Forsøk med storfe viste at metanproduksjonen var låg når dyra gjekk på godt beite. Dette er naturleg då gode beite, med ungt plantemateriale har naturleg høgt innhald av protein, lettare fordøyeleg karbohydrat og lågare innhald av fiber.

I fylje dagens IPCC standard vil 6,5 prosent av fôrrasjonen til ein sau ende opp som metanutslepp. Om ein gjennom gode beite og beitestrategi klarar å redusere utsleppa med ein halv prosent, vil det føre til ein reduksjon på heile 7,7 prosent. (Kjelde: 1, agrianalyse). Det er generelt komplisert å måle metautslepp frå dyr, og endå vanskelegare på beite. Lite har tidlegare vore gjort på forsøksdyr her i Noreg. På verdsbasis er det gjort forsøk i laboratorium og på forsøksdyr. Utrekningar som er nytta i publikasjonar og reguleringar rundt klimagassutslepp i Noreg, er dermed i stor grad basert på nøkkeldata frå andre land. Slike forsøksresultat er registrert i område med andre klimatiske forhold, fôr og produksjonsforhold, som ikkje nødvendigvis let seg overføre direkte til Noreg.

Eigne målingar her i Noreg er derfor viktig, slik at vi igjen kan nytte resultata i Klimakalkulatoren. Per i dag er det no sett i gang fleire prosjekt der klimagassutslepp frå sau er i fokus. I 2019 starta NMBU opp eit prosjekt for å utvikle ein gardsmodell for utrekning av klimagassutslepp frå norske sauebruk. Denne skal kunne samanlikne korleis ulike sauerasar, bruk av beite (innmark/utmark) og kraftfôr påverkar klimagassutsleppa. Norsk Sau og Geit er med i et europisk prosjekt der metanutslepp frå sau blir målt i eit mobilt klimakammer.

Sjå videolink til NIBIO, der dei måler metan på beitande sau. Dyra har fått festa behaldar rundt halsen som samlar opp gass og reknar ut kor mykje metangass dyra pustar ut.

Mykje av informasjonen ein les er negativ vinkla mot beitedyra.
Metanmaling pa sau Vibeke Lind
Foto: Metanmåling av sau. Kjelde, Vibeke Lind, NIBIO.

Kjelder