Dekkvekst i gjenlegg

16.04.2019 (Oppdatert: 16.04.2019) Svein Lysestøl

Det har ikke vært en tradisjon for bruk av dekkvekst i gjenlegg på Agder, men i år som man ønsker mest mulig avling etter fjorårets tørkesommer kan dekkvekst være svært aktuelt.

Gjenlegg med og uten dekkvekst. Foto: Lene Elise Dahl, NLR Trøndelag

Dekkvekst sås i hovedsak av to hovedgrunner:

  1. For å øke avlingen i såingsåret.
  2. For å holde ugraset bedre i sjakk.

 

Vi skal kort gjennomgå noen av de aktuelle kombinasjoner.

Raigras

Ved såing av blandinger med flerårig raigras og hybridraigras kan en bruke ca 0,3 kg ettårig raigras i blandingen som dekkvekst. Ved bruk av ettårig raigras (Westervoldsk) vil en øke avling men også struktur i såingsåret. En må imidlertid være nøye på å ikke øke mengden utover det som her er anbefalt da økt såmengde innebærer at det ettårige raigraset utkonkurrerer det flerårige raigraset. Likevel er det en viss risiko for at det ettårige raigraset skal bli for dominerende og ødelegge for gjenlegget. En bør derfor være forsiktig med å bruke ettårig raigras som dekkvekst. Bygg og havre er da mer aktuelt som dekkvekst i raigras ved at en oppnår en (se under) positiv effekt på ugraset.

 

Bygg og havre som dekkvekst

Til vanlige timoteibaserte frøblandinger vil 2-3 kg bygg eller 3-5 havre bidra med noe struktur og litt ekstra avling. Større mengde bygg eller havre (8-15 kg) vil bidra til økt avling i første slått, men mindre i andre slått i såingsåret. Vanlig såmengde ved korn til modning er 75% av tilrådde såmengde til korndyrking. Vanlig såmengde til korn til grønnfôr er ca 11 kg ved radsådd og 13 kg breisådd for bygg og hhv 13 og 15 kg for havre. Jo tidligere såing dess mindre mengde korn. Ved sein såing bør mengdene økes.

Det er viktig å tenke på at kornet krever dypere sådybde enn grassfrøet (3-5 cm). Bygg krever høy pH ( ca. 6,0) mens havre krever 5,7-6,1. 6-radsbygg er vanligere som dekkvekst enn 2-rads bygg. 6-rads byggen er tidligere, og har bedre stråstyrke og er også mindre krevene i forhold til jordtilstand (bl.a. jordstruktur og pH). Aktuelle sorter av bygg er f.eks. Heder og tidlige sorter av havre som Odal. Det går også godt an å kombinere bygg og erter med f.eks. 6 kg av hver.

Erter

Erter (12-15 kg) kan gi stor avling og god kvalitet med betydelig protein i fôret, men frøet er kostbart og resultatet er mer usikkert enn for bygg eller havre. Det er derfor viktig å presisere at erter må gi en meravling sammenlignet med andre vekster for at det skal kunne anses for lønnsomt, Forsøk i Agder har gitt avlinger fra 650-900 FEm i gjenleggsåret.

 

Pga av nitrogenfiksering trenger ikke erter gjødsles så sterkt. Normen sier 8 kg N likt fordelt på før såing og etter høsting av dekkvekst. Erter som sås i april/mai vil kunne høstes i siste del av juni. En bør ikke vente for lenge med høstingen grunnet problem med legde.

 

Erter bør sås på godt drenerbart jordsmonn som f.eks. sandjord. Der det står mye vann passer erter dårlig. Erter krever også god pH (> 6,0) og såfrøet må være på 5-6 cm dybde og må helst sås med kornsåmaskin. Tidspunkt for såing er når jordtemperaturen har nådd 10-12 grader. Det bør ellers ikke være utsikter til mye nedbør rett etter såing, da dette vil kunne ødelegge for spiringa. Det er ellers viktig å merke seg at en ved bruk av erter bør ha en dyrkingspause på 4 år før erter sås på nytt.

 

Ved hvilke forhold bør dekkvekst unngås:

Arter som etablerer seg seint bør ikke ha dekkvekst. Dette gjelder f.eks. bladfaks, strandrør og raisvingel Hykor.

 

I tillegg vil det være krevende med dekkvekst på arealer som er bæresvake og trenger lang opptørkingstid. I noen tilfeller vil en ved for sein slått av dekkveksten innebærer kvalitetsreduksjon og problemer med legde. Kvaliteten på grønnfor reduseres raskt etter skytning.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.