Tørråte i potet

30.12.2013 (Oppdatert: 04.03.2015) Josefa Andreassen Torp

På grunn av en sein vår har potetene blitt satt over en lengre periode enn vanlig. Det vil derfor være riktig å sprøyte mot tørråte på mindre planter enn vanlig, og ikke vente til radlukking. Ved primærsmitte gjennom settepotetene, er det viktig å bruke et systemisk sprøytemiddel ved første sprøyting.



Tørråte i potet
Sigbjørn Leidal, Norsk Landbruksrådgiving Agder


På grunn av en sein vår har potetene blitt satt over en lengre periode enn vanlig. Det vil derfor være riktig å sprøyte mot tørråte på mindre planter enn vanlig, og ikke vente til radlukking. Ved primærsmitte gjennom settepotetene, er det viktig å bruke et systemisk sprøytemiddel ved første sprøyting.


Tørråtesoppen overvintrer i smitta potetknoller, og når temperatur og fuktighet er idéell for soppen, vokser den opp gjennom stengelen og bryter ut på bladverket i den smitta planten. Det kommer gråbrune flekker på bladene, og på undersida er det alltid et gråhvitt belegg i randsona av flekken. Herfra spres nye soppsporer i hopetall med vær og vind til planter i nærheten og fortsetter sin livssyklus. I planter som er angrepet reduseres nettoproduksjonen og avlingspotensialet går ned. Enda farligere er det at knollene kan bli smittet av tørråtesporer som vaskes ned med regnvann. Tørråte på knollene betyr i praksis at de er ubrukelige til salgspoteter.


Start tørråtekampen på mindre planter i år

Friske settepoteter er et viktig tiltak mot tørråte, men selv sertifiserte settepoteter er ikke garantert fri for smitte. Det er nok med noen få smitta planter i en åker for å starte en epidemi. Spillpoteter i avfallshauger er også en viktig smittekilde, og mye tyder også på at tørråtesoppen nå er i stand til å utvikle  overvintringssporer (oosporer) som også kan starte angrepet neste år. Det viktigste den enkelte potetprodusent kan gjøre er derfor å beskytte sin egen åker mot smitte som kommer fra settepotetene, eller smitte som kommer luftveien fra tørråteangrep i nærheten.

Dette betyr at det må sprøytes forebyggende når det er fare for tørråtespredning og infeksjon. Det er viktig at første sprøyting utføres før det er sett tørråte i egen åker, og helst før naboene har sett tørråte også. Bruk gjerne varslingstjenesten på www.vips-landbruk.no til støtte for når det er fare for tørråteangrep, men lokale erfaringer og observasjoner er minst like viktig. I år har potetene blitt satt over en lang periode, og for mange av de sist satte åkrene kan det være riktig å starte tørråtekampen på mindre planter enn vanlig. Dette vil særlig gjelde dersom det er observert tørråte i området og værvarslinga spår fuktig og varmt vær. Begrepet radlukking er ikke lenger et godt mål på når sprøytinga skal starte.


Systemiske midler ved settepotetsmitte

Det er flere midler å velge mellom, men dersom det er mistanke om smitte i settepotetene kan det være fornuftig å bruke et systemisk middel som Ridomil eller Consento (samme preparat som Tyfon) ved første sprøyting. Dette vil redusere faren for utbrudd av tørråte fra smitta settepoteter i egen åker. Husk at det er lite bevegelse av tørråtemiddel nedover i planten, selv om de kalles systemiske. Middelet transporteres nesten bare oppover fra de punkter som treffes. Pass derfor på at sprøytearbeidet blir utført med høyt nok trykk, riktige dyser, dysehøyde, væskemengde og kjørefart som sikrer en god dekning. Det er vanskelig å få full dekning i store plantebestand, dette er også et argument for å starte litt tidligere enn før anbefalt.

Etter systemiske middel kan man bruke rimeligere middel som Ranman eller Revus ved neste sprøyting. Begge er kontaktvirkende og forebyggende, og hindrer tørråtesoppen i å utvikle seg på de plantedelene hvor sprøytebelegget finnes. De har kun evne til å forflytte seg inni det bladet som
er behandlet. Nye blad som vokser opp er ubeskyttet, og sprøyteutførelsen må derfor først og fremst dekke de nye bladene godt. For mer detaljer om de enkelte midlene sine styrker og svakheter henvises til den lokale landbruksrådgivinga. Det er viktige forskjeller mellom midlene når det gjelder resistensfare, krav til sprede-/ klebemiddel, hvor lange sprøyteintervall de tillater og sist men ikke minst hvor mange ganger det enkelte preparatet er tillatt brukt og sperrefrist etter bruk.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.