Tilpasninger for husdyrgjødsel og mineralgjødsel ved…

Mineralgjødsel koster nå over 11 000 kr pr tonn. Det betyr at NS 27-4 som vi bruker sammen med husdyrgjødsel koster 40 – 45 kr pr kg nitrogen og fullgjødseltypene koster 55 – 68 kr pr kg nitrogen
Miljøvennlig spredeutstyr som utnytter nitrogenet i blautgjødsla maksimalt er nå veldig lønnsomt. Stripespreder på vogn, nedleggere på vogn eller bra vannfortynnet gjødsel i slangespreder med stripespreder er hyperaktuelt. Når husdyrgjødsla spres med slikt utstyr, så kan en redusere kraftig på mengden NS 27-4 og likevel opprettholde avlinga. Dermed blir mineralgjødslinga billigere og en får også årlig miljøtilskudd på ca 100 kr pr dekar. Ja slikt utstyr koster mye, men totale økonomiberegninger viser at med de gjødselprisene som er nå, er det lønnsomt med slikt utstyr om du bare har 1 000 m3 storfêgjødsel. Med slikt utstyr er det større «tidsvindu» til å spre og derfor gård et godt an å eie dette sammen med en nabo. Med sameie og større gjødselmengder enn beskrevet ovenfor, så er det svært lønnsomt. Med de gjødselprisene som er nå, så er det også svært lønnsomt å leie slikt utstyr fremfor å kjøre med egen fanespredervogn.
Vannfortynning av husdyrgjødsla ? Vannfortynning øker gjødselvolum og derved handteringskostnader, men gir også bedre nitrogenvirkning. Nitrogenvirkninga pr tonn utspredd husdyrgjødsel opprettholdes ved vannfortynning ned til 3,5 % tørrstoff. Det er ingen hjelp i å fortynne mere. Fosfor og kalium fortynnes direkte, så en må øke gjødselmengdene tilsvarende fortynningsgraden for å få like mye fosfor og kalium ut på jordet. Tilsettes 40 % vann i husdyrgjødsla så må du gi 40 % mer husdyrgjødsel pr dekar, men siden nitrogenvirkningen er lik pr tonn utspredd så øker nitrogeneffekten med ca 40 %. Da kan du spare mineralgjødsel. Ved slangespredning er kapasiteten stor og da har alltid vanninnblanding vært lønnsomt. Ved utkjøring med vogn har ikke vannfortynning vært lønnsomt. Da har ekstra nitrogen oppnådd ved vannfortynnet husdyrgjødsel kostet mer i handteringskostnad enn det tilsvarende nitrogenmengde har kostet innkjøpt i NS 27-4. Nye beregninger viser at med mineralgjødselpris på 34 kr per kg nitrogen vil det selv med de skyhøye dieselkostnadene og ekstra gjødselvolum lønne seg vannfortynne gjødsla ved 1 km transport ved vogn. Og med stadig høyere gjødselpriser utover det, så har vannfortynning bedre lønnsomhet. Med N-pris på 45 kr pr kg nitrogen er det lønnsomt å kjøre vannfortynnet gjødsel opptil 2,8 km regnet ên veg fra gård til jordet.
Transport av husdyrgjødsla. Handteringskostnadene har økt med 30 – 40 % siste 1,5 år. Mineralgjødselprisene har økt 3 – 4 ganger. NS 27-4 som vi bruker sammen med husdyrgjødsel har økt mye mer enn Fullgjødsel. Totalt sett kan vi med lønnsomhet transportere husdyrgjødsla noe lenger med vogn, men ikke mye lenger enn før. Max lønnsom transportavstand, det vil si at transportkostnadene koster det samme som bare fullgjødsel er nå tilsvarende ca 1,6 km per tonn tankvolum på våren og 1,1 km per tonn tankvolum etter slåtten. Det vil si at en med 8 m3 vogn kan kjøre med lønnsomhet opptil nesten 13 km på våren og 8 km regnet ên veg etter slåtten. Selvsagt blir handteringa billigere med kort transport.
Redusere mineralgjødslinga på eng og beiter nå når mineralgjødsla er knalldyr ?Til høsten vil det nok være lite grovfôr å få kjøpt og både innkjøpt grovfôr og kraftfôr kommer til å koste mye mer enn nå. Hvor mye kraftfôret vil koste til neste innefôringssesong vet ingen, men det er svært sannsynlig at det vil koste minst 5,50 kr pr Fem. Skal du produsere noe på fjøset ditt til neste vinter så må du ha fôr til dyra. Kan vi klare å produsere eget grovfôr med lav nok kostnad når mineralgjødselprisene er så høye som nå ? Mer eller mindre mineralgjødsel vil påvirke avlingsnivået samtidig som mange av kostnadene dine er som før. Marginalkostnaden for utfôring av ekstra grovfôr koster minst 0,6 kr/Fem og høstekostnaden inkl plast og hjemkjøring av ekstraavling på feltet koster nå ca 1,20 kr/Fem på ca 3 km avstand. Det betyr at ekstra grovfôravlingsrespons produsert av ekstra gjødsling må være til maksimalt 5,5 – 0,6 – 1,2 = 3,20 kr/Fem for å kunne konkurrere økonomisk med kraftfôr til 5,50 kr. Normal avlingsrespons ved vårgjødsling i eng i området 10 – 15 kg nitrogen pr dekar er i gjennomsnitt av mange års forsøk varierer fra cirka 0 – 40 Fem pr kg nitrogen på veldrevet god eng (pers. med. Håvard Steinshamn NIBIO). Minst er oftest responsen på kløverrik eng. Gjødsling utover angitt intervall ovenfor gir ofte mindre/redusert avlingsrespons. Gammel eng, ugrasfull eng, pH i fastmarksjord på mindre enn 5.6, jord med dårlig jordstruktur, pakka jord og vassjuk jord gir også betydelig mindre avlingsrespons av gjødsling. Om vi går ut fra avlingsrespons av ekstra gjødsling på 20 Fem pr kg N, må gjødselkostnadene være max 20 x 3,20 = 64 kr/ kg N for at det skal lønne seg å gjødsle optimalt på god eng for at grovfôret du får ut av det skal matche kraftforpris på 5,50 kr per Fem. Med dagens fullgjødselpriser er vi på omtrent på dette nivået i gjødselpris. Det betyr at normal/optimal gjødsling fremdeles anses lønnsomt på gode beiter og gode engareal med moderat kløverinnhold og kjøreavstand. Om kraftfôrprisen går over 5,50 kr/Fem, så er det mer lønnsomhet i å gjødsle optimalt nå, om kraftfôrprisen blir lavere enn 5,50 kr/Fem, så er lønnsomheten med optimal gjødsling nå dårligere. På areal nevnt ovenfor som responderer mindre på gjødsel, og areal som ligger betydelig lenger vekke, er det klart lønnsomt å redusere gjødslinga med dagens gjødselpriser. På fastmark med pH lavere enn 5,6 er det svært aktuelt å redusere gjødslinga med minst 20 % i år samtidig som du kalker opp det arealet. Når kalktilstanden er god igjen, så kan du øke på med gjødsel neste år. Vit at svak og ingen gjødsling også har sin pris – enga får dårligere konkurransekraft mot ugras og kan gi dårlig produksjon senere, og ugjødsla fôr har dårlig mineral- og proteininnhold som kan gi behov for dyrere kraftfôr på fjøset. Vit også at første slåtten står for 50 – 60 % av årsavlinga. Det er derfor meget aktuelt å gi normal gjødsling på engene om våren og helle «knipe» senere på året. Det er god økonomi i å gi den gode enga optimal gjødsling samtidig som det er god økonomi i å gi den «dårlige» enga mindre gjødsel. Det beste du kan gjøre er å gå over hvert jorde og vurdere potensialet ut fra engas tilstand og jordanalyser.

Denne artikkelen er åpen for NLR-medlemmer

Registrer deg i dag og få tilgang til alle våre fagartikler! Som medlem i NLR får du også tilgang til alle våre rådgivingstjenester.

Allerede medlem? Logg inn

Hjelp til innlogging

Medlem

5 desember 2022 (Oppdatert: 6 desember 2022) ⋅ Mais

Vurdering av modeller for vekst og utvikling av mais og bønner.

Hvilke vekster kan dyrkes hvor? Hvor seint kan det sås/ plantes? Hvilke sorter er egna hvor?

NLR Viken

Medlem

5 desember 2022 ⋅ Grønnsaker

Matjorda og skadeorganismer utenfra - OBS

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) leverte en viktig rapport 03.12.2021. Den ble levert etter oppdrag fra Mattilsynet og VKM skulle undersøke ulike muligheter for behandling av farlige skadegjørere, fra norske kompost- og biogassanlegg, for bl.a. å verne norsk matproduksjon

NLR Viken

5 desember 2022 ⋅ Grovfôr

Engbelgvekster - en viktig kilde til lokalt nitrogen

Stigende pris på nitrogengjødsel gjør bruk av belgvekster i eng og beite aktuelt for flere.

Tilpasninger for husdyrgjødsel og mineralgjødsel ved stadig høyere mineralgjødselpriser

Jan Karstein Henriksen

Denne artikkelen er åpen for NLR-medlemmer

Flere fagartikler

Vurdering av modeller for vekst og utvikling av mais og bønner.

Matjorda og skadeorganismer utenfra - OBS

Engbelgvekster - en viktig kilde til lokalt nitrogen

Kontakt