Økonomisk og klimasmart grasberging

08.11.2017 (Oppdatert: 14.11.2017) ,  Jan Karstein Henriksen

NLR har tilpasset sitt beregningsprogram «Grovfôrøkonomi» slik at også CO2 – belastning av ulike valg og endringer i grovfôrproduksjonen kommer fram.

God fortørking av graset og redusert transport kan gi store reduksjoner i kostnader, arbeid, dieselforbruk og derved sterkt redusert miljøbelastning på grunn av CO2. Foto: Jan Karstein Henriksen

Med beregningsprogrammet «Grovfôrøkonomi» kan man beregne kostnader med ulike valg, tilpasninger og transport i grovfôrproduksjonen. Nå er programmet tilpasset så vi også kan få fram CO2 – belastning av ulike valg og endringer. Effektiv grasberging med god fortørking, god transportlogistikk og kort transport gir best økonomi og minst miljøbelastning. Ved lang transport er god fortørking særlig viktig for at kostnader og miljøbelastning skal bli lavest mulig.

Karbondioksyd (CO2) er sammen med metan og lystgass de viktigste klimabelastende gasser fra landbruket. CO2 er hovedsakelig knyttet til dieselforbruk. En liter forbrukt diesel gir utslipp av ca 2,66 kg CO2. Godt tilpasset traktor til jobben, god kjøreteknikk og gode tilpasninger i driftsopplegg som reduserer traktorkjøring, kan gi dieselbesparelser.

Fortørking

God fortørking av graset er en av de viktigste faktorer til å redusere dieselforbruket. Fortørking gir betydelig fjerning av vann og mer pakkevillig gras. Når ett tonn gras med 20 prosent tørrstoff tørkes til 30 prosent tørrstoff, forsvinner 333 kg vann ut av massen. Det resterende veier da 667 kg.

I Agder har vi foretatt omfattende målinger og prøvetakinger og funnet at en prosent enhet økning i tørrstoff i graset gir fire - fem fôrenheter mer i hver balle i tørkeområdet 20 – 35 prosent tørrstoff. Økning fra 25 til 30 prosent tørrstoff vil gi rundballer med 20 – 25 flere fôrenheter samtidig som at vekta på ballene reduseres. Økt fortørking gir da færre baller å presse, handtere og transportere. Siden hver balle også er lettere, så er det kapasitet til å transportere flere baller på hvert lass.

Med stadig høyere tørrstoffprosent utover 40 prosent tørrstoff, forsvinner mindre vann ut med ekstra fortørking og graset er da ubetydelig mer pakkevillig. Slåmaskinen og fortørkingsopplegget er således nøkkelen til bedre sluttøkonomi og mindre miljøbelastning.

Eksempelgård

For å finne totalsammenhenger både på kostnader og dieselforbruk/miljøbelastning på grunn av CO2, er det gjort beregninger på en eksempelgård. Gårdsdata fremkommer i egen tekstboks.

Totalresultatet viser arbeidstimer, kostnader i kr totalt, kostnader i kr per FEm og total CO2 – belastning fra dieselforbruk i hele grovfôrproduksjonen, inkludert dyrking, slått og hjemtransport av grovfôret til fjøset. Videre er det foretatt beregninger på utslag vi får i kostnader og CO2 – belastning av endringer i fortørkingsgrader og ved ulike transportavstander.

Kostnader og arbeid ved ulik fortørking

Tabell: Utslag av ulik fortørking på eksempelgården på 300 dekar med tre km kjøring

% ts

Antall baller/år

Raking

Pressing baller/t

Baller/

lass

Kr totalt

Kr/FEm

Timer/år

20

1200

Nei

13

6

537 000

2,98

538

25

1028

Nei

13

7

496 000

2,76

491

30

900

Nei

13

8

463 000

2,57

449

35

720

Ja

17

9

445 000

2,47

431

 

Tabellen over viser nåsituasjonen som utheva i rad 2 der det er 25 prosent tørrstoff, 1028 baller totalt, ikke raking og 13 baller som presses per time og hjemtransport med 7 baller per lass. Etter fratrekk av AK-tilskudd er grovfôrkostnader inkludert dyrking, høsting og hjemtransport på kr 496 000 totalt per år. Dette tilsvarer 2,76 kr per FEm og et arbeidsbehov på 491 persontimer per år.

De øvrige linjene viser alternativer. Der ser vi at fortørking til bare 20 prosent tørrstoff blir betydelig flere baller, 41 000 kr i høyere kostnader og 47 flere arbeidstimer. Tørker vi i streng til 30 prosent tørrstoff så blir det færre baller, 33 000 kr i reduserte kostnader og færre arbeidstimer.

Fortørking til 35 prosent tørrstoff, bredspredd gras og sammenraking med en 90 hk traktor påmontert sju meters rive i 50 prosent sameie, pressing av 17 baller per time og hjemtransport av ni baller per lass, gir ytterligere kostnads- og arbeidsreduksjoner til tross for at rakinga er en ekstra arbeidsoperasjon som tar ekstra tid.

 

 

Beregning av CO2 – belastning

Figuren over viser total CO2 – belastning per år på grunn av totalt dieselforbruk på ovenfor nevnte 300 daa eksempelgård ved de ulike skisserte fortørkingsopplegg med 20 – 35 prosent tørrstoff og ved ulike transportavstander på gården. Nåsituasjon med tre km avstand og 25 prosent tørrstoff (rød graf) viser totalt ca 11 000 kg CO2 per år.

Ved tre km avstand og fortørking til 35 prosent tørrstoff blir CO2 – belastningen redusert til 9 500 kg CO2 per år. Ved 20 prosent tørrstoff øker CO2-belastningen til litt over 12 000 kg CO2 per år. Vi ser også av grafen at økende transportavstand og dårlig fortørkingsgard gir svært store økninger i CO2 – belastninga.

Ved 11 km transportavstand og 20 prosent tørrstoff, så øker CO2 – belastninga til hele 19 000 kg CO2 per år. Ved 11 km avstand vil fortørking til 35 prosent tørrstoff gi reduksjon på 5 000 kg CO2 per år sammenlignet med berging ved 20 prosent tørrstoff. Figuren viser også at berging av graset med 20 prosent tørrstoff på tre km avstand har samme CO2 – belastning som fortørking til 35 prosent ved sju km transportavstand.

Totalvurdering

Det er god økonomi og samtidig klimasmart å fortørke graset til opp mot ca 35 prosent tørrstoff når tørkemulighetene er tilstede. Fortørking utover 35 prosent tørrstoff gir mindre økonomiske og miljømessige utslag, samtidig som det gir større utfordringer med mindre grovfôropptak på fjøset. God fortørking er viktigere og gir større økonomiske og miljømessige utslag, jo lenger transportavstand du har.

Beregningene viser at det er viktig økonomisk og smart miljømessig å leie eller drive jorder med så kort avstand som mulig til gården. Stadig større drift utnytter maskinene bedre og gir billigere maskin- og driftskostnad, men ofte må driftsøkningen skje på jorder som ligger stadig lenger vekk fra gården. Rasjonaliseringsgevinsten blir da fort spist opp av økte transportkostnader - og klimabelastningen øker uansett betydelig.

Eksempelgård

  • Areal på 300 daa der 240 daa er eng og 60 daa er tradisjonelt gjenlegg per år som pløyes, harves to ganger, sås og tromles med eget utstyr.
  • Gården har tre km gjennomsnittlig kjøreavstand til jordene, regnet én vei fra gården til jorde.
  • Kjørehastighet ved transport er 30 km per time.
  • Jordleieverdi er 250 kr pr dekar pr år og bondens egen timekostnad er beregnet med inn til 225 kr per time.
  • Optimal bruk av 1000 m3 husdyrgjødsel med egen åtte m3 fanespredervogn, normal gjødsling med mineralgjødsling ellers der enga får 22 kg N og gjenleggene 16 kg N totalt per dekar i året.
  • Gården har en 125 hk traktor til 600 000 kr som går 600 timer per år med en timekostnad på 257 kr per time, inkludert forbruk av i gjennomsnitt ni liter diesel i timen. Gården har også en 90 hk traktor til 200 000 kr som går 300 timer i året med en timekostnad 197 kr, inkludert 6,5 liter dieselforbruk per time. Ved alle arbeidsoperasjoner er den traktoren valgt, som passer best til oppgaven. Bare traktorbruk som er relatert til grovfôrproduksjon tas med i beregningene.
  • Årlig gjennomsnittsavling er 600 FEm per dekar per år, fordelt på to slåtter per år med 0,88 FEm/kg tørrstoff.
  • Slåtten foregår med egen slåmaskin med knekker, strengelagt gras, berging ved 25 prosent tørrstoff med kombipresse som gir 175 Fem perballe, og med ensileringsmiddel og åtte lag plast på ballene.
  • Ballene kjøres hjem med traktor og henger som tar seks til ni baller etter fortørkingsgrad og vekt. I kostnads- og timeberegningene er det tatt hensyn til riggetid og kjøring mellom felt samt alle faste og variable kostnader.
  • AK-tilskuddet i tilskuddssone 5 er tatt med og kommer til fratrekk fra de totale kostnadene.