Det velsigna året

22.08.2019 (Oppdatert: 27.11.2019) Jakob J Saaghus

En stor takk til den som skjenket oss sommeren 2019, for beitesesongen ser ut til å ha vært bra! Her får du råd om hvordan du får mest ut av høstbeite.

Fine lam fra Heddisdalen i Setedal vesthei. Egil Åmli på Helle i Setesdal melder om godt beite og mange fine lam. Foto: Egil Åmli

Tilbakemeldingen fra bønder i flere beiteområder er at årets beitesesong blir svært bra, til tross for lite snø sist vinter. Den kalde våren førte til at graset nærmest sto stille en periode, noe som utsatte heisending flere steder. Det ble meldt om flere frostnetter rundt Jonsok mange steder, også i lavlandet. Rimelig bra med nedbør i juni og juli har gitt god tilvekst og det står i kontrast til den håpløse vekstsesongen i fjor.  Det nærmer seg hjemsanking, og mye tyder på at det kan bli fine vekter på lamma.   En gammel "regel" er at tapt tilvekst på våren er vanskelig å ta igjen på fjellbeite.

Kvalitet på gjødsla høstbeite

Lam som ikke kan sendes til slakt direkte fra fjellbeite trenger en ekstra "boost" på hjemmebeite. Behovet varierer svært mye, fra individ til individ, og fra buskap til buskap. Beitetid på høstbeite før lamma er slaktemodne vil variere avhengig av kvaliteten på graset og hvor mye de må legge på seg for å gi brukbar vekt og klasse. Her, som ellers, gjelder det å levere kvalitet. Det betaler seg!

 

For noen kan det være utfordrende å skaffe til veie høstbeite av god nok kvalitet. Nitrogen er byggestein for protein i graset, og protein i graset er byggestein for kjøtt på lamma. Det er derfor svært viktig at vi skiller fra lamma straks de kommer hjem og setter de på de beste beitene som er godt gjødslet. Gjødselmengde og tidspunkt for gjødsling, antall dager siden slått eller beite, og sammensetningen av enga, er de tre faktorene som påvirker kvaliteten på beitet mest. Gjødselmengde og plantevalg er ekstra utslagsgivende.  Her, som ellers, gjelder ordtaket "uten mat og drikke duger helten ikke". Til syvende og sist er det trolig innsatsen fra bonden som teller mest.

 

Håbeite eller ettårige vekster?

De aller fleste satser på håbeite som høstbeite, selv om mange erfarer at håbeitet taper seg i kvalitet utover høsten. Et godt tiltak kan være å etablere raps eller raigras i kombinasjon med vanlig eng. Raigras gir ofte litt mindre vektøkning enn fôrraps, men større vektøkning enn håbeite. Raps gir bra avling på kort veksttid, er smakelig og krever god jord med høy pH. Velutviklede lam, særlig sauelam som får raps, kan fort bli feite og få fettrekk. Holdvurdering og plukkslakting kan derfor være ekstra viktig.

 

Gjødsling med svovel er viktig

Om det noen steder er for seint i år, kan det være nyttig med påminnelse om god planlegging av gjødsling til neste år. Normalt anbefaler vi ca 3-7 kg nitrogen pr daa ved gjødsling 3-4 uker før forventa beiting. Inneholder enga mye kløver, kan du redusere gjødslingen. Valg av gjødselslag tilpasser du næringsinnhold i jorda og bruken av husdyrgjødsel. Et godt alternativ til gjødsling på høsten er fullgjødsel 25-2-6 eller OPTI-NS 27-0-0 (4S), 15-30 kg/daa, gjerne i kombinasjon med husdyrgjødsel. God svoveltilførsel er viktig, for svovel må til for å få god tilvekst på lamma.

 

Tap av sau og lam

Problemer med løshunder er en utfordring flere steder. Tilfellene er ofte i nærheten av turiststier og hytter, og enkelte hundeeiere ser ikke ut til å respektere loven om båndtvang. Driftesjefer og ledere i sankelag melder om flere tilfeller der sau er bitt av laushunder i sommer. Påkjørsel er også en utfordring. Øyvind Madland, driftesjef i Rysstadheia i Setesdal, sier at alle kan være uheldig og kjøre på sau som ligger i kanten av veibanen, men dessverre er det svært få som melder fra.

 

Mye tyder på at det kan bli fine vekter på lamma.  



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.