Isåing i etablert eng

02.05.2018 (Oppdatert: 04.05.2018) ,  Svein Lysestøl

Isåing i etablert eng kan være et svært aktuelt tiltak der man har tynn eng og der det av ulike årsaker er mindre aktuelt med et gjenlegg nå i vår. En del steder med kysten begynner det å bli seint dersom isåing skal gjennomføres nå før 1. slåtten. Men særlig innover i landet kan det være aktuelt med isåing nå i vår.

Direktesåmaskin. Foto Svein Lysestøl

For det første er det viktig å nevne at det som skal til for å få ei vellykka isåing, langt på vei er de samme forhold som må til for å få til ei god etablering i et vanlig gjenlegg. Bl.a. annet vil nedbørsforhold/tørke, jordkontakt for frøet, jordtype, tromling, gjødsling m.v. være avgjørende for resultatet. Derfor kan også resultatet av isåing variere mye mellom åra med ellers lik metodikk og frøbruk. Det som vanligvis gir best resultat er bruk av flerårig raigras, eller ett og toåring raigras.

 

Ved bruk av ettårig raigras må man allerede nå planlegge for at det trengs å bli gjort oppfølgende tiltak, for eksempel ny isåing neste vår, eller gjenlegg til høsten eller våren. Brukes flerårig raigras må overvintringa vurderes påfølgende vår.

 

Ved bruk av raigras har vi i forsøk fått avlingsøkning ved å bruke 1-2,5 kg. Det er aktuelt å bruke mengder innenfor dette intervallet, litt avhengig av engas konsistens og hva slags effekt bonden ønsker å oppnå.

 

Det er antagelig mindre viktig hva slags utstyr som brukes til å uføre arbeidsoperasjonen. Det viktige er at frøet får jordkontakt, og at det skjer en påfølgende tromling. Det vil også være optimalt med at husdyrgjødsla blir spredt rett etter isåinga.

 

For de som har investert i utstyr til isåing er det forbundet med relativt lave kostnader å gjøre denne arbeidsoperasjonen. Det er gjort beregninger som viser at en under gitte forutsetninger må ha en avlingsøkning på ca 28-55 Fem for å forsvare isåing. Dette bør være mulig å oppnå gjennom god agronomi, riktig frøvalg og riktig maskinteknikk.