Høstvåronna for døra

Høstvåronna for døra

I denne spesialutgaven av kornnytt er det gitt ei kort innføring i dyrking av høstoljevekster. Skuronna er i ferd med å starte opp. Det betyr at noen får et kort vindu til såing av høstoljevekster. Høstraps bør i jorda før 15. august. For å så høstryps har en litt lengre tid på seg.

Langtidsvarslet er i skrivende stund godt og det bør være gode muligheter. Som vanlig er det ingen ulempe å sjå Trondheimsfjorden fra egna areal. I tillegg er det generelt lurt med ei svak helling i ei eller anna form for sørlig retning (sørøst/sør/sørvest).

Felleskjøpet Agri har litt begrensa tilgang av de sortene som er tilrådd, mens Norgesfôr hadde denne veka god tilgang av bl.a. Mercedes.

Høstoljevekster i Trøndelag – valg av sort og gjødsling

Det er helt forståelig at det ikke er mange som dyrker høstoljevekster i Trøndelag, men når mulighet gis er det artig å se de gule feltene!

Høstraps
Valget av sort er utrulig viktig for å lykkes med høstrapsen, ikke minst når vi befinner oss i Trøndelag. Det finnes flere bra sorter med høy avling på marked for høstraps. Det som er viktig er å tenke på at sorten skal passe inn i området en dyrker og med de forutsetninger som finnes. Flere av sortene passer bra lengre sør i landet, men ikke her i Trøndelag. Årsaken til dette er i hovedsak for at vinteren er tøff og våren sein, hvilket øker risikoen for at rapsen går ut.

For å redusere risikoen for utvintring kan en dverghybrid velges. Disse har normalt litt lavere avling, men har bedre overvintringsevne da plantens vekstpunkt sitter nærmer jordoverflata og er mindre utsatt for frostskader.

Høstrapsen bør såes mellom slutten av juli til 15. august i Trøndelag.

Forsøk
Merparten av forsøkene i høstraps har vært plassert i sør-delen av landet hvilket gjør det vanskelig å si for mye om overvintringsevnen i Trøndelag. Fra forsøk i 2017, 2018 og 2019 hadde sortene PR44D06, Mercedes, SY Alibaba, Compass og SY Florian en overvintringsprosent på i gjennomsnitt 95 %. Gjennomsnittet var 89 %.

De sorter som har fått høgst avling i forsøkene er DK Exstorm (409 kg/daa), DK Exception (407 kg/daa) og SY Florian (405 kg/daa).

Tabell 1. Gjennomsnittslig avling, overvintring, tusenfrøvekt og oljeinnhold. De sorter med best overvintring og høyst avling er markert.

I svenske forsøk omtales både PR44D06 og Explicit som sorter med svak strekningsvekst om høsten. Explicit har ligger høyst i avling (forsøk 2016-2020) i området Mälardalen, som er preget av innlandsklima. Derimot viste både SY Florian og Explicit dårligere overvintringsevene i et forsøk som ble sterkt preget av lave temperaturer, ned mot -17 grader og uten snødekke i 14-18 dager, under vinteren 2020/2021. Mercedes hadde god overvintringsevne i dette forsøk.

Sortsvalg høstraps i Trøndelag
Utefra de norske forsøkene og de svenske forsøkene ser det ut som at Mercedes er et godt alternativ i Trøndelag. SY Florian er og et godt alternativ hvis vi får et snødekke som beskytter. Dverghybridssorten PR44D06 har ikke fått høgst overvintring i forsøkene, men i praksis er erfaringen at den har en bedre overvintring enn de vanlige hybridsortene og absolutt et bra alternativ i Trøndelag.

Høstrybs
Høstrybsen ligger i gjennomsnitt 50 kg lavere i avling sammenlignet med høstraps, men fordelene er at høstrybsen kan sås opp til 10 dager seinere enn høstrapsen og at tresking skjer litt tidligere enn for høstrapsen. Høstrybsen har generelt en bedre overvintringsevne enn høstrapsen.

Høstrybsen bør ikke såes seinere enn 25 august i Trøndelag.

Sortsvalg høstrybs
Forsøksgrunnlaget for høstrybs er dårlig. Av høstrybs har linjesorten Arrivèe vært benyttet og er fortsatt i salg. Arrivèe har vært i forsøk i Estland og der gitt en avling på 325 kg/daa med god overvintring, men det har ikke vært prøvd under norske forhold i forsøk, kun i praksis.

Gjødsling høstoljevekster
Høstoljevekster svarer godt på gjødsling om høsten og krever god tilgang på næringsstoffer. Det savnes gode norske forsøk på gjødsling til høstraps, inntil vi har det vil vi benytte de svenske. I svenske forsøk har N-gjødsling om høsten opp til mellom 7 og 8 kg N/daa vært optimalt, men anbefalingene er 3-6 kg N/daa avhengig av forgrøde. Dersom korn er forgrøde, er anbefalinga å gjødsle med 6 kg N/daa. Juster +/- avhengig av avlingen på kornet og hvor mye gjødsel det fått. Dersom det blir sådd etter eng bør gjødslingsmengden økes noe, 1-2 kg N/daa mer. I tillegg til nitrogen bør høstrapsen om høsten også tilføres 1,5-2 kg P, 3-4 kg K og 1,5-2 kg S.

Høstrapsen får en bedre overvintring når relativt mye bor (B) og magnesium (Mg) tilføres. Av gjødsel som finnes på det norske markedet er NPK 18-3-15 den som kommer nærmes å matche en slik gjødsling, men vil mangle noe bor og magnesium.

Husdyrgjødsel er godt egnet som grunngjødsling før såing om høsten.

Til høstrybs kan gjødslingen reduseres noe sammenlignet med høstraps ettersom det såes litt seinere og har lavere avlingspotensial.