Etablering av gjenlegg

31.03.2019 (Oppdatert: 02.04.2019) Josefa Andreassen Torp

Gammel eng med lite kulturplanter gir dårlig avling og ofte ikke så god kvalitet. Utnytt potensialet som er på jordet.En god etablering av gjenlegg er grunnlaget for høye avlinger i engårene. Velg rett frøblanding til aktuell jord og bruk.

Kløver øker forkvaliteten og fordøyeligheten av fôret.  Foto: Inger Birkeland Slågedal

 

God drenering skaper grunnlaget

God grøftetilstand og tilstrekkelig drenering av overflatevannet er en grunnleggende forutsetning for et vellykket gjenlegg. Den solvarmen vi har bør gå til oppvarming av jorda og ikke til oppvarming av store vannmengder i jorda og fordamping av overflatevann. I godt drenert jord får kulturplantene optimal næringstilgang, bedre konkurransekraft mot ugraset, en får bedre innhøstingsforhold og i tillegg lengre vekstsesong for plantene.

 

Så tidlig når jorda er lagelig

Vårgjenlegg gir som oftest den beste etableringen av et nytt gjenlegg, men gjenlegg etter vårbeiting, førsteslått eller andreslått kan også bli vellykket. Det er en fordel å få grasfrø og eventuell dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren, eller etter høsting. Det er liten fare for at den nye spiren skal fryse den første tida etter oppspiring om våren, men en må vente med jordarbeiding for å lage såbed til jorda er smuldringstørr.

 

Skap et godt såbed

Med riktig innstilt plog trenger en ikke så mye kjøring med slodden for å slette jorda. Etter nødvendig slodding er ei grunn harving i mange tilfeller nok. Unødig harving fører til ekstra jordpakking, tap av spirefuktighet og dertil ujamn spiring. Er såbedet svært løst, bør en tromle før såing for å få jamn sådybde.

 

Vurder behov for kalking

Det lønner seg å holde en så optimal kalktilstand som mulig. Det er en fordel å blande kalken inn i det øverste matjordlaget, og det kan en best få gjort ved fornying av enga. På mineraljord bør pH ligge på 5,8-6,2 i eng og beite. På mold og myrjord kan en akseptere en lavere pH, men det må likevel være nok kalk i jorda (Ca-AL over 210 på vanlig myrjord). Rødkløver og bladfaks, samt dekkvekstene erter og bygg er mest kalkkrevende.

 

Husdyrgjødsel før pløying

En får god utnyttelse av husdyrgjødsla i gjenlegget. I åker kan en raskt molde ned gjødsla for å redusere ammoniakktapet. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying. Når en pløyer gjødsla ned, er det mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og det kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen.

De minste frøa bestemmer sådybden

Ujamn eller dårlig spiring henger som oftest sammen med for dyp såing. Småfrøa arter som engrapp, timotei, kvitkløver og rødsvingel bør ikke såes dypere enn 1 cm. Middels storfrøa som rødkløver, engsvingel, hundegras og diploid raigras ikke dypere enn 2 cm. Storfrøa som tetraploid raigras, hybridraigras og raisvingel ikke dypere enn 3 cm. Ved bruk av grasblandinger må en ta mest hensyn til de minste frøene! 

 

Tromling etter såing

Etter såing bør det tromles. Dette for å sikre god kontakt mellom jord og frø, redusere uttørkinga og jamne overflata.  Dette er med på å sikre rask spiring og dermed bedre konkurranseevnen mot frøugras. En god ringtrommel er best.

 

Bruk raigras ved direktesåing

For å redusere fornyingskostnadene har direktesåing uten pløying eller uten annen jordarbeiding, fått økt interesse i det siste. Tradisjonell fornying med plog gir utvilsomt det beste og sikreste resultatet. Direktesåing er ikke aktuelt der det er behov for å slette overflata.

Ved direktesåing i bestående engbestand er det bare raigras som i forsøk har gitt positiv effekt i enkelte tilfeller, og det er med ettårig raigras at sjansen for å lykkes er størst. Best resultat med flerårig raigras oppnås når en gjentar isåingen hvert år.

For å lykkes med direktesåing, må det ikke være for mye konkurranse fra den etablerte plantebestanden. Kjemisk brakking er derfor som oftest nødvendig. Ved brakking vil det døende og råtnende plantematerialet frigi spirehemmende stoffer. Derfor må en enten så frøet så raskt etter sprøyting (to dager) at det har spirt før det gamle plantedekket råtner, eller så må en vente til råtneprosessen er ferdig (ca. seks uker).

Etter tørkesommeren i fjor er det for mange aktuelt med isåing i tynn eng eller mislykkede gjenlegg. Det som er viktig å ta hensyn til ved isåing er å være tidlig ute. Frøet trenger lys og varme og hvis de etablerte kulturgraset er blitt langt vil det gi skygge og for stor konkurranse for det nye frøet. Videre er det viktigste at frøet får jordkontakt, det er helt avgjørende for å få frøet til å spire. Etter såing er det nødvendig å tromle, eventuelt kan et tynt lag med husdyrgjødsel gjøre samme nytten. Etter førsteslått kan man se et grønt teppe i bunnen av enga, dette er nye, skjøre spirer og disse må tas vare på, derfor må man unngå å kjøre husdyrgjødsel etter førsteslått.

 

Nytt om frø og frøblandinger til eng og beite

 

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA):

I år har FKRA laget en ny frøblanding, Spire surfôr robust. Dette er en blanding som skal kunne takle både tørke og flom. Frøblandingen består av 9 ulike arter som gjør blandingen, nemlig, robust. Dette er en interessant blanding som passer på litt vanskelig jord, og der man ønsker langvarig eng.

 

Fiskå Mølle AS (FM):

Det er Strand Unikorn som forsyner Fiskå Mølle med frø/frøblandinger. De har stort sett samme frøsorter som Felleskjøpet og tilsvarende frøblandinger, men med annen betegnelse. Se nedenfor. De har også god tilgang på økologisk frø og blandinger.

 

 

 

Hvilke frøblandinger passer til hva og hvor

 

Til melkeku, ungdyr storfe og sau: Helt ute ved kysten til surfôr+beite:

FKRA Spire Surfôr Pluss 10, 20, 90, 100. FM Frøblanding nr. 15, 19 og 23.

Beite: FKRA Spire Pluss 10 og 60. FM Frøblanding nr. 16.

 

Områdene ved kysten og opp til ca. 150 m o.h. på godt drenert jord til surfôr+beite:

FKRA Spire Surfôr 10. FM Frøblanding nr. 15 og 25(uten kløver).

Beite: FKRA Spire Surfôr/Beite Pluss 10. FM Frøblanding nr. 16.

 

Områdene fra kysten og opp til ca. 300 m o.h. på godt drenert jord til surfôr/høy+beite:

FKRA Spire Normal. FM Frøblanding nr. 12 og 14.

Beite: FKRA Spire Surfôr/Beite Normal. FM Frøblanding nr. 13 og 16.

 

For de indre og høgereliggende områdene over ca. 300 m o.h. på godt drenert jord til surfôr, høy og beite:

FKRA Spire Surfôr Normal og Surfôr/Beite Vintersterk. FM Frøblanding nr. 13 og 14.

 

Områder med dreneringsproblemer i hele distriktet: Aktuelle frøblandinger med engrapp:

FKRA Spire Surfôr Normal og Surfôr/Beite Vintersterk. FM Frøblanding nr. 13.

 

Tørkesvak jord uten vanningsmuligheter: Bladfaks med 30 % timotei og litt rødkløver.

 

Til Ammeku: Frøblandinger som gir mer trevlerikt fôr til innefôring. FKRA Spire Surfôr Normal, Spire Høy og Spire surfôr robust.. FM: Frøblanding 12, 13 og 14. Kan også være aktuelt å bruke f.eks hundegras eller bladfaks i renbestand.

Beite: Som andre drøvtyggere. Ammekyrene går da som oftest sammen med ungdyrene.

 

Høyblanding for salg og til hestefôr:

FKRA Spire Høy. FM Frøblanding nr. 12 og 14.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.