Faddersauer på Sukkertoppen

03.10.2011 (Oppdatert: 04.03.2015) Inger Birkeland Slågedal

Hva gjør du når landskapet gror igjen, og det tradisjonelle husdyrholdet opphører? Da ber du folk som ikke kan holde husdyr sjøl om å kjøpe inn sauer og geiter og gi de til deg mot at de får være fadder for sitt dyr og følge det livet ut. Akkurat dette har Roger i Sukkertoppen gjort med suksess, og alt er økologisk.

Roger Skjerping Urstad starta Sukkertoppen Beite og Landskap DA i 2009 for å motarbeide gjengroingen av kulturlandskapet på Hidra og andre småøyer utenfor Flekkefjord. Det er her han er oppvokst, og kjærligheten til det åpne kulturlandskapet formet gjennom mange hundre år er drivkraften. Sukkertoppen er et fjell på ei lita øy utenfor Hidra, og med sin karakteristiske form er den godt synlig fra hele beiteområdet. Roger har nå en stor flokk med sauer av rasen gammelnorsk, og en liten flokk med kystgeit som gjør en fantastisk jobb i det gamle kulturlandskapet.

Populære fadderbrev

Sukkertoppen er et andelslag, der halvparten eies av Roger personlig og andre halvparten av at annet foretak han eier som driver nettbutikken og andre relaterte tjenester. Roger forteller at dette er full jobb og vel så det.. Å ha flere flokker gående i utmarka krever mye arbeid når de skal ha tilstrekkelig tilsyn. Faktisk blir det i meste laget når han i tillegg skal ta seg av både kunder og media.

Beiteområdet er en del av det prioriterte kulturlandskapet i kommunen, og fylkesmannens landbruksavdeling støtter opp om tiltaket. For å engasjere flest mulig er det oppretta ei fadderordning der folk kan kjøpe en sau eller ei geit for 1490 kr, altså det et livdyr koster i innkjøp. På den måten blir flokken finansiert, og hvert dyr holder vedlike rundt 20 daa kulturlandskap.På spørsmål om folk synes dette er dyrt, svarer Roger: - Vel, det er livdyrprisen de betaler, hverken mer eller mindre. Fordelt ut over 10 år med glede så blir det ikke så mye. Det er jo et helt unikt produkt.

Fadderne får et fadderbrev med bilde og registreringsnummer for sitt dyr, og de kan følge dyreflokken på internett. Sukkertoppen har egen blogg for oppdateringer og nyheter, og hver høst kan fadderne kjøpe rabattpakker med produkter fra dyreholdet. Det tilbys kjøtt, spekemat, skinn, garn og hornprodukter. Kortreist, økologisk mat med en lokal profil. I tillegg kan fadderne besøke øyene for å følge dyra på beite og samtidig oppleve et flott landskap med vakker utsikt. På spørsmål om dette er populært, svarer Roger: - Ja, pågangen har vært stor og jeg har hele tiden hatt folk på venteliste. I fjor kjøpte jeg inn alle de økologiske lammene av gammelnorsk sau som var å få tak i, men fikk likevel ikke nok.  Det er nå faddere til 137 gammelnorsk sau og 15 kystgeiter. Det er kun hodyra som får fadder og de skal få lov til å bli gamle, rundt 10 år.

Bæærta og Nina Hagen

Fadderne bestemmer sjøl navn på dyra, gjerne med en begrunnelse, og de heter mye forskjellig. Sauen som lyder navnet Bæærta synes nok den har et greit forståelig navn, mens den som heter Alfakrøll kanskje må tenke seg om et par ganger. Ellers går det i Erna (Solberg), Märtha, Fårikål, Baronen (naboen), Bres (gælisk) og Krokan (den beste isen). Ei av geitene er oppkalt etter punkens gudmor Nina Hagen, men om det er utfra stemmeprakten eller utseende er uvisst. Roger sier at han er imponert over folks fantasi. Hans favoritt er Priscilla Cortina. Siden tiltaket har fått så god respons, tilbyr han også andre dyreeiere å formidle fadderskap i prioriterte områder i sin kommune.

Utegangere på verdensveven

Dyra går ute hele året og de har god plass, får mye mosjon og spiser variert. De lever i sitt naturlige miljø og de er sjeldent sjuke. Dyra holder seg i flokker der enkeltdyr har gps som sender sin posisjon via mobilnettet og de kan følges på verdensveven. Dette er moro for fadderne, men også nyttig for de som driver virksomheten. Det er dermed mulig å følge flokkens vandringer, og føre et effektivt tilsyn med enkeltdyr. I enkelte områder som på småøyene i skjærgården og ved gamle ødegårder blir det holdt et relativt stort beitepress. Dyr som er tamme og altfor menneskekjære blir holdt vekk fra typiske rekreasjonsområder i sommerhalvåret.

I tillegg til beiting driver Sukkertoppen også med lyngbrenning, rydding, slått og vedlikehold av turstier. Sviing er en effektiv måte å skjøtte kulturlandskapet på. Med rydding og aktiv beiting ser det ut til å lykkes med å reetablere et åpent kulturlandskap til glede og nytte for alle brukere.

Urdyr i framgang

Gammelnorsk sau eller villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau er rester av den opprinnelige norske/europeiske landrasen. De kalles stuttrovesau (kortromper) fordi de har kort hale. Denne sauerasen hadde vikingene med seg når de reiste ut, og den er stamfar til bl. a sauene på Island og Færøyene. Rasen var nesten utdødd i Norge for noen ti-år siden, men aktiv bevaring har ført til at det nå fins 15.000-20.000 gammelnorske søyer i Norge.

Sauene er små med horn, og de har finfibra bunnull og litt lenger, grovfibra dekkull. Ulla løsner og kan trekkes av, og dermed beholdes de hole fibrene hele, og ulla blir ganske vanntett. Denne ulla førte til at våre forfedre kunne kle og fø seg, lage garn og seil, og i det hele tatt alt som trengtes for å befolke vår ugjestfrie kyst. Rasen er svært nøysom og hardfør, og har et sterkt flokkinstinkt og gode moregenskaper.

I gammel tid var det tradisjon, spesielt på kysten av Vestlandet, også med utegangergeit eller kystgeit som den kalles. Inntil nylig var kystgeita nesten utrydda, men det er stadig flere som har den, og det fins i dag rundt 150 avlsdyr. Denne geita ligner mye på vanlig norsk melkegeit, men den produserer mindre melk og har mer kjøttfylde. Geitene går ute hele året og klarer seg stort sett på busker, kratt, lyng og er derfor flinke til å holde landskapet åpent. Geitene er lette på foten i det bratte terrenget, har gode og sterke bein og tett ull og ragg.

Er dette lønnsomt?

På spørsmål om dette er lønnsomt, svarer Roger: - Dersom man ikke regner på hvor mange timer som går med så kan det bli lønnsomt etter et år eller to, forutsatt at man får med seg hele verdikjeden og selger kjøtt og ull selv. Når en stor del av inntektene kommer som statlige tilskudd med over et halvt års forsinkelse er det ikke lett å komme i gang.

Lenker:

www.sukkertoppen.com

bukken@sukkertoppen.org



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.