I forbindelse med en forsøksserie «Forsøk med tidlig såing av vårkorn i søndre Østfold 1973 -1975» har Hans Stabbetorp, den gang ansatt ved NLH, omtalt frostskader i bygg. Våren 1974 var svært tørr og det ble sådd mye korn i Søndre-Østfold tidlig i april. En hadde temperaturer ned mot -7 °C ved jordoverflaten etter spiring og på utsatte steder var temperaturen enda lavere. Særlig var temperaturen lav i et belte gjennom Våler og Rakkestad.
Bygg var mest utsatt av kornartene, og det så ut som om 6-radsbygget var mer skadet enn 2-radsbygget. Dypt sådd korn hadde mere skader enn korn med normal sådybde. Det ble forklart med at planter fra normal sådybde hadde mer robuste spirer og tykkere ytterhud. På to lokaliteter ble det observert at det var tydelig mindre frostskade i hjulsporene en mellom hjulsporene, og en forklarte det med bedre varmeledning fra undegrunnen i hjulsporene.
I et omløpsforsøk på Øsaker ved Sarpsborg så en større skade i bygg etter langvarig eng, dvs. områder med lavt innhold av lettløselig kalium. Planteanalyser viste forskjeller i kaliuminnhold mellom planter med stor og liten frostskade på 1,9 %-enheter.
Selv om frostskadene i 1974 til dels var sterke, var det bare bladene som ble skadd. Vekstpunktet som ligger litt under bakkenivå ble ikke ødelagt og nye blad ble raskt utviklet.
Om det samme vil skje i år avhenger nok av kondisjonen til plantene som er skadd. Hvor lang de var kommet i utvikling og dermed hvor mye næringstilgang plantene har og hvor godt rotsystem de har fått etablert.
Meldinger fra NLH 1980, Vol.59 nr. 3
I en Canadisk studie (potteforsøk) fant man at vårhvete på tobladstadiet tålte frost noe bedre enn bygg, mens havren ble mer skadet enn bygget. Etter å ha blitt eksponert for en temperatur på -6 °C overlevde 95 % av vårhveteplantene, 57 % av byggplantene og 44 % av havreplantene.
