Bedre høsteteknikk av rundballer

19.05.2011 (Oppdatert: 04.03.2015) Jan Karstein Henriksen

Forsøk i Vest-Agder i 2010 viste at økt stubbehøyde fra 5 til 10 cm ga raskere fortørking, bedre fôrkvalitet og lågere kostnad per FEm. Bredpredning i forhold til smal streng ga mye raskere fortørking, bedre gjæringskvalitet og lavere fôrkostnad som følge av mer fôr per ball, selv når kostnader med raking medregnes. Kombinasjonen lav stubb, smal streng og kort tørketid ga klart det dårligste og dyreste fôret.

 

Teknikken bak de fleste rundballer har til denne tid vært låg stubb, smal streng og kort tørketid. Denne kombinasjonen har i forsøket gitt dårligst fôrkvalitet og dyrest fôr, og samtlige baller inneholdt smørsyresporer til tross for at det ikke var brukt husdyrgjødsel på enga om våren. Forsøk på Vestlandet (se artikkel i BV 19-2011) har vist at breispredning kan gi raskere fortørking og lågere høstekostnader, men samtidig tendens til mer sporer i fôret. I vårt forsøk ønsket vi i tillegg å se på om økt stubbehøyde og lengre tørketid kunne redusere risikoen for sporer ved breispredning. Forsøket ble utført på et 20 daa stort jord med siltjord i første års eng med Spire Surfôr Normal hos Johan Dag Drange i Marnardal. Det var ikke brukt husdyrgjødsel om våren. Slåttedato var 4/6 om formiddagen i tørt og varmt vær. Ved korteste tørketid ble graset presset samme ettermiddag etter ca 7 timer, mens det lå til kl. 13 neste dag ved lengste tørketid (27 timer). Det ble brukt en Pøttinger Novacat 3007T slåmaskin på 3 meter som la graset i 110 cm brei streng eller breispredt på ca 270 cm. Sammenraking før pressing på breispredt gras ble gjort med Pøttinger Eurotop 771A rive på 7,5 meter og til pressing ble brukt Claas Rollant 255 rotocut med pakker. Alle baller ble pakket med 6 lags plast og uten ensileringsmiddel. Etter 17 uker ble rundballene veid og tatt ut fôrprøver av 3 baller per ledd. Prøvene ble analysert hos Eurofins for NIR, gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet (sporer). Statistisk behandling viste veldig bra forsøkskvalitet og liten feilvariasjon. Økonomiberegninger er kjørt i programmet MekøkGras fra NLR Agder.

Stubbehøyde

En økning av stubbehøyden fra 5 til 10 cm førte til at fôrkvaliteten økte fra 0,93 til 0,96 FEm per kg ts. Det viser at det ikke er mye verdi i den nederste del av stengelen. Ved lav stubbing blir det fort problemer med å få berget foret uten enten jordinnblanding eller grastap. Høg stubb førte også til raskere fortørking, trolig fordi det ble mer luftig under strengen. På grunn av høgere tørrstoffprosent og mykere gras inneholdt ballene fra høg stubb over 50 FEm mer enn ballene fra låg stubb. Høg stubb ga også generelt bedre gjæringskvalitet og færre baller med smørsyre og smørsyresporer, se tabell 1. Effekten på sporeinnhold var størst for gras i streng, hvor økt stubbehøyde reduserte antall baller med sporer fra 6 (100 %) til 2 (33 %). Bredspredt gras hadde færre baller med sporer, 3 (50 %) ved låg stubb og 2 (33 %) ved høg stubb). Eneste ulempe med høg stubb var litt lågere avling, men tapet var ikke mer enn ca 17 FEm per dekar, og dette ville trolig blitt kompensert med raskere og bedre gjenvekst. På grunn av tørken fikk vi dessverre ikke gjort noen registreringer på dette. I praksis vil trolig en stubbehøyde på ca 8 cm være optimal, særlig hvis det skal spres husdyrgjødsel etter slått.

 Smal eller bred streng

Som i de fleste andre forsøk fant vi at graset tørket mye raskere når bredden på strengen økte. Vi oppnådde samme tørrstoffprosent i graset etter 7 timer med bredspredning som etter 27 timer i streng. Dette betyr mye for å kunne berge fôret i perioder med ustabilt vær. På grunn av høgere tørrstoffprosent fikk vi også ca 50 FEm mer i ballene med bredspredning. Færre baller per dekar reduserer høstekostnadene så mye at det oppveier hele ekstrakostnaden med egen rive på en gard på 250 daa. Bredspredning med raking førte i vårt forsøk også til bedre gjæringskvalitet og færre smørsyresporer, til forskjell fra forsøkene på Vestlandet som er omtalt i BV 19-2011. Dette tyder på at forholdene ved høsting og måten arbeidet utføres på, avgjør om den ekstra handteringen av graset med sammenraking vil påvirke kvaliteten negativt. Forholdene i vårt forsøk var nær ideelle, med kjørefast og slett jord, godt utstyr og flinke folk.

Hovedeffekter av stubbehøyder, strengbredder og tørketider.

 

Effekter av ulik strengbredde og ulike tørketider i gj.snitt for 5 og 10 cm stubbehøgde

Hovedeffekt strengbredde

Hovedeffekt

stubbehøgde

Stubbehøgde, cm

Gj.sn

Gj.sn

Gj.sn

Gj.sn

Gj.sn

Gj.sn

5 cm

10 cm

Streng/bredspredd

Streng

Bred

Streng

Bred

Streng

Bred

Gj.sn

Gj.sn

Tørketid, 7 og 27 timer

7 t

7 t

27 t

27 t

Gj.sn

Gj.sn

Gj.sn

Gj.sn

Kg tørrstoff/daa

463

431

FEm/ kg tørrstoff

0,93

0,96

FEm/ daa

430

413

Tørrstoff % i graset

30,5

37,4

37,7

48,7

34,1

43,0

36,5

40,7

FEm/balle

218

271

255

312

236

291

237

291

Forkvalitet:

NH3-N g/kg N

68

48

66

37

67

43

64

46

% baller med smørsyre

50

17

67

0

58

8

42

25

% baller m. smørsyresporer

67

50

67

33

67

42

75

33

Opptaksindeks syrer

107

111

108

112

107

111

107

111

Økonomi:

Kostnad i kr/FEm *

2,60

2,57

2,54

2,51

2,57

2,54

2,57

2,54

* Kostnadsberegninger er gjort for hvert enkelt ledd ut fra gitt avling, kvalitet og hvor mye mange FEm en får i hver balle ut fra en gård på 250 daa med 1 slått. Det er med like kostnader til gjenlegg/fornying, engdrift, gjødsling, arealtilskudd, persontimer à 200,-/time, maskinkostnader og maskinbruk. For bredspredde ledd er medtatt alle kostnader til egen rive til 40.000,- og bruken av den.

Økonomi

Økt stubbehøgde og/eller bredspredning reduserte total fôrbergingskostnad i dette forsøket. Overfører vi resultatene til en gård på 250 dekar, ble det spart ca. 6500,- i fôrbergingskostnader dersom en øker stubbehøgden noe og samtidig har bredspredning. Kombinasjonen økt stubbehøgde og bredspredning økte i tillegg gjæringskvaliteten så mye at for eksempel melkekyr kan ta opptil ca. 0,5 FEm ekstra grôvfor/dyr/dag. I en besetning på 20 kyr vil det i løpet av en innfôringssesong på 8 måneder tilsvare ca. 8500,- kr i innspart kraftfôr dersom du har rikelig med grovfôr. Til sammen utgjør billigere fôrberging + økt potensiale for fôropptak et netto økonomisk forbedringspotensiale på ca. 15 000,-kr/år på en slik gård.

Jan Karstein Henriksen og Jon Marvik

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.