Avlingspotensiale i seint sådde ettårige vekster

Tørkesommeren 2018 med medfølgende fôrkrise viser at det er behov for mer kunnskap om fôrdyrking i ekstraordinære situasjoner. På Østlandet ble kornarealer høstet til grovfôr tidlig i juli for å avhjelpe fôrsituasjonen. I denne situasjonen kom spørsmålet om hvordan resten av vekstsesongen best kan nyttes; altså, hvilke arter og frøblandinger av ettårige fôrvekster som er mest aktuelle ved sommersåing. Spørsmålet kan også være aktuelt under andre forhold enn tørke, for eksempel etter overvintringsskader eller etter vår-/forsommerskader av flom der en har ventet for å vurdere om veksten tok seg opp, men ser at det er nødvendig med nysåing for å få opp avlinga.

Nibio gjennomførte med denne bakgrunn en forsøksserie med vurdering av avlingspotensiale av ettårige vekster sådd tidlig (9.-11.juli) og seint i juli (25.-26.). Det ble anlagt fem feltforsøk, der det ble skilt mellom høyereliggende områder (Løken og Tynset) og lavereliggende områder (Sjølisand, Apelsvoll og Blaker). I rapporten «Avlingspotensiale i seint sådde ettårige vekster. NIBIO Vol.6, Nr 104, 2020» er hvert enkelt felt beskrevet. Det var tilnærmet lik gjødsling på forsøksfeltene (ca 8 kg N i 22-3-10. Ved beitehøsting ble det gitt 5 + 3 kg N), og det ble ikke registrert tørkeproblemer på feltene.

Høsting første uka i oktober

En kald periode i begynnelsen av oktober førte til vekststans og gjorde at alle feltene ble høstet første uka i oktober.

Utover ettersommeren og høsten reduseres lysmengden gradvis, både på grunn av lavere solhøyde og kortere daglengde, og temperaturene går ned. Dette sammen med kortere vekstperiode er hovedårsaken til lavere avling ved såing seint i juli sammenlignet med såing tidlig i juli.

Alle vekstene ga beitefôr med høyt energiinnhold og høyt proteininnhold. For lavereliggende strøk var verdien noe lavere enn for høyereliggende, noe som skyldes at planteutviklingen hadde kommet lenger, på grunn av høyere temperaturer.

Tabell 1: Avlingsnivå for de ulke veksten og ulikt såtidspunkt for høyereliggende områder.

Tabell 2: Avlingsnivå for de ulike vekstene og ulikt såtidspunkt for lavereliggende områder

Lavere avling ved utsatt såing

I høyereliggende strøk ga sein såing bare ca. 30 prosent av gjennomsnittlig avling, sammenlignet med tidlig såing. Det var ingen forskjeller i tørrstoffavling mellom raigras, bygg og bygg + erter og vikker, men raigras hadde gjennomsnittlig noe høyere fôrenhetsavling enn bygg i reinbestand og bygg + erter og vikker.

Alle vekstene hadde lavere avling ved utsatt såing, med størst prosentvis avlingsnedgang for fôrmais og fôrraps og minst nedgang for raigras og bygg + raigras. Grønnfôrnepe hadde 15 prosent mindre nedgang i bladavling enn fôrraps, men medregnet rotavling for tidlig sådd grønnfôrnepe hadde grønnfôrnepe bare ca. fem prosent mindre avlingsnedgang enn fôrraps.

I lavereliggende strøk ga sein såing i middel ca. 40 prosent av avlinga, sammenlignet med tidlig såing. Fôrmais og de korsblomstra vekstene hadde gjennomsnittlig høyest avling og høstrug lavest. Bygg + raigras og raigras i reinbestand hadde gjennomsnittlig høyere avling enn bygg + erter og vikker og bygg i reinbestand. Generelt for lavereliggende strøk synes avlingsnivåene å være noe lave, sammenlignet med tidligere forsøk. Det skyldes at det ble betydelig med skadegjørere (nepebladveps på korsblomstra vekster og mjøldogg på kornet).

Høyt mjøldogg-smittepress ved sen såing

Bygget på alle feltene ble angrepet av mjøldogg, men angrepene var klart størst på feltene i lavereliggende enn på feltene i høyereliggende strøk. Mjøldogg kan føre til nedsatt fotosyntese og vekst. Skadeomfang er avhengig av tidspunkt og utviklingsstadium hos plantene, og omfang av mjøldoggangrepet. Angrep på tidlige planteutviklingstrinn og forhold som gir soppen muligheter til å dekke større deler av bladene kan gi stor avlingsreduksjon. Mjøldogg trives og utvikler seg raskt i varme perioder. I forsøkene er det brukt Brage, den er relativt svak mot mjøldogg, slik at mer mjøldoggresistente sorter, som Heder ville vært et bedre alternativ. I områder med mye korndyrking er smittepresset stort ved sein såing.

Andre skadegjørere

Nepebladveps, særlig andre generasjons larver, kan forårsake store skader på korsblomstra vekster fra månedsskiftet juli/august. På alle feltene ble det foretatt kjemisk skadedyrbekjempelse i perioden fra 26. august til 3. september, men ved behandling var det klare forskjeller i skadeomfang mellom de ulike feltene. Angrepet av nepebladveps startet trolig tidligst i lavereliggende strøk, og på Apelsvoll og på Blaker var skadeomfanget meget stort ved behandlingstidspunktet både hos tidlig og seint sådde vekster. I høyereliggende strøk var skadeomfanget av nepebladveps og avlingstapet som følge av dette størst etter sein såing. Det var også noe skade på tidlig såing, men her var avlingstapet trolig lite.

Korsblomstra vekster er generelt utsatt for insektangrep, som kålfly, kålsommerfugl og nepebladveps, og ved større angrep er bekjempelsestidspunkt avgjørende for skadeomfang. I dette prosjektet burde kjemisk bekjemping av nepebladveps vært foretatt tidligere, særlig på feltene i lavereliggende strøk.

Liten gjenveskt på høsten

Etter beitehøsting i begynnelsen av september hadde raigras og høstrug meget liten gjenvekst, og det var små forskjeller i gjenvekst mellom lavereliggende og høyereliggende strøk. Hovedårsak til disse resultatene skyldes trolig langsom bladutvikling i den første tiden etter høsting og liten akselerasjon i veksten utover i september på grunn av rådende temperatur og lysforhold på denne årstiden. Noe høyere temperaturer etter beitehøsting i lavereliggende strøk skulle tilsi noe større forskjell i gjenvekst mellom lavereliggende og høyereliggende strøk, men lysmengden er generelt liten og forskjellen i lysmengde mellom høyereliggende og lavereliggende strøk var liten.

For å avhjelpe en vanskelig fôrsituasjon om høsten synes såing seinere enn i begynnelsen av juli ikke å være å anbefale ut fra disse resultatene, med unntak av i svært spesielle tilfeller. Så seint i vekstsesongen er det korsblomstra vekster som har størst avlingspotesiale.