Økonomisk mekanisering i grashøsting

16.06.2010 (Oppdatert: 04.03.2015) Jan Karstein Henriksen

Hva er de beste valg og de beste økonomiske tilpasninger for grashandtering på den enkelte gård ? Nytt beregningsprogram for grasdyrking og grasmekanisering gir mange nyttige sammenhenger og svar.

Bilde:Breispredning ved slått i Søgne 2009 Foto: Jan Karstein Henriksen


Sammenlignbare inflasjonsjusterte mekaniseringskostnader på grovforbruk har i følge NILF økt med 45 øre/Fem fra 1999 til 2009. Gårdene får stadig større areal som egentlig skulle tilsi lavere kostnader. Når kostnadene likevel har økt, er det grunn til å sette fokus på sammenhenger og vurderinger som kan gi oversikt og kostnadskontroll. Innen grashøsting satser mange utelukkende på rundballemetoden, men er det særlig lønnsomt i alle tilfeller ?  Hva er de beste valg og de beste økonomiske tilpasninger for grashandtering på den enkelte gård ? Nytt beregningsprogram for grasdyrking og grasmekanisering gir mange nyttige sammenhenger og svar.

Landbruksrådgiving Agder har laget et praktisk rådgivingsverktøy - et totalberegningsprogram for grasdyrking som tar hensyn til totale økonomiske utslag ved ulike driftsopplegg, mekaniseringslinjer og transportavstander for grashøsting. Det tar inn økonomiske utslag også av engfornying, engalder, gjødsling, arealtilskudd og lagerkostnader. Programmet er laget etter samme mal som ”husdyrgjødselprogrammet” (beskrevet tidligere).

Kobler alle opplysningene  Ulike mekaniseringslinjer har forskjellig kapasitet, traktorbehov, personbehov, investeringsbehov og noen linjer/metoder har spesielle muligheter og begrensninger. Noen linjer er enkle og billige, men har for lav kapasitet i en travel onnetid. En annen linje kan ha høye kostnader, men har god effektivitet. Programmet gir totaløkonomiske beregninger inkludert arbeidskostnader for hver metode ved ulike transportavstander. Her ser en økonomiutslagene totalt for gården og pr Fem. Sammenholdt med arbeidsbehov kan vi sette ulike metoder opp mot hverandre og få bedre svar på hva som er lønnsomme og praktiske tilpasninger. Vi kan også få svar på økonomiske effekter av endringer i investeringer, fortørkingsgrad, bruksstørrelser, leiekjøring, transportavstander, osv.

Gårdseksempel  Det er mulig å skreddersy programmeringen på hver enkelt gård. Her tar vi som eksempel en gård på 250 daa med gjennomsnittlig transportavstand 4 km, gjennomsnittsavling 500 Fem/daa fordelt på 3 slåtter, fortørking til 30% tørrstoff og bruk av ensileringsmiddel. Det testes 5 komplette mekaniseringslinjer – eget rundballeutstyr, leie til rundballing, lessevogn, finsnitter med avlesservogner samt til slutt slaghøster med multikutter og avlesservogner. Hver maskinlinje har slåmaskin og er ellers optimalt tilpasset med kjørekapasiteter. For alle metoder unntatt rundballemetodene er det kalkulert inn silolagerinvesteringer på ca 350 000,- som gir årlig kostnad inkl vedlikehold og plastdekking på kr 34 000 = 0,27 kr/Fem. For hver mekaniseringslinje er det satt inn noe brukt utstyr. I alle mekaniseringslinjer er det beregnet at hovedtraktoren på 100 HK er verd 150 000,- og brukes 200 timer til annet arbeid på gården hvert år, årlig avskriving er 7 % av nypris, normalt vedlikehold, 6 % rente og 200 kr/persontime. Andre inngangsdata tas av plasshensyn ikke med her.

Tabell 1: Nøkkeldata for 5 ulike grasmekaniseringslinjer på gård 250 daa og 4 km transport

Timer = Timer totalt

Kostnader = Kr/Fem

Eget rundballe

Leid rundballe

Lesse-vogn

Finsnitter

Forhøster

Persontimer høstesesong

165

34

162

196

338

Persontimer utenom høstesesong

77

82

0

0

0

Gjenlegg, engdrift +gjødselkostnad

1,86

1,86

1,86

1,86

1,86

Forbergingskostnad inkl transport

1,74

1,56

1,43

1,56

1,79

Fratrekk tilskudd

-0,71

-0,71

-0,71

-0,71

-0,71

Total grovforkostnad

2,89

2,71

2,57

2,70

2,94

Transportkostnad kr/Fem/km

0,05

0,04

0,07

0,09

0,11

Billig å utnytte silolagere  Generelt viser totalberegningene at alternativene med lessevogn eller finsnittere + avlesservogner konkurrerer bra økonomisk og arbeidsmessig selv om det er lagt inn en bra sum til silolager. Ved 4 km transport kommer de totale forbergings-, fortransport- og lagerkostnader på 1,43 -1,56 kr/Fem for disse metodene. Forhøsteralternativet kommer til sammenligning på 1,79 kr/Fem og eget rundballeutstyr kommer ut med 1,74 kr/Fem. Med 4 km transport er arbeidsbehovet i selve høste-sesongen ikke særlig forskjellig enten du har rundballer, lessevogn eller finsnitter. Eget rundballeutstyr kommer imidlertid dårlig ut totalt sett siden det tilkommer mange ekstra arbeidstimer i løpet av høsten og vinteren til lessing, hjemtransport og avlessing av baller. Forhøster kommer meget dårlig ut arbeidsmessig og konkurrerer bare på mindre bruk med kort transport.

Rundballemetoden er dyr  På en så liten gård kommer eget rundballeutstyr dårlig ut økonomisk. Totalkostnaden for eget rundballeutstyr blir ca kr 40 000 eller 0,32 kr/Fem dyrere enn lessevognalternativet og ca 23 000 kr eller 0,19 kr/Fem dyrere enn finsnitteralternativet. Da er det også tatt fullt hensyn til at rundballemetoden krever 0,13 kr/Fem i plast og nett mens lessevogn og finsnitter på sin side har 0,27 kr/Fem i lagerkostnader. Hvis en først skal satse på rundballer på en slik gård, så lønner det seg best å leie til rundballingen, eventuelt at en har meget billig brukt utstyr. Da kan en klare å komme ned på samme total forpris som finsnitteralternativet. Eget nyere rundballeutstyr kommer imidlertid like bra ut som innleid rundballing dersom en med eget rundballeutstyr driver med 50 timer utleiekjøring/år. Rundballemetoden har imidlertid minst transportkostnader og transporten kan tas utenom onneperiodene. Rundballer blir derfor mer og mer konkurransedyktig ettersom transportavstanden øker og eget rundballeutstyr er i dette eksemplet billigst ved over 7 km transportavstand.

Større areal og god drift lønner seg  Det at grasutstyret brukes på større areal, betyr aller mest for å redusere kostnadene. Dette kan være enten større areal på egen gard eller det er samarbeid/sameie med annen gård. Bruk på 200 daa ekstra gir reduksjon i kostnader på 0,25 – 0,30 kr/Fem for alt gras for alle metoder. På denne garden på 250 daa vil slik utnyttelse utgjøre 30 – 35 000 kr i besparelser/år. De ekstra forenheter du får koster deg bare totalt 1,80 – 2 kr/Fem. Billigere utstyr, god engdrift med god avling, belgvekster med redusert gjødsling kan redusere kostnadene betydelig med opptil 0,20 – 0,50 kr/Fem. Redusert areal, redusert driftsintensitet og mindre avling øker derimot kostnadene med 0,35 - 0,60 kr/Fem.

Viktige momenter i grasmekaniseringa

·         Sameie/samarbeid med nabo gir knallgod lønnsomhet – særlig hvis de 2 har litt avstand i høgde over havet så slåtten sjelden kolliderer.

·         Mange kjøper for stort og for dyrt utstyr. Kapasitetsbehov er overvurdert. Lagelighets-kostnaden altså kostnaden ved å utsette slåtten er stor bare i varmt vær i 1. slåtten, ellers er den ubetydelig. Ha heller billigere utstyr og lei inn en person ekstra noen timer for å få unna arbeidet til rett tid.

·         Utnytt eksisterende silolagre til de nærmeste jorder med å ha utstyr som lessevogn eller finsnitter + avlesservogner. Vurder å leie inn rundballing til jorder med lang transport.

·         Tenk på å ha en minst mulig ”sårbar” maskinlinje. Mange kompliserte komponenter kan fort gå galt og da stopper alt opp. Kapasiteten blir ikke bedre enn det ”svakeste ledd”.

·         Stubb høgt nok (5 -10 cm). Mange slåmaskiner selges med for ”lave sko”. Høg stubbing gir rask gjenvekst og sikrer at foret er fritt for husdyrgjødsel og jord ved raking og innhøsting.

·         Rask tørking sikrer næringsinnholdet og konservering. Vurder breispredning ved fortørking.

·         Forhøster med multikutter kan brukes opptil ca 25 % t.s, lessevogner opptil max 30 % t.s.

·         Lite grassjikt mellom hver pakking samt rask og hard pakking får ut lufta. Det er en forutsetning for et vellykket resultat.

Rundballepakking med BIO-presse i Søgne 2009. Foto: Jan Karstein Henriksen

 





Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.