Beitebruk er god ressursutnyttelse. Vi har lite matjord her i landet, og to tredjedeler av jorda ligger i områder som ikke egner seg for noe annet enn grasdyrking. Graset er et utmerket fôr til beitedyr, på samme måte som utmarksbeite er det. I Norge har vi lange tradisjoner for å benytte utmarka og det er også i dag en ressurs som er helt nødvendig for å ha nok vinterfor til dyrene. Faste rutiner med tilsyn av dyrene er ofte organisert i beitelag. Turene for å se etter dyrene om sommeren er vanligvis en av de triveligste oppgavene en dyreeier har. Det å se at dyrene beiter rolig, tilveksten på lammene/kalvene øker og at dyrene har det bra gir dyreeier visshet om at dyrevelferden er optimal. Resultatet av beitingen er produkter forbruker kan kjøpe vel vitende om at her har dyrene hatt et godt liv hvor dyrene har spist urter og gras naturen byr på.
Til tross for at beiting er en viktig ressurs så byr beiting på en del utfordringer. Særlig i rovdyrutsatte områder, men også i områder hvor det etableres hyttefelt med de interessekonfliktene det kan medføre. I tillegg har beitingen fått et nytt aspekt og det er store beitedyr med kalver som går i turområder hvor det ferdes mennesker som ikke er kjent med hvordan man opptrer i nærheten av store dyr, har kanskje med seg hund og kan sette seg selv i fare ved å provosere dyrene.
Et økende antall rovdyr som forsyner seg av husdyrene og forårsaker store lidelser er et kjent problem i enkelte områder. Dette medfører et større behov for tilsyn i løpet av sommeren og øker arbeidsbyrden for dyreeieren betraktelig. I tillegg er det en økonomisk belastning da viktige avlsdyr kan gå tapt og utviklingen av besetningen stagnerer eller reverseres. Den mest belastende konsekvensen er likevel den psykiske påkjenningen ved å finne hardt skadde dyr og ikke vite hvor store tap man ender opp med etter en sesong. Mange velger derfor å slutte på grunn av dette. Konsekvensen av det er blant annet nedlagte bruk, gjengroing og betydelig reduksjon av dyr også på innmarksbeite som byr på fine opplevelser for turister og andre.
Når det gjelder utmarksbeite og hyttefelt kan det bli konfliktfylt. Særlig dersom dyrene oppholder seg inntil hyttene hvor de gjør i fra seg, har bjeller som vekker hytteeier, løper etter hytteeiers hund eller lignende. I senere år har det blitt et økende antall storfe i utmark og frykten for de store dyrene er også en situasjon som har oppstått. Mange kan i dag kan lite om hvordan de skal opptre for å ferdes trygt i områder hvor ku med kalv befinner seg. Flere steder er det forbud mot å gjerde inn hyttene og andre steder er problemet at dyrene kommer seg innenfor for dårlige gjerder. Gjerdene i seg selv kan også utgjøre en fare for husdyrene som kan vikle seg inn i strømgjerder som ikke er ordentlig satt opp. Dyreeiere opplever ofte at hytteeiers hund er løs og at de jager beitedyrene så søye og lam skilles og i verste fall dør av utmattelse. Grinder lukkes ofte ikke igjen og fører til at dyrene kommer på avveie. Klager og utrivelige kommentarer er også etter hvert en belastning for dyreeier som kvier seg for å dra for å se om dyrene sine.
God informasjon om husdyrholdet kan være fint for å gjøre ferdselen for folk tryggere og dyreholdet i utmarka noe lettere. Det finnes flere varianter av ferdige plakater med kort informasjon om dyrene, hvordan ferdes trygt blant dyrene og kontaktinformasjon til dyreeier om noe skulle oppstå. Dette er de såkalte «kuvettreglene» flere organisasjoner har gått sammen om å lage.
Dette er kuvettreglene:
1. Hold avstand til dyra og gå utenom flokken
2. Ikke gå mellom dyra. Kyr kan bli pågående og skape uønskede situasjoner
3. Ikke gå bort til kalven. Kua kan gå til angrep for å beskytte den
4. Hunder bør ikke tas med til beitende dyr. Husk båndtvang 1. april til 20. august
5. Kyr er nysgjerrige. Blir kuflokken pågående, legg ned det du har i hendene og trekk deg unna. Du kan hente igjen utstyret etter at kyrne har gått
6. Hvis du åpner ei grind, lukk den igjen også! Åpne grinder gjør at dyrene kommer inn på områder de ikke
skal være, og som kan være farlig for dem og andre
