Fôringsdelen i programmet er utviklet av Tine Rådgiving.

I Grovfôr 2020 samles gårdbrukere fra hele Sørvestlandet til høsten for å diskutere beste praksis. Da har alle gjennomgått grovfôrøkonomien på eget bruk og har det som utgangspunkt for diskusjonen. Det er nå mulig å melde seg på dette opplegget. Dersom mange melder seg vil særlig de som har potensiale for å gjøre endringer på egen gård bli prioritert.

Klima- og miljømidler

NLR Agder fikk i 2016 klima- og miljømidler fra Fylkesmannen i Øst- og Vest Agder til å gjennomføre beregninger på 10 bruk i forhold til husdyrgjødselhåndtering. Målet var å vurdere og motivere til mulige endringer til mer miljøvennlig håndtering.