Bruk av biorest og kompost i kornproduksjonen

10.02.2020 (Oppdatert: 10.02.2020) Sigbjørn Leidal

NLR Agder gjennomførte i 2019 et forsøk med biorest og kompost til korn. Resultatene er lovende. Biorest har et veldig høyt næringsinnhold, men også biokompost og slamkompost har gitt god næringsforsyning til plantene.

Jarl Øystein og Josefa sprer biorest og kompost i forsøksfeltet. Foto: Sigbjørn Leidal

 

Siden denne bioresten inneholder litt kloakkslam omfattes bruken av samme regler som for slamkompost. Til korn og gjenlegg kan det brukes inntil to tonn tørrstoff i løpet av en tiårsperiode.

 

Tabellen viser tørrstoffprosent, tonn/daa og næringsinnhold ved tilførsel av to tonn tørrstoff per dekar for de gjødseltypene vi prøvde i forsøket.

Type

Tørrstoff

Tonn/daa

N

P

K

Biokompost

43

4,7

8,5

5,4

13,8

Slamkompost

67

3,0

13,5

1,8

2,6

Biorest

22

9,1

21

19

8

Fullgjødsel 18-3-15

-

75 kg/daa

13,5

2,3

11

 

Det er åpenbart at næringsinnholdet i bioresten er så høyt at man kan få legdeproblemer i korn til modning når man bruker maksimal tillatt mengde. Beregnet virkning av fosfor og kalium i slamkompost er ganske lavt, men jorda der vi anla forsøket hadde høyt innhold av P og K.

 

Gjødsla ble nedmoldet like etter spredning. Forsøket ble anlagt i Heder bygg, såmengde 17-18 kg/daa. Det ble ikke sprøytet mot legde eller sopp.

 

Figuren viser legde like før høsting.

 

 

Biorest har gitt en veldig kraftig legde. Allerede tidlig i sesongen var det tydelig at gjødseleffekten var i overkant av det optimale for bygg til modning.

 

Figuren viser avling i kg bygg/daa.

Alle organiske gjødselmidlene har gitt avling på høyde med fullgjødsel. Det må presiseres at det kom betydelig med regn like etter såing. Dette kan ha gitt noe utvasking der det er brukt fullgjødsel. Avlingsnivået er dessuten ganske lavt, og noe av dette skyldes kraftig angrep av sopp, aks/stråknekk og værskade. Til seksradssorter er det stor meravling å hente ved soppsprøyting og vekstregulering, men det ble ikke gjort i dette forsøket.

Til tross for kraftig legde har biorest gitt mest avling. I praksis vil vi anbefale å redusere mengden av biorest til ett tonn tørrstoff per dekar. Med 25% tørrstoff tilsvarer dette en mengde på 4 tonn/daa. Det vil sannsynligvis likevel være en brukbar næringstilførsel til korn, og da trenger man ikke vente mer enn 5 år før man kommer tilbake med biorest på samme arealet.

Biokompost har gitt overraskende god avling til tross for lavt beregnet innhold av nitrogen. Dette kan forklares med mer mineralisering av organisk bundet nitrogen enn det vi beregner teoretisk. Dette vil variere fra år til år, og i praksis vil det ofte være behov for noe lettløselig nitrogen i tillegg til biokomposten.

Slamkomposten har gitt avling på nivå med fullgjødsel, til tross for lite plantetilgjengelig fosfor og kalium. I forsøket ble det også prøvd et ledd med ekstra tilførsel av P og K, men det ga ikke meravling. Dette må sees i sammenheng med høyt innhold av P og K i jorda. På arealer med lite reserver av P og K vil det være fornuftig å gi noe ekstra av disse næringsstoffene.

 

Leverandører i Agder

Leverandør av Biorest i Agder er firmaet Høst.

Biokompost og Slamkompost leveres av Avfall Sør.

 

Forsøket er delfinansiert av disse firmaene.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.