Erling går for klimasmart grovfôr

Erling Aas-Eng er mjølk- og kjøttprodusent i Tolga i Innlandet. En gjennomgang med NLR Klima Førsteråd viser at klimagassutslippene fra produksjonen ligger under sammenlignbare bruk. Allikevel avdekker rådgiverne rom for forbedringer som gir både klima- og produksjonseffekt.

– Klimarådgiving på gården er en effektiv metode for kostnadsjakt i egen drift, sier Erling Aas-Eng.

Han diskuterer tallene med rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet, Rune Granås.

Potensial i grovfôrdyrkinga

Erling Aas-Eng har store deler av den dyrka marka i nær tilknytning til gårdstunet, noe som gir kort kjøreavstand. Fôret lagrer han i plan- og tårnsilo. I tillegg blir noe presset i rundballer på arealer lengst unna gården.

– Jeg produserer billig grovfôr med min enkle mekanisering, sier Aas-Eng.

Men han har utfordringer med kvaliteten på grovfôret. Målet er energikonsentrasjon på 6,3 MJ per kilo tørrstoff (0,90 FEm/kg ts), men analysesvarene fra grovfôrprøvene viser at den er lavere.

– Det er frustrerende at jeg ikke klarer å nå ønsket kvalitet. Med tidlig slåttetidspunkt og raskt tempo i silolegginga, burde fôret vært bedre, mener Aas-Eng.

Rune Granås forklarer værforholdene før og under førsteslått denne sesongen var preget av tørt og varmt vær, noe som gir drivende planteutvikling. Graset går da raskere går opp i strå og med mindre bladmasse. Slikt gras gir et fôr med vesentlig lavere energikonsentrasjon og mer ufordøyelig fiber.

– Skal vi høste høyenergi grovfôr, må vi legge vekk primstaven når vi skal bestemme slåttetidpunkt. Her er det plantenes utvikling og værforholdene som må studeres, sier rådgiveren.

Tre slåtter sliter på enga

Erling Aas-Eng høster normalt to slåtter, og beiter gjenveksten på høsten. Et tiltak for å heve fôrenhetskonsentrasjonen i grovfôret, er å slå enga tidligere. Imidlertid vil tidligere førsteslått gi agronomiske utfordringer i andre enden av vekstsesongen. De klimatiske forholdene i Tolga gjør det krevende med treslåttsystem.

– Tre slåtter er for tøft for enga. Det vil føre til hyppigere behov for engfornying, sier Rune Granås.

– Dessuten erfarer jeg at jeg totalt høster for få fôrenheter, og dermed får dårlig økonomi, når jeg har prøvd tre slåtter, supplerer Aas-Eng.

Bonden og rådgiveren er enige om at tre slåtter vil stille langt strengere krav til engfornying. I dag kjører Erling Aas-Eng et opplegg med fireårig eng og ett gjenleggsår.

– Jeg er ikke fremmed for tanken om hyppigere fornying dersom det gir et bedre grovfôr, sier han.

Detaljert gjødslingsplanlegging

Med en mye av jordene nært fjøset, legger Erling Aas-Eng opp til en effektiv og fornuftig disponering av husdyrgjødsla. Hans faste opplegg er tre tonn husdyrgjødsel per dekar om våren, og to tonn etter førsteslåtten. Husdyrgjødsla kjørers ut med tankvogn med påmontert stripespreder. I tillegg supplerer han med handelsgjødsel slik gjødslingsplanen fra NLR legger opp til.

– Når vi lager gjødslingsplan, ser vi nøye på engalder. Eldre eng gjødsles med mer kalium enn yngre eng. I tillegg er mineralanalyser fra grovfôrprøver en nyttig pekepinn på om gjødslingsstrategien er rett, sier Rune Granås.

Han forteller at svovel er et næringsstoff som er interessant å sjekke nærmere med tanke på mineralanalyse av grovfôret sett i sammenheng med gjødslingsplanlegging. Med mye husdyrgjødsel er det utfordrende å få dekket plantenes svovelbehov tilstrekkelig.

– Dersom forholdet mellom nitrogen og svovel blir for lavt, blir det lite svovel tilgjengelig for proteinbygging i plantene. Det påvirker både kvalitet og kvantiteten på grovfôret, forklarer rådgiveren.

Avlingsnivået må være kjent for å kunne sette opp en agronomisk god gjødslingsplan. Erling Aas-Eng høster det meste av grovfôret i plan- eller tårnsilo og noterer hvert lass han kjører inn.

– Jeg føler at jeg har et godt overblikk over avlingsnivå. Riktignok er jeg ikke flink nok til å spesifisere ned på skiftenivå. Der ligger det et forbedringspotensial, sier han.

Fokus i fjøset

Innenfor fjøsdøra er det TINE-rådgiver Paula Brekken som er klimarådgiver hos Erling Aas-Eng. Hun bekrefter at grovfôrkvaliteten ikke svarer til målsettinga.

– Med fôrkvaliteten som er nå oppnår ikke Erling den responsen i produksjonen som han ønsker. Vi kan kompensere en del med kraftfôr, men ikke fullt ut. Derfor vil et mer energirikt fôr med høgere fordøyelighet både gi økt produksjon og redusert utslipp av klimagasser, sier Brekken.

Hun påpeker at det er mange tiltak man kan gjøre i husdyrholdet som har klimaeffekt, og nevner avl, helse og inneklimaet i fjøset.

– Noe så elementært som frisk luft og friskt vann har særlig mye å si for grovfôropptaket, sier hun.

Hos Erling Aas-Eng er det særlig kalver og yngre dyr som skal vies oppmerksomhet.

– Erling har allerede satt inn tiltak rettet mot kalver. Han har nå økt daglig melkemengde til kalvene. Det er viktig å gi kalven en så god start som mulig, og den første måneden er kalven et enmaga dyr som får all energi fra melk, inntil drøvtyggerfunksjonen utvikles, forteller Brekken.

Også førstegangskalvere skal få mer fokus i tida framover. TINE-rådgiveren forklarer at det er en klar fordel om kvigene er så store som mulig når de kalver første gang. På den måte bruker de mindre energi på egen kroppsvekt, og mer på melkeproduksjon.

– Ei god førstegangskalver bør ligge på en melkeytelse mellom 75 og 80 prosent av eldre kyr, sier Brekken.

Tjener på klimatiltak

– Landbruket har inngått en historisk avtale med staten om kutt i klimagassutslipp. Det er en klar fordel for norske bønder. Nå skal vi motivere hverandre til å klare dette og nå de målene som er satt i avtalen, sier Aas-Eng.

Han påpeker at for den enkelte bonde handler klimatiltak på egen gård i stor grad om å gjøre gode, agronomiske tiltak. Selv har han og rådgiverne satt opp en handlingsplan med konkrete mål for produksjonen med en realistisk tidshorisont for gjennomføring.

– Vi har alle noe å gå på, og for min del handler det om å bli en bedre bonde, sier Erling Aas-Eng.

Denne gårdsreportasjen står på trykk i NLRs medlemsblad for Østlandet, Grønt i fokus, nr. 4-2021 som kommer i uke 47.

Podkast: TINE og NLR tilbyr helhetlig klimarådgiving

Klima førsteråd melk og grovfôr er navnet på rådgivingstjenesten, der rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og TINE sammen analyserer og utarbeider en handlingsplan for å redusere klimagassutslippene på den enkelte gård. Planen lages sammen med bonden.

Landbruket har gjennom en egen klimaplan forplikta seg til å redusere utslippene. Planen viser hvordan et samla jordbruk gjennom åtte satsingsområder, skal nå målet om å kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord i tidsrommet 2021 til 2030. Utrulling av klimakalkulatoren og økt satsing på klimarådgiving, er satsingsområdet nummer en.

Øystein Syrstad i TINE har laget denne podkasten der møter vi melkeprodusent Erling Aas-Eng i Tolga som får besøk av rådgiverne Rune Granås fra NLR og Paula Merethe Brekken fra TINE.