Plantene går inn i vinterperioden
Vi er i slutten av oktober og det har vært frost de aller fleste plasser nå. Gras er nå inne i vinterfasen. Næringen som er i graset, går nå ned i rota sånn at graset har en «nistepakke» igjennom vinteren. Forsetter vi å beite på plantene framover nå, vil dette gjøre at man stimulerer til vekst og plantene vil med det bruke opp all næringen som skulle vært til å holde plantene i live gjennom vinteren. Har man dyra for lenge på beite om høsten, vil dette føre til sen start på vårbeite neste år. Skal man ha varige beiter, må plantene slippe hard beting på høsten. Hard beiting vil kunne ta knekken på noen kulturplante og i verste fall gjør så plantene dør i løpe av vinteren. Det som da kan skje er at ugresset kommer i stedet og dermed tar overhånd. De forskjellige grasartene har ulike toleranse for sent høstbeite. Tilvekstene i engvekstene er svake på høsten, men er mye bedre i grønnfôr. Italiensk raigras vil vokse godt utover høsten og vil med det gi et ypperlig beite. Denne type gras skal ikke overvintre, og man kan med det være litt tøffere med å la dyra være ute på dette arealet. Areal som for eksempel skal fornyes til neste år, kan brukes til lufteplass for dyra, og her kan utefôring med rundball være aktuelt. Raigras og rappartene tåler det bedre i motsetning til timotei som da tåler dette mye mindre.
På tide å få inn dyra
Når plantene er i innvintringsfase er beiteplantene næringsfattige og da gir det lite eller ingen tilvekst på dyra som går på beite. Det kan også være fuktig mange plasser på grunn av at dyra tråkker opp mye jord rundt der de går, selv om det nå begynner å bli noen kalde dager vil det være klinete og bløtt for dyra ute mange plasser. Derfor kan det nå lønne seg å få inn dyra.
Sauen som går for lenge ute på beite nå vil kunne fort tape seg i hold. Derfor burde man starte innefôringen med å fôre de opp i hold igjen til parring. Greier man å ha kontroll på holdet ved innsett har man også et enda bedre utgangspunkt for rett antall lam til våren som kommer.
Det samme gjelder for kviger. De vil ikke ha noe tilvekst på beite nå framover. Det er en veldig stor sannsynlighet for at de vil taper seg i hold. Det kan også være veldig uheldig med tanke på at man må fôre på dem hold ved innsett for å da få de videre klare til inseminering/parring. Blir det en utsetting på drektighet vil produksjonen av kalv og melk igjen bli utsatt som da ender til slutt med en tapt økonomi.
Ekstra fôring
Som nevnt tidligere er tilleggsfôring en fordel både for dyrene og bonden. Tileggsfôrer man dyra ute, vil de bli vant til grovfôret de da senere skal få når de kommer inn. Gjør man dette vil ikke overgangen bli så veldig brå for dyra. En overgang kan fort slå negativt ut, både for bonden og ikke minst dyra. Plassering er veldig viktig på uteområder. Kraftfôrautomat bør plasseres i nærheten av drikkevann, og mineral/saltstein plasseres der dyra går jevnlig. Dette bør stå i skyggen, og være rent med ferskt kraftfôr. Ulempen med å tilleggsfôre ute vil være at det vil bli en del tråkkskader og møkk rundt disse plassene. Dette ser man veldig fort ved fôrhekkene, kraftfôrautomat, drikkevann og ved mineral/salt-stein. Velger man å utefôre, kan det lønne seg å ha en egen plass som da er godt drenert eller mulighet for å skrape. Ideelt bør alle dyr spise samtidig. Det vil bli en del fôrspill ved bruk av fôrhekk, sånn som i år der det er en del manko på fôr. Da er det også ekstra viktig å unngå for mye fôrspill, for å ha nok fôr å komme seg gjennom hele vinterperioden med.
Sjekkliste høst
Her er en sjekkliste som kanskje kan være lur og ikke minst lønnsom å vurdere om høsten.
- Vurdere beitekvalitet. (vurdere når det er tid for avslutning på beitesesongen).
- Tidlig avvenning og gruppering av kalvene.
- Parasitt/snylterbehandling og innsett i rent fjøs.
- Drektighetskontroll og vurdering av hvilke dyr som utrangeres av besetningen.
