Droner og økosau på Homborøy

21.11.2018 (Oppdatert: 27.12.2018) Inger Birkeland Slågedal, Georg Smedsland

De økologiske sauebøndene på Agder blei invitert til samling for å dele erfaringer med beiting på øyer og holmer i den Sørlandske skjærgården. Flyvende gjetere i form av droner blei også prøvd ut.

Gammelnorsk sau egner seg godt for livet på holmene på Agderkysten. Foto: Inger Birkeland Slågedal

 

Det var fagråd økologisk ved leder Eskil Bothner, i samarbeid med prosjektet "Ny giv i sauehaldet i Aust-Agder", som tok initiativet til dette fagmøtet. Aust-Agder Sau  og  Geit er initiativtaker til prosjektet, og grovfôrrådgiver Jakob Saaghus i NLR Agder er prosjektleder.

 

Beiting i skjærgården

På Homborøy utenfor Grimstad har det beita sauer i  mange  år  etter at kulturlandskapet blei rydda på 1990-tallet. Før i tida var det vanlig å ha husdyr på beite på øyer og holmer, og den praksisen er tatt opp igjen de seinere årene. Spesielt aktuelt er beite på holmer for de såkalte villsauene, eller uteganger sau av gammelnorsk sau. Fordelene med disse sauene er at de er gode til å utnytte utmarksbeite, og at de holder kulturlandskapet åpent. På Homborøy er  det  også  viktig at innmarka beites, så den ikke gror igjen.

 

Kjell  Gilje,  som  driver  økologisk   i Homborsund, er engasjert av eierne av Homborøy for å holde bygninger  og jorda vedlike. Han hadde i mange  år sine egne sauer på beite på øya  etter rydding av inn- og utmark. Øya  er en del av Skjærgårdsparken  som  på 1990-tallet førte til fredning av mange øyer på Agder. I dag er det Eskild Bothner på Svennevig gård,  som har sauer på den nordlige delen av øya. Et år innimellom har de beitepause for å knekke snyltere og egg i vegetasjonen. Da blir det brukt beitepusser for å holde vegetasjonen nede på innmarksdelen.

 

Saueleit med drone

Prosjektleder hadde invitert et dronefirma  til  å  demonstrere  bruk av drone i saueleitinga. Dronen med kamera, som blei sendt ut, hadde  ingen problemer med å finne sauene der de lå i skyggen og drøvtygde. Nå er ikke Homborøy så stor at det ville by på problemer med å finne sauene uansett, men på større utmarks- og fjellbeiter vil droneleiting kunne være til god hjelp. Spesielt om det er seint på høsten og noen sauer mangler. Dronene kan ha kamera både for stillbilder og film, og de kan ha varmesøkende kamera, med direkte overføring til mobiltelefon. Dermed kan sauene lokaliseres og telles nær sagt uansett hvor og når det blir søkt. Dronen kan også registrere gjerdene og sjekke om dyr sitter fast. Alt man trenger er en drone, fjernkontroll og en smarttelefon som monitor på bakken. Ei begynnerpakke ligger på 8000-10.000 kroner.  Prosjektleder  Saaghus tror at drone i saueleitinga vil bli et viktig redskap og like vanlig som mobiltelefon om fem til ti år.

 

Lokalt slakteri

Den lokale slakteren, Jens  Eide Slakteri i Lillesand, orienterte om klassifisering av sauekjøtt. For økologisk saue- og lammekjøtt er det ikke overproduksjon, og Eide ønsker flere leverandører. Dette er spesielt aktuelt for besetninger i nærområdet, som ikke ønsker lang transport av dyrene.

 

Holte gård

En av produsentene som deltok på fagdagen, var  Holte  Gård  i  Høvåg. Her  driver  Lene  Skaar   Olsen   og Odd Frank Olsen med spælsau og gammelnorsk sau, i tillegg til høns, hester og gjeterhund. De har 75 mordyr som beiter på flere øyer i Grimstad og Lillesand. Den største flokken  går  på  Homborøy   heile   året. Gammelnorsk sau har et sterkt flokkinstinkt. Søyene lammer lett og har gode morsegenskaper. Sauerasen er lettbeint, nøysom og klarer seg godt ute om vinteren på Agderkysten. Da beiter de helst ung røsslyng, tørt gras og einer.

 

Lyngsviing

Familien Olsen begynte med  lyngsviing i 2015, og de synes det er interessant å ta vare på denne  trua    naturtypen.    De    var    med på å kartlegge kystlyngheiene i skjærgården i Lillesand, sammen  med Aust-Agder fylke og botaniker Mons Kvamme ved Lyngheisenteret på Lygra ved Bergen. Lyngheidrift og villsauhold hører sammen og øker det biologiske mangfoldet, samtidig som det gir økt opplevelsesverdi i kystlandskapet. Det gir et bære- kraftig husdyrhold som hindrer gjengroing, reduserer flåttplagen og også skogbrannfaren. Kontrollert brenning fornyer lyngen, og knekker einer, bjørnebær og andre uønska arter. Det er den unge røsslyngen, opptil ca 15 år, som har høyest næringsverdi, og den tåler beiting godt. Dette er ifølge Olsen mye arbeid, men de får ekstra tilskudd til brenningen.

Sauene inspiseres ei gang i uka om sommeren, og oftere i lamminga. Dyra behandles  for  snyltere og mot flått, som det er mye av på Sørlandskysten. Lammene  merkes og sauene klippes før Sankthans. Lammeslaktene  ligger  i  overkant  av  12  kg,   og   kvaliteten  ligger  på O og O+. Slaktene tas i retur og  selges som heile slakt fra gården. Holte Gård har egen facebookside, der de legger ut bilder og filmer om økologisk sauehold  i  skjærgården, og der de annonserer salgsprodukter som kjøtt, garva skinn, babyposer, skjerf, sitteunderlag,  votter  o.l. Dette selges fra gården og i en butikk i Lillesand.

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.