«Nå som prisene er høye, er det ekstra viktig å følge med på gode tilbud!»
Kalking og riktig fordelt gjødsling mellom slåttene med riktig mengde og til rett tid er nøkkelen for et optimalt grovfôrresultat.
Det er viktig å få husdyrgjødsla ut tidlig på våren, samt rett etter slått utover i sesongen. Det er best å spre ved lave temperaturer og høy luftfuktighet. Vanntilsetning i gjødsla vil redusere nitrogentapet, men ekstra vann utover behovet lønner seg bare når transportavstanden er kort, eller ved bruk av slepeslange. Andre miljøvennlige spredemetoder som nedlegger og stripespreder kan også være aktuelt, samt rask nedmolding i gjenlegg. Dette gis det RMP-miljøtilskudd til. Helt sentralt er det for bonden å vite næringsinnholdet i husdyrgjødsla, og alle bør ta en analyse for å få riktig gjødsling. En sjekk på om gjødslinga er riktig får du dersom du også tar mineralanalyse av grovfôret.
Det er på våren at bruken av husdyrgjødsel er mest lønnsom, og du bør prioritere så stor mengde husdyrgjødsel at grasets behov for kalium og fosfor dekkes. Dårlig utnytting av husdyrgjødsla kan for eksempel være etter andreslått, særlig der potensialet for tredjeslått er dårlig, men ikke minst nedmolding av husdyrgjødsel på høsten. Mye av nitrogenet, men også en del av kaliumet, vil tapes over vinteren, og særlig i snøfattige vintre med en del regn.
Presisjonsspredning lønner seg
Angående mineralgjødsel kan du spare mye med eksakt gjødselspredning; gjerne med veieceller, seksjonskontroll og kantspreder. I tillegg kan du vinne en del ved å fordele gjødsla mer utfra avlingspotensialet på de enkelte jordene. En vanlig feil er at gode jorder får for lite gjødsel, mens dårlige får for mye. Det kan også være aktuelt å dele opp gjødslinga til én slått for å unngå tap grunnet utvasking, for eksempel på organisk jord og på skarp sandjord. Særlig aktuelt kan dette være for arealer som ikke får husdyrgjødsel.
Det er ikke uvanlig at gjødslinga til andreslåtten kommer svært seint etter slått. Dette kan det være gode grunner til, som været og tida til bonden. Men gjødselbehovet går betydelig ned om du velger å gjødsle for eksempel tre uker etter førsteslåtten. Er du seint ute med mineralgjødsla bør altså gjødselmengden ned fordi du da ikke lenger har mulighet til full avling.
I enkelte områder kan man vurdere rimeligere gjødselslag for å spare kostnader. For eksempel å bruke 22-2-12 istedenfor 18-3-15 på eng uten husdyrgjødsel på våren. Hva som er fornuftig, handler mye om jordas næringsstatus og ikke minst om hvor store avlinger du tar. Jo større avling, dess viktigere er det å dekke vekstens behov av alle næringsstoff. Ved lavere avlinger kan jordas bidrag kompensere litt for manglende næringstilførsel. Det er også lurt å kjøpe inn gjødsla når det er rimeligst. Oftest er dette på høsten, og nå som prisene er høye, er det ekstra viktig å følge med på gode tilbud!
Tilføre organisk gjødsel
Bønder som ikke har tilgang til gjødsel, eller som har ledig spredearea, vil kunne tjene på å få husdyrgjødsel, selvsagt avhengig av pris. Når prisen på mineralgjødsel stiger, vil det fort være enda mer interessant å kjøpe organisk gjødsel. Kyllinggjødsel vil være svært aktuelt både i beiter og gjenlegg, men også i eng der en har godt nok spredeutstyr. Til gjenlegg vil det i tillegg være aktuelt med biorest, slamkompost og biokompost.
Kløver lager nitrogen
Kløver i eng og beite kan være aktuelt i driftsopplegg med lavere gjødsling. Høye gjødslingsnivå og plantevern står ofte i kontrast til å beholde kløveren. Hvorfor ikke satse i større grad på naturens egen nitrogenfiksering for å redusere gjødselkostnadene? I gjenlegg kan du redusere gjødslingsbehovet ved bruk av erter, sjøl om ertefrøet er dyrt. Ei eng med >30 % kløver kan fiksere 10-20 kg nitrogen per dekar. Dette gir en betydelig reduksjon av behov for mineralgjødsel.
Få opp pH-en!
Kalking er nok det tiltaket som flest bønder vil ha nytte av for å bedre grovfôrøkonomien. Økt kalking gir grunnlag for høyere avlinger, og du kan redusere gjødslinga og likevel opprettholde avlingene. Det er dårlig økonomi med høy gjødselmengde på areal med lav pH, da mye av næringa ikke er plantetilgjengelig. I en slik situasjon vil det være fornuftig med overflatekalking, gjerne i flere omganger med 300-400 kg kalk ved hver tildeling, avhengig av kalktype og spredetidspunkt. Gjenlegg uten kalking er svært dårlig butikk der pH er lav. Alternativt må du kutte i gjødsling, framfor å kutte i kalking.
Det er behov for mye mer kalking i vår landsdel, og dét er antakelig den enkeltfaktoren som vil bidra mest til økte grovfôravlinger. Dersom forholdene tilsier det, bør du gjerne bruke denne høsten til å få opp pH. Du må også huske på beitene!
Lønnsom intensivering av grovfôrdyrkinga
Mange kan tjene gode penger på å intensivere dyrkinga på areal med kort transportavstand, og tilsvarende redusere, eller kutte ut areal med lang transportvei. Det er en utbredt misforståelse at det er god økonomi i å drive ekstensivt. Arealtilskudd veier ikke opp for kostnadene ved ekstensiv drift, og særlig dårlig økonomi blir det med store transportavstander. I noen grad kan det være nødvendig med slik areal for å ha tilstrekkelig spredeareal, men ofte kan det lønne seg å heller selge gjødsel til en nabo, framfor å pådra seg dyre håndteringskostnader.
"Gjødslingsplanlegging er et av de beste verktøya bonden har for å styre gjødselkostnadene"
Grøfting reduserer gjødselbehovet
Grøfting er gjerne et viktig tiltak i samband med intensivering av grovfôrdyrkinga. Mangelfull drenering vil kunne gi jordpakking og denitrifikasjon, som i praksis innebærer at du må ha en høy tilførsel av næring for å opprettholde moderate eller dårlige avlinger. Grøfting vil kunne gi et redusert gjødselbehov. Det er kostbart å drenere, men det er ofte ei nødvendig investering for å opprettholde produksjonsgrunnlaget på sikt. I tillegg er lystgass et betydelig klimaproblem.
Lønnsom gjødslingsplan
Utfordringene med økte kostnader må møtes med tiltak for å få ned kostnadene totalt eller per enhet. I noen grad medfører ekstra tiltak mer arbeid, og dette må selvsagt veies opp mot fordelene. Som alltid ligger god agronomi i bunnen for mer optimal drift. Gjødslingsplanlegging er et av de beste verktøya bonden har for å styre gjødselkostnadene. Her kan du vurdere det reelle avlingspotensialet, og se på vekstens behov for næring, kalkbehov, m.v. En gjødslingsplan blir akkurat så god som de dataene som blir lagt inn. Vår anbefaling er at du foran neste sesong fokuserer ekstra på å få fram alle data som er interessante for å lage en god plan.
