Pollinerende insekter er viktige både direkte for pollinering av matplanter eller frø, men også indirekte ved pollinering av viktige vekster for biologisk mangfold. Mange arter av insekter er viktig pollinatorer, det gjelder særlig ville bier som humler og solitære bier og de tamme biene, honningbiene. I tillegg kommer sommerfugler og enkelte fluer og biller.

Tap av leveområder og manglende sammenheng mellom leveområder har ført til en reduksjon av pollinerende insekter, både i antall individer og i antall arter.

Gjennom ordningen regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) klan man få tilskudd til etablering og skjøtesl av soner for pollinerende insekter. RMP-tiltaket skal bidra til at det blir flere og mer sammenhengende områder hvor pollinerende insekter kan leve.

Andre nyttedyr vil i tillegg også dra fordel av områdene. Best kjent er nytteinsektet gulløye hvor det voksne gulløye er avhengig av pollen for å produsere og legge egg. Larvene av gulløye er effektive rovdyr på mange arter skadedyr i de dyrka vekstene. Undersøkelser gjort av NIBIO har vist at behov for bekjempelse av lus i korn er mindre hvor det i kanten av kornåkeren er blomstrende vegetasjon.

RMP-tilskudd til pollinatorsoner

Gjennom RMP-ordningen kan man få tilskudd til etablering og vedlikehold av soner for pollinerende insekter. Krav til sonene varierer noe fra fylke til fylke, og kravene endres noe fra et år til et annet. Sjekk derfor hvilke krav som gjelder der du bor før pollinatorsonene anlegges.

Det er selvfølgelig lov til å gjøre en bedre jobb med sonene enn de kravene som stilles. Nedenfor vises eksepel på krav som var gjeldene i 2021 for Vestfold og Telemark og Oslo og Viken. Hvilke krav og tilskudd som gjelder til en hver tid der du bor finnes hos statsforvalteren i ditt fylke.

Det produseres frøblandinger som kun inneholder norske arter. Her er den norske villblomsten hanekam (Lychnis flos-cuculi). Foto: Hanna Pauline Næss Holm
Det produseres frøblandinger som kun inneholder norske arter. Her er den norske villblomsten hanekam (Lychnis flos-cuculi). Foto: Hanna Pauline Næss Holm

Aktuelle vekster og blandinger

Dersom det skal søkes tilskudd på en flerårig sone i etableringsåret må det i tillegg til de flerårige artene også såes ettårige arter. Disse ettårige artene må starte blomstringen allerede i juni for å tilfredsstille kravene for tilskudd. I blandinger for flerårige pollinatorsoner bør det i tillegg til blomstrende arter være med svaktvoksende grasarter.

Vekstene må kunne etableres på næringsrik jord

Arter som skal benyttes på pollinatorsoner på dyrket jordbruksareal må kunne etablere seg på næringsrik jord. De fleste viltvoksende blomsterartene vil ikke klare konkurransen med ugrasarter som har tilpasset seg jordbruket. Dersom konkurransesvake arter skal benyttes må de såes på de mest næringsfattige arealene.

Bruk av fremmedarter

«Fremmedarter» ble tidligere betegnet som «svartelista» arter, dette begrepet har en nå gått bort fra. Hvilke arter som regnes som fremmedarter finnes hos Artsdatabanken. Her er artene på fremmedartslista riskovurdert ut fra hvilken risiko arten utgjør i norsk natur. Fremmedartslista finner du hos artsdatabanken.

I områder der RMP-ordningen krever at sonene legges på fulldyrket mark, stilles det ikke krav om å benytte arter som ikke står på fremmedartslista til Artsdatabanken. Vi kan benytte de samme vekstene som vi sår på jordbruksarealer. Dersom det er aktuelt å legge sonene utenfor det dyrka arealet må det kun benyttes arter som naturlig finnes i Norge og som ikke regnes som fremmedarter.

Frøblandingene som benyttes kan lages selv, men frøfirma, Felleskjøpet og Strand Unikorn (Norgesfôr) selger blandinger som er godt egnet for formålet.

Forslag til aktuelle vekster og blandinger

Bie i rødkløver. Foto: John Ingar Øverland
Bie i rødkløver. Foto: John Ingar Øverland
Åkerbønne og bie. Foto: John Ingar Øverland
Åkerbønner blomstrer og kan brukes som en ettårig art i blanding med andre arter i en pollinatorsone. Foto: John Ingar Øverland

Risiko for hønsehirse og floghavre

Det stilles krav til at norskprodusert såfrø ikke inneholder hønsehirsefrø. Dette kravet gjelder ikke for importert frø. Importfrø følger Europeiske krav, der hønsehirse kun et “vanlig” ugras og inngår i maksimalkravet til mengde ugrasfrø i såfrøet. Når det gjelder floghavre er det et krav både i norskprodusert og importert frø at det ikke skal finnes floghavrekorn i såfrøet.

Det er derfor en risiko for å få med hønsehirse i frøblandinger til pollinatorsoner med importert frø, på lik linje med annet importert frø. Størst risiko er det når frøet som importeres har lik størrelse, form og vekst som hønsehirse. Vi må derfor regne med at det er større risiko for å få med frø av hønsehirse når det benyttes importert frø til pollinatorsonene sammenlignet med norsprodusert frø.

Der det finnes norsk produksjon bør vi benytte dette. Rødkløver vet vi er nesten umulig å rense ut hønsehirse fra. Frøblandinger med importert rødkløverfrø bør derfor ikke benyttes, med mindre det foreligger analysebevis som viser at det ikke finnes hønsehirse frø i såfrøet.

Etablering

En spørreundersøkelse høsten 2021 viste at det var benyttet forskjellig såutstyr til etablering av sonene, og alle så ut til å ha lykkes med arbeidet. Det var benyttet vanlig kornsåmaskin med og uten såfrøkasse, ugrasharv med såutstyr og breisåing med etterfølgende harving.

Sådybde er viktig. Mange av artene har svært små frø, og skal en lykkes etableringen må det ikke såes dypt. Maksimal sådybde er 1 cm. Det er likevel nødvendig med jordkontakt og spireråme.

Dersom frøblandingen består av både store og små frø kan det by på utfordringer. Åkerbønner for eksempel har store frø, og bør ha en sådybde på 3-5 cm. Uten egnet såutstyr, helst kornsåmaskin med frøkasse, bør åkerbønner såes for seg selv først.

Ved såing av flere ettårige jordbruksvekster som også dyrkes samme året, kan det være praktisk å kjøre over sonen i flere omganger når en likevel sår veksten på andre arealer. For eksempel så åkerbønner når skiftene med åkerbønner såes, eller rybs/raps når dette blir sådd.

Blandinger med bokhvete må ikke såes for tidlig. Bokhvete er svært følsom for lav temperatur og tåler ikke frost. Såing etter at faren for nattefrost er forbi anbefales, dette er ofte fra midten av mai på sør-østlandet.

Vanskelig å så inn blomsterfrø på allerede etablert grasareal

RMP-tilskuddet til pollinatorsoner kan kombineres med RMP-tilskuddet til grasdekte kantsoner for reduksjon av avrenning. Dersom en ønsker en slik kombinasjon, må grassonen og blomsterstripen såes samtidig. Innsåing av blomsterfrø i etablert grasmark er nesten umulig, også med spesialmaskiner for direktesåing i eng.

Ha god kontroll på rotugras før etablering

Planlegges det etablering av flerårige pollinatorsoner er det viktig at det ikke er flerårig rotugras som åkertistel og åkerdylle der blomsterstripen såes. Dersom rotugras er et problem her, kan en ettårig pollinatorsone være bedre egnet. Da kan en gjøre tiltak mot rotugras som evt. vokser opp i pollinatorsonen når sesongen er over.

Per. i dag er det ikke tillat med plantevernmidler i pollinatorsonene. Her er det mekaniske tiltak og luking som evt. gjelder mot rotugras. Dersom det blir tillatt med punktbehandling med ugrasmidler kan muligens rotugras kontrolleres i en pollinatorsone. Men utgangspunktet bør helst være et areal fritt for flerårig ugras.

Etablering av blomsterstripe i jordkant i kornåker. Foto: Hanna Pauline Næss Holm
Etablering av blomsterstripe i jordkant i kornåker. Foto: Hanna Pauline Næss Holm

Skjøtsel i veksttida

Blomsterstripene skal pusses eller slåes etter insektenes aktivitet er over. I praksis vil det si i september eller seinere. Ikke vent for lenge ut på høsten med å pusse sonene. Da legger ofte plantene seg flatt ned til bakken, noe som gjør det praktisk talt umulig å pusse ned pollinatorstripa. I noen områder, for eksemepel i Vestfold og Telemark, kreves det at den pussede massen også fjernes. Dette er for å redusere næring i jorda på arealet og dermed gi bedre forhold for blomsterartene.

Spørreundersøkelsen som ble gjennomført viste at ikke alle klarte å gjennomføre dette fordi utstyr for fjerning mangler. Det ble kommentert at det var benyttet mye forskjellig utstyr, det som var tilgjengelig på gården. I «Kantsoneprosjektet» i Buskerud erfarte en at en kom langt bare med å pusse uten å fjerne massen. Fjerning gav litt bedre resultat med hensyn til blomstring. For at flest mulig skal etablere soner for pollinerende insekter kan en ønske at kravet om fjerning av massen blir fjernet.

Den ideelle skjøtselen

De fleste arter har en begrenset blomstringsperiode. For å forlenge blomstringen kan pussing i vekstsesongen bidra positivt. Da vil noen planter starte med ny blomstring. Hvor godt dette vil fungere avhenger av artene. Hvitkløver er en art som starter ny blomstring få dager etter pussing.

I blomsterstriper med rødkløver kan rødkløverplantene bli en stor og dominerende masse, slik at mindre dominerende arter som hvitkløver, luserne og karve ikke får plass nok til å blomstre. Da kan det være nødvendig å pusse ned rødkløveren på deler av stripene for å gi plass til flere. Bildet nedenfor viser et eksempel der halve blomsterstripen er pusset slik at hvitkløveren får blomstre. I tillegg er dette også positivt fordi hvitkløver starter blomstringen betydelig tidligere enn rødkløver. Skal en gjennomføre en slik praksis må det være tilgjengelig utstyr som kan kjøres i stripen og bare pusse en liten del, eller stripen ligger slik til at en kan gjøre langs kanten utenfor stripen og pusse den ene delen. Et annet alternativ kan være å redusere andelen rødkløver i frøblandingen, eller kun så blanding med rødkløver på halve bredden av stripen.

Ideell behandling tilsier også fjerning etter pussing/slått for å redusere næringsinnholdet i jorda. Slått og tørking av plantene for å få naturlig såing av frø etter blomstringen er også ønskelig. Da må plantemassen få tørke noen dager før den fjernes.

Foto: John Ingar Øverland
Rødkløver blir ofte dominerende i en blomsterstripe. Det kan være nødvendig å pusse ned rødkløveren på deler av stripa slik at andre arter får lys og plass til å vokse opp. Her er halve blomsterstripen pusset slik at hvitkløveren som blomstrer tidligere enn rødkløver har fått plass til å blomstrer i venstre del av stripa. Foto: John Ingar Øverland