Langskuddbjørnebær i potter under tak, gir de flotteste bæra. Det viser erfaringer fra prøvedyrking på Agder denne sesongen.
Les mer ›Slåtteværet har vært utfordrende i 2019 og generelt sett er fôrprøvene preget av sent slått grass med lav fordøyelighet.
Les mer ›Godt vedlikehold, god rengjøring og lagring under tørre forhold er viktig for å sikre god funksjon, lite verditap og lang levetid på maskiner og maskinkomponenter.
Les mer ›En stor takk til den som skjenket oss sommeren 2019, for beitesesongen ser ut til å ha vært bra! Her får du råd om hvordan du får mest ut av høstbeite.
Les mer ›Gjennom en årrekke med jordprøver ser vi at det er et etterslep på kalking på Agder. Ved gode kjøreforhold på høsten er det et godt alternativ å få ut kalk på denne tiden av året.
Les mer ›På Sørlandet prøves ut nye jordbærsorter. De virker interessante, men vi trenger mere erfaringer med disse før vi kjenner egenskapene godt nok.
Les mer ›Det er et enormt etterslep på ugrassprøyting nå etter tørkesommeren i fjor. Nå har mange sikra seg gode avlinger og da bør man sette inn ugraskampen for å hindre at høymola tar fullstendig overhånd.
Les mer ›Landøyda er en giftig plante og bør bekjempes. Optimalt tidspunkt for kjemisk bekjempelse er nå.
Les mer ›Ensileringsmiddel er en forsikring for å få en vellykket surfôrgjæring, men det er viktig å velge riktig middel og bruke riktig dosering.
Les mer ›Tidligpotetene trenger nå jevnlig tilførsel av vann for å gi god tilvekst og fin kvalitet. Tidlig vanning er viktig for å motvirke flatskurv. Særlig gjelder dette på lett jord med høy pH.
Les mer ›Tilveksten en mistar på dyra om våren er krevende å ta igjen på høsten. Ammeku og sau henter mellom 50 til 70 % av årlig grovforbehov fra beitesesongen.
Les mer ›Det er viktig at lamma er robuste ved vårslepp og at dei har fått nok råmjølk dei første levedagane og slik har fått opparbeidd eit godt immunsystem ved beiteslepp.
Les mer ›Vi har mottatt melding om betydelige skader på eng i Flekkefjord. Bonden hadde grønne enger ved gjødsling rundt 01.05, men deretter ble det brunt og store deler av arealene er blitt helt brune.
Les mer ›I et demonstrasjonsfelt på Landvik fikk vi mindre flatskurv der det ble vannet med dryppvanning enn der det ble vannet på vanlig måte.
Les mer ›Det er nylig funnet nedsatt følsomhet og resistens mot enkelte plantevernmidler hos veksthusspinnmidd fra fem norske bær-produsenter. Dette kan bety at vi har et begynnende resistensproblem.
Les mer ›Gjennom to år er det gjort forsøk med ulike sprøytestrategier mot gråskimmel i jordbær, i tillegg til å måle effekten av å enten fjerne råtne bær eller la de bli igjen i feltet.
Les mer ›Hos gråskimmel-soppen i jordbær og bringebær er det utviklet mye resistens mot de aktive stoffene i preparatene Signum og Teldor, og det er noe resistens mot det ene aktive stoffet i Switch.
Les mer ›I perioden 2010–2016 ble det gjort omfattende testkjøringer med fysisk måling av sprøytedekningsgrad i ulike plantebestandsstørrelser ved ulike sprøyteinnstillinger, kjørehastigheter og dyser.
Les mer ›Det har ikke vært en tradisjon for bruk av dekkvekst i gjenlegg på Agder, men i år som man ønsker mest mulig avling etter fjorårets tørkesommer kan dekkvekst være svært aktuelt.
Les mer ›Jordarbeidingsmaskinene skal hjelpe oss å produsere mye kvalitetsprodukter med lønnsomhet. Da må de brukes riktig og innstilles rett.
Les mer ›