Et godt maisår

03.10.2018 , Inger Birkeland Slågedal

I et vanskelig tørkeår med lave grasavlinger, er det hyggelig å kunne melde om at de som dyrker fôrmais har høsta ei rekordtidlig og god avling.

Tellef Hodnebrog fôrer kyrne med ensilert fôrmais. Foto: Josefa A Torp

Det har vært en tørr og vanskelig sommer for dyrking av grovfôr, og en del sliter fortsatt med å få nok fôr til vinteren. Noen bønder på Agder dyrker fôrmais som er ei tørkesterk plante, og to av de som dyrker mais er Jon Rislå i Lillesand og Tellef Hodnebrog i Grimstad. De fikk begge altfor liten grasavling på grunn av tørken, og begge sier de har redda fôrsituasjonen med å kjøpe inn korngrønnfôr, men et godt maisår er et svært godt supplement.

 

Mais på Eigeland

Jon Rislå driver med melkekyr og slakteokser på Eigeland i Lillesand. Han og faren, Børge, bygde ut til 72 årskyr med oppal av slakteokser for noe år siden. I dag er det Jon og kona Siri som driver gården, og de har mer enn 1000 dekar med slått og beite. Mye er leiejord, og de vanner ikke. I år blei det høsta 380 rundballer på første- og andreslåtten, mot 1100 rundballer i et normalår. Redningen i år er at de fikk slått og balla 750 rundballer med korngrønnfôr, i tillegg til en tidlig og god maisavling.

 

Jon og faren var blant de første som starta med dyrking av fôrmais i Agderfylkene Det var i forbindelse med at Landbruksrådgivinga hadde en forsøksserie med utprøving av sorter, avlingsregistreringer og ugrassprøyting i fôrmais i 2004. Det ga gode resultater på flere lokaliteter selv om det var en kjølig vekstsesong. Siden har de dyrka fôrmais på Eigeland med godt resultat. I år hadde de ca 70 dekar mais, som ble høsta 18. og 19. september, ca tre uker før normal høsting. Maisen blei sådd med ettfrøsåmaskin midt i mai og vokste bra uten vanning, men den ble noe tørkestressa før regnet kom og fikk fart i veksten. Maisen blir slått med en torads finsnitter, og lagt i utesilo uten ensileringsmiddel. Maisen var fortsatt grønn ved slått, og det blir spennende å se resultatet av fôrprøven i år. Maissurfôret blandes i fullfôrvogna med ca 1 tonn per dag.

 

Mais på Hesnes

Tellef Hodnebrog i Grimstad var antakelig den aller første som begynte med fôrmais i Agder ei gang på 1990-tallet, og han er godt fornøyd med mais som fôr til sine melkekyr. Han hadde 22 dekar mais i år, og høsta den allerede 6. september som er en måned før vanlig høstetid. I fjor var det en svært våt høst, og maisen ble ikke slått før 16. oktober. Tellef legger maisen i utesilo med ensileringsmiddel. Surfôret tas ut med snøskuffa på traktoren om vinteren, og det er ikke fritt for at han drømmer om å kunne rundballe maisen.

 

Fordelen med å dyrke mais er å kunne høste den med minst ei godt utvikla kolbe med harde frø per plante. Tellef høster opptil 1000 FEm per dekar i en slått. Finsnitteren er viktig for å kutte stengel, blader, og ikke minst de næringsrike frøa som da kan fordøyes. Mais tåler ei frostnatt, men må da høstes kort tid etter. Næringa sitter først og framt i kolbene, men det er interessant å se om tidlig høsta mais med grønn stengel og blader vil være enda mer næringsrik.

 

De har ikke vanna maisen på Hesnes, og merka tydelig at plantene var prega av tørke utover i juli da plantene var lavere i vekst og bladene begynte å krølle seg. Tellef tror avlinga var litt større i fjor, men at den seine slåtten da førte til noe dårligere smakelighet. Mais er glad i sol og varme. Han kjøper frø av Håkon Lundsett i Skien, en økologisk melkebonde som har dyrka mais i mange år, og som de kaller "Mr. Mais".

Verdien av fôrmais

Fôrmais er ei tørkesterk og lyselskende C4-plante som trives ved høye temperaturer. Tørkeperioden i sommer ble så lang at selv maisen kunne trengt vann i juli. Det er kun 1 % av verdens planter som har C4-fotosyntese, og de fleste er tropiske arter. Foruten mais er det sukkerrøyr, durra, ulike typer savannegras og halvgras, samt hirse – blant anna ugraset hønsehirse. C4-planter er tilpassa et miljø med høy lysintensitet, høy temperatur og perioder med vannmangel, og dette er utvikla som en konkurransefordel. Optimal temperatur for fotosyntesen er 30-40oC. Disse plantene utnytter nitrogenet mer effektivt enn vanlige C3-planter, og de taper mindre vann ved CO2-opptak.

 

Produksjonsmålet for mais til surfôr er minst 900 FEm/daa under gode dyrkingsforhold, slik vi har i lune kyststrøk på Agder. Fôrverdien bør være 0,85-0,95 FEm/kg ts, og innholdet av tørrstoff 29-33 %. Godt utvikla mais er et stivelsesrikt fôrmiddel (25-30 % stivelse) med et lavt proteininnhold og et høyt innhold av AAT. Mais passer derfor godt inn i en fôrseddel med store mengder grassurfôr, helst med høyt innhold av protein. Om sommeren er maissurfôr et godt suppleringsfôr til beite. Maisen skal oppnå 2400 maisvarmeenheter før høsting og den bør ha minst ei utvikla kolbe per plante.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.