En klimaavtale med regjeringa gir landbruket muligheten til å velge hvilke klimaløsninger vi best kan iverksette. «Vi har 10 år og 10 sesonger på oss, og for å innfri avtalen har landbruket laget sin egen klimaplan», sa Finn Åsheim i innledninga. Klimakalkulatoren gir mulighet til å beregne klimaavtrykk, og se hvor det er best å gjøre klimaforbedringer på den enkelte gård. Alle gårder er forskjellige og hvilke klimaløsninger som er best vil derfor variere.

Klimakalkulatoren

Målet er at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren innen utgangen av 2025, og ha fått tilbud om klimarådgivning. Klimakalkulatoren er ikke perfekt, men en god start for klimaberegninger på eget bruk. Den er i klar for produksjonene melk, korn og gris. Øvrige produksjoner som grønt, fjørfe, sau og ammekyr lanseres i løpet av 2021. Aktivitet fra tilleggsnæringer og skog er ikke med. Kalkulatoren gir ei klimaberegning, men tar ikke hensyn til andre bærekraftmål.

Kalkulatoren bygger på gjennomsnittsverdier for utslipp, anbefalt fra IPCC. Det er en regnemodell som beskriver gårdsdrifta og med bondens samtykke får kalkulatoren tilgang på data via Landbrukets Dataflyt.

Det hentes data fra følgende kilder:

  • Jordsmonnsdata kombinert med nedbør, temperatur etc. – NIBIO
  • Produksjonsdata/driftsinformasjon husdyr – husdyrkontroller/effektivitetskontroller (Tine/Mimiro, Animalia, KLF, Nortura)
  • Produksjonsdata/driftsinformasjon plante – Skifteplan (inkl. skifteopplysninger/kartdata)
  • Avregningsdata – varemottakere
  • Fakturadata – fôrleverandører, leverandører av innsatsfaktorer
  • Produktdeklareringsdata – fôrleverandører, gjødselleverandører, andre leverandører
  • Dokumentasjon på CO2 utslipp ved produksjon av innsatsfaktorer - leverandører
  • Tilskuddsdata – Landbruksdirektoratet (kontroll, utvalg benchmarking)
  • Regnskapsdata (drivstoff, strøm, ) – Duett og Agro Økonomi / regnskapskontor / bonde
  • Registreringer fra bonden på f.eks gjødsellager og gjødslingsmetoder

Vurdering av aktuelle tiltak

Her er de åtte aktuelle satsingsområdene:

  • Utrulling av klimakalkulatoren
  • Bedre fôring, dyrehelse og avl
  • Fossilfri maskinpark
  • Fossilfri oppvarming
  • Bedre bruk av gjødsla og god agronomi
  • Bruk av husdyrgjødsla til industrielle biogassanlegg
  • Jorda som karbonlager
  • Ny klimateknologi revolusjonerer landbruket

Oppfølging og rådgiving

Det pågår kursing og utdanning av klimarådgivere i NLR og TINE. NLR utvikler også nye rådgivingstilbud innenfor klimasmart landbruk, for individuell oppfølging med klimaråd på gården og grupperådgiving. Blant anna lages ei Klimahåndbok som inneholder klimakort med enkle beskrivelse av aktuelle tiltak for ulike produksjoner og gårder. Tiltakene er basert på Landbrukets Klimaplan som viser hvordan et samla jordbruk gjennom de åtte satsingsområdene skal nå målet om å kutte klimagassutslipp, og øke opptaket av karbon i jord med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. NLR Agder tilbyr 12-15 medlemmer å bli med i to faggrupper som skal gå gjennom klimaberegningene på tre møter i vinter, der rådgiver er med. Det er gratis og førstemann til mølla!

Bruk av klimakalkulatoren kan gi bedre og mer effektiv rådgiving, og ei kompetanseheving i næringa. Aktuelle klimatiltak kan gi både agronomiske og økonomiske fordeler for bonden. I tillegg er det med å synliggjøre landbrukets klimainnsats overfor samfunnet.

Bondelaget opplyste om at det jobbes med å få inn et tilskudd til klimarådgivning i RMP fra søknadssesongen 2021. De har også en avtale med Gjensidiges bærekraftfond som gir støtte til klimarådgivning på gårdsnivå for medlemmer og kunder av Gjensidige.

NYTTIGE LENKER